Bli med på kontinuerlig endring!
Verden haster framover. Her er det bare å hive seg med.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
«Hadde jeg stoppet å utvikle meg da jeg var ferdig utdannet, ville jeg fortsatt sendt brev på sirkulasjon til kollegaer i egne hullkonvolutter.»
Jo, eldre en blir, jo lettere er det å se at en aldri er i mål. Da jeg etter utallige år i det norske skolesystemet, kom i jobb og skulle bygge meg en framtid, trodde jeg at jeg var ferdig med å utdanne meg. Jeg hadde tross alt brukt 21 år med skolegang på å komme meg dit. 21 år, det måtte da være nok, tenkte jeg, men det var det ikke.
Det ble deretter kurs i både økonomi, prosjektledelse, markedsføring og mye, mye mer.
Nå sitter jeg her, snart 61 år gammel, og er ennå ikke ferdig utlært.
Annonse
Hadde jeg stoppet å utvikle meg da jeg var ferdig utdannet, ville jeg fortsatt sendt brev på sirkulasjon til kollegaer i en egen hullkonvolutt med navnene på alle medarbeiderne som skal se brevet skrevet på fronten. Da ville jeg ha haket av for mitt navn etter å ha lest det, og levet brevet i posthylla til den neste på lista så snart jeg har vært ferdig med å gå gjennom min egen post. Vedkommende ville da ha funnet sin hullkonvolutt i sin hylle da han eller hun kom til posthylla si neste dag.
Heldigvis lærte jeg meg EDB – elektronisk databehandling. Jeg lærte meg til og med litt programmering i DOS (operativsystemet). Det måtte vi kunne på den tida.
I dag er det langt enklere å navigere rundt på en datamaskin. Jeg har glemt det jeg kunne i DOS, og posthylla på arbeidsplassen er fjernet. Brevet som skulle sendes på sirkulasjon, sendes nå på e-post til alle på en gang, og de som ønsker det svarer i samme stund som posten mottas.
Mange sier at alt var bedre før. Det var det altså ikke. Jeg savner på ingen måte å pugge DOS-kommandoer eller å stå nederst på en sirkulasjonsliste og være den som sist fikk vite hva som stod i brevet.
Kunnskap er i stadig endring
Kunnskap er ferskvare og hvilken kunnskap vi har behov for er i stadig endring. Det eneste som er sikkert er at om vi slutter å utvikle oss, vil verden gå fra oss, for den slutter ikke. Samfunnet utenfor kontorvinduet vil fortsette stadig videre mot noe nytt som skal rasjonalisere og effektivisere oss.
Nå har vi til og med fått kunstig intelligens (KI). Noen er bekymret og advarer mot at den kan ta over styringen av jorda, mens andre omfavner den og bruker KI-programmer til blant annet å lage illustrasjoner, tekstsammendrag og gjenkjenne folk på bilder.
I Kondis bruker vi også KI til idedrodling, produksjon av illustrasjoner, og til tekstsammendrag. For en tid tilbake testet Bjørn Johannessen i Kondis for moro skyld hvordan Chat GPT kunne klare seg som frivillig medarbeider for Kondis under Oslo Maraton 2024. Etter løpet ba han Chat GPT lage en reportasje. Det som ble produsert var oppspinn fra ende til annen – rett og slett rein og skjær fantasi. Det eneste dette kunne brukes til, var som underholdning i redaksjonen. I tillegg ble det en kommentarsak som du kan lese her.
Ikke bare bra
Det er viktig at vi er åpne for å endre oss, tilegner oss ny kompetanse, og at vi tar den i bruk.
Vi må følge med og å se etter hva vi kan ha nytte og glede av med det nye. Samtidig må vi være obs på at noen endringer kan gi uheldige konsekvenser. Kanskje vil KI ta over jorda slik at vi blir underlagt roboter? Foreløpig er det ikke mye som tyder på det, men på den tida jeg var nyutdannet, trodde vi heller ikke at klovner kunne styre verden.
Litt sunn fornuft kan være bra, og det er ingen skam å være etternøler i noen sammenhenger. Det å være tidlig ute når noe nytt lanseres, kan også være en belastning for organisasjonens økonomi. Utvikling koster, og utviklingsprosjekter bør i hovedsak være en del av strategien og langtidsbudsjettene. Iallfall de store og krevende prosjektene.
Det er imidlertid ikke til hinder for at vi alle til enhver tid kan se etter hvordan vi kan gjøre ting litt bedre fra dag til dag. Jeg hadde en gang en sjef som mente vi skulle ha som mål å utvikle oss et par millimeter i positiv retning hver dag. Det mente han (og vi) var en god målsetning. Det virket ikke så mye den gangen, men det var før jeg begynte å jobbe innen idretten. For Therese Johaug ble iallfall millimeterne lange da hun måtte ta til takke med sølvmedalje på både 10- og 20-kilometeren under VM på ski i Trondheim.
Litt mer om Marianne Røhme
Marianne Røhme (60) er daglig leder i Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett og ansvarlig redaktør for bladet og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.
