Har fokuset på enkle og rekordraske løyper blitt for stort?
Det har kommet en del nye løp på løpskalenderen de siste to årene. Løp som byr på lynraske løyper hvor arrangøren nærmest lover bort personlige rekorder hvis du deltar. Er disse løpene gode tilskudd? Slår de ihjel de gode gamle og tradisjonelle løpene? Har jeg svaret på dette? Nei. Jeg bare tenker litt høyt jeg.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.
Forhåpentligvis er jeg snart fri for skader. Føttene svikter ganske så raskt hver gang jeg begynner å nærme meg trening med hastigheter opp mot ønsket konkurransefart. Men, en vakker dag har jeg kanskje klart å trene godt i 2-3 måneders tid og har føtter som sier «her nede er alt OK». Da skal jeg jammen sette meg ned ved PCen for å melde meg på en 10-kilometer eller en halvmaraton.
Men hva skal jeg velge? Skal jeg gå for et løp i en trasé som gir meg en skikkelig naturopplevelse på kjøpet. Et fjelløp kanskje. Eller Midnight Sun Marathon i Tromsø. Eller Nordmarka Skogsmaraton i skogsområdet som jeg er så glad i?
Eller skal jeg la naturopplevelsene ligge og heller fokusere på å løpe en skikkelig god tid? Jeg er jo rimelig gira på å bevise ovenfor meg sjøl at jeg kan løpe raskere som 45-åring enn jeg gjorde som 15-åring. Da må jeg jo heller velge et av de nye løpene som har sånne gepard-traséer. Snorrette gangveier over åkerlandskap, minimalt med svinger og kanskje til og med en slak nedoverbakke mot slutten, som akkurat er innenfor reglementet for å kunne sette rekord. Men er det noe gøy da?
Njei. «Gøy» er det vel kanskje ikke. Ikke der og da, men det er gøy å se rekordtiden svart på hvitt på papiret for resten av livet. Og det blir helt sikkert gøy å fortelle barnebarnet om hvor fort bestefar kunne løpe da han var 45 år. Kanskje barnebarnet spør: «Hvor var det du løp hen a bestefar?» Da spiller det jo liten rolle om svaret er «Jo det var i Nordmarka det ser du», eller om jeg sier «Det var på en potetgullfabrikk ved Glomma». Når jeg nevner det nå, så høres det siste nesten mest morsomt ut forresten.
Annonse
Meg selv etter løpetur på sti i Nordmarka. Natur i treningssammenheng gjør meg glad, selv om "glede" ikke er det dominerende i akkurat dette bildet.
En del mener nok at Perseløpet, Rekordløpet og hva de nå heter for noe alle sammen, slår litt i hjel andre løp som ikke kan friste med like lettløpte traséer. Men gjør de egentlig det? Er det ikke slik at de som stiller i disse løpene også gjerne stiller på andre typer løp i mer «tungløpte» løyper også? Ja, Kipchoge løp et maraton på en ganske usjarmerende formel 1-bane, men han stiller jo i de tradisjonelle løpene også. Og når vi først er inne på dette med maraton, så har det vel vært et ganske stort fokus på flate løyper i mange mange år. Det nye er vel at man i større grad har tatt dette ned til de kortere distansene også.
Egentlig vet jeg nok ikke helt hva jeg prøver å si her. Er jeg for eller mot rekordfokuset på løp? Må jeg i det hele tatt velge side? Jeg tenkte vel egentlig bare å lufte tankene etter å ha sett noen innlegg her og der i sosiale medier den siste tiden. Men jeg tror jeg konkluderer med at begge typer løp er velkomne. I hvert fall for min egen del. Hvis føttene vil, så melder jeg meg på begge deler. Både et løp der skogummien ligger svidd igjen etter meg på asfalten, og et hvor jeg kommer hjem med flått i håret. Ja takk begge deler. Så får man kanskje heller tenke at, jo flere løp som står på terminlista, jo flere anledninger har folk til å snøre på seg joggesko og komme seg i aktivitet.
Annonse
Hurra for natur. Hurra for rekorder. Hurra for mange løp på kalenderen. Hurra for mangfold. Hurra for arrangører som tar jobben. Hurra for folk som løper.
God sommer!
Tom-Arild Hansen (45) er journalist og redaksjonssekretær i Kondis. Han har en allsidig yrkesbakgrunn og er tidligere profesjonell danser. Han har medvirket i forestillinger ved de fleste av landets teater- og showscener, samt deltatt som proffdanser i "Skal vi danse" fire ganger. I Kondis brenner han blant annet for å produsere engasjerende videoinnhold. Han er mest glad i å løpe, men oppdaget for fire år siden også gledene ved å gå på rulleski.
style="margin: 0cm 0cm 8pt;">Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Annonse
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957
