I folkehelsens navn

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 2-2021.

Heldigvis er våren i Oslo godt i gang, så de siste søndagene har vært i solens tegn. Det gjør at det er enda lettere å komme seg ut – selv om det skal innrømmes at jeg faktisk bruker ganske lang tid på å snøre skoene og å komme meg ut.

Så også i dag. Kanskje brukte jeg til og med litt ekstra lang tid siden de skoene jeg ville bruke, stod nederst i skoeskehaugen. Så allerede der brukte jeg noen kalorier.

Treningsglede

Kondis skal stå for folkehelse og treningsglede. Min langtur burde også føles sånn – det er i hvert fall det jeg har i tankene når jeg til slutt er klar. Umiddelbart kjennes det ut som om treningsgleden er litt oppskrytt, men det kan nok i stor grad skyldes egne forventninger, tror jeg. For det skal innrømmes at jeg nok mer enn noen gang før tenker på alder som noe begrensende. Særlig når jeg ser hvor lenge siden det faktisk er, siden jeg så verden for første gang.

Og dette hemmer meg nok litt på de første kilometerne på dagens tur. Men det går seg til, ryggen blir litt ledigere, solen varmer gradvis mer, og på litt avstand ser jeg Kristine komme i motsatt retning. Og Kristine forbinder jeg med treningsglede, for hun er ofte med på Kondistreninga her i Oslo – og er alltid blid, uansett.

Selvsagt smiler hun idet vi passerer hverandre. Ingen har tid til å stoppe – vi er jo på trening, så det er helt ok. Det løsner ikke altså, men et smil gir alltid litt energi.

Jeg fortsetter på min vanlige runde og møter nå og da flere løpere – som også smiler. At de løper fra meg, får så være. Jeg juger hvis jeg sier at det er helt ok å bli fraløpt. Men her skal jeg huske på det med folkehelse og treningsglede – igjen. For jeg er ute og løper, og jeg treffer jo andre likesinnede.

En å gjemme seg bak

Noen av de jeg møter, har litt dårligere tid, det ser du både på stil og ansikt. De er liksom litt mer fokuserte. Kanskje skulle jeg også ha løpt litt fortere. Heldigvis har jeg en trener jeg kan gjemme meg bak når folk spør om fart.

Og jammen dukker plutselig treneren opp også. Han er faktisk eldre enn meg – og løper fortsatt som om han skulle være bare ca. 35 år. Og jeg tenker – når han danser fra meg – at løping ikke har noen alder.

Etter 26 km er jeg ferdig. Målgang skjer midt i Oslo sentrum i en varm sol. Jeg hviler på knærne noen sekunder før jeg smiler for meg selv: Nok en bra dag i folkehelsen og treningsgledens tegn er unnagjort.

Husk på de ordene når du selv løper, uansett om det er en bra tur eller ikke. Husk også at selv om du er sliten, så finnes det fortsatt veldig mange i Norge som ikke vet hva det vil si å være fysisk sliten. Sånn sett vil vi alltid vinne – uansett!

Tim Bennett
President i Kondis

Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957