Magisk natt mot dag – skibrev fra Nattvasan

Jeg var i opptrening etter en albuoperasjon, og det var en del år siden jeg hadde gått langt på ski. Tanken på å gå 90 kilometer på ski midt på natta hadde ikke engang streifet meg. Samtidig, hvilken fantastisk utfordring det måtte være! Vi meldte oss på. Takk for utfordringen, Gloria!

Fredag 28. februar klokka 11.45 satte vi nesa mot Sälen. Vi skulle starte klokka 20.00 og hadde en lang dag med tog og buss foran oss før selve løpet skulle starte. Målet var å sove på reisen. Det viste seg å ikke være så lett. Vi bekymret oss ikke for mye over manglende søvn og nøt en vakker solnedgang fra Vasaloppbussen fra Mora til Sälen. Været var på vår side. Vi gledet oss!

Klokka 19.55. Vi sto på startstreken. Det var helt mørkt. Ingen lys fra hodelyktene, ingen lys på stadion. En spesiell opplevelse. Med ett følte du deg bare enormt takknemlig som kunne stå på startstreken og bare være i stemningen.

Klokka 19.59. Hodelyktene ble slått på, speakeren telte ned og klokka 20.00 staket vi oss i gang ut i de mørke svenske skogene og lange myrene.

Dansen gjennom natten

Nattvasan er fristil. Jeg valgte skøyting. Det er vanskelig å beskrive opplevelsen av å danse gjennom natten. Det må oppleves. Jeg hadde på forhånd bestemt meg om å fokusere på teknikk og opplevelse selv om jeg vet at startnummer kan trigge konkurransegenet i meg. Det gjorde det ikke denne gangen. Jeg gikk med lav puls og nøt rytmen. Sugde til meg opplevelsen av å gli gjennom natten. Menneskene rundt meg som også var i samme modus. De lavmælte stemmene i natten.

I Nattvasan kan du velge mellom å gå individuelt eller å gå i par. Gloria og jeg valgte individuelt. Det innebar at vi også kunne oppleve å gå helt alene i deler av løypa. Jeg nøt stillheten. Den taktfaste rytmen av skiene som gled over snøen. Jeg kjente på en liten trøtthet da det bikket midnatt, et tegn på at den cirkadiske klokka tikket inn. Trøttheten gikk fort over. Kroppen var i bevegelsesmodus, og jeg visste det var lurt å være fokusert for å holde meg på beina. Det hadde fryst på og deler av løypa var isete.

Bål og musikk

Selv om vi gikk midt på svarteste natta, var det publikum langs løypa. De heiet og motiverte. Det var bål og musikk. Et fint livgivende avbrekk til stillheten. Jeg ble glad inni meg. Det er alltid hyggelig med publikum.

Arrangørene hadde også satt ut fakler i deler av løypa. Å danse gjennom fakkellyset var ekstra koselig. Stemningen var lun i mørket. Jeg glemte tiden – og bare nøt opplevelsen. Da vi kom til 45 kilometer, ropte en i gruppa jeg holdt følge med: «Vi er halvveis, nå kan vi telle nedover». Positiviteten spredte seg ut i mørket.

Det var flere bemannede matstasjoner. Jeg passet på å drikke og spise. Det var lurt. Selv om jeg ikke gikk så fort, var det tross alt 90 kilometer. Og være godt ernært gir en bedre opplevelse. I tillegg til sportsdrikke og vann kunne du få både blåbærsuppe og pannekaker. Luksus midt på natta. På den siste matstasjonen fikk jeg et motivasjonsrop: «Du ser pigg ut, nu er det bara 9 lette kilometer kvar!»

Jeg ropte «tusen takk» (og humret litt; 9 kilometer er ikke alltid lett når du har gått 81 kilometer i forkant). Det begynte dessuten å bli ganske løst i sporet, og padlingen var ikke like lekende lett.

Kirkeklokkene

De siste 9 kilometerne var likevel overraskende lette. Jeg husker Glorias setning; «Når du ser kyrkan, da er det straks mål». Jeg hørte kirkeklokkene og passerte målstreken litt over klokka 03.00.

I mål ventet varm fika, hyggelige mennesker og varmen fra små bål. Toget vårt gikk ikke før utpå morgenkvisten, så vi fikk tid til å nyte stemningen i målområdet. Det tikket også inn meldinger fra familien i Norge som hadde fulgt med på live-trackingen midt på natta. Så hyggelig med engasjement selv om en er på nattløp.

Det lysnet da vi gikk mot toget. Vi var trøtte og glade. Hendene var litt såre og vi var lett slitne i skuldrene, ellers var vi begge i fin form. Takk for oss Nattvasan. Du var rolig (på svensk)!

Vasaloppets vinteruke med tilbud til alle skiglade

Beretningen fra Nattvasan var et personlig øyeblikksbilde, og dette rennet er kun en liten del av alt som foregår i Vasaloppets vinteruke.

I årets vinteruke (20. februar til 1. mars) kunne du velge mellom mange forskjellige distanser både natt og dag, og du kunne velge parløp eller individuelt eller stille et stafettlag. Tjejvasan er et renn for damer, og det er et eget renn for ungdom og et eget for barn.

Det er med andre ord en allsidig og inkluderende vintersportsuke. Her er noe for alle som liker snø og ski. Det har ikke alltid vært slik. Vasaloppet har en lang historie, og vi må helt tilbake til 1521 for å finne den første som gikk traseen Sälen – Mora. Det var Gustav Erikssen, som er mer kjent under navnet Gustav Vasa. Gustav Vasa var ikke på en vanlig skitur som sikkert mange vet. Han flyktet fra den danske kongens soldater.

Det første Vasaloppet

Den første Vasalopppstarten var den 19. mars i 1922. Mannen bak det hele var Anders Pers som lanserte ideen om et Vasalopp i en artikkel i Västmanlands Läns Tidning. Etter litt debatt for eller imot Vasaloppet ble det bestemt at Vasaloppet skulle gjennomføres. Antall påmeldte var 139, og 119 skiløpere stilte til start. Ernst Alm fra Norsjø IF vant på tiden 7 timer, 32 minutter og 49 sekunder, 5 minutter foran Oskar Lindberg fra samme klubb.

Vasaloppet ble en suksess, og det har blitt arrangert hvert år bortsett fra 1932, 1934 og 1990. Antallet påmeldte har økt årlig. I år var det 15 800 påmeldte til selve Vasaloppet og ca. 57 000 totalt i hele Vasaloppets vinteruke. Det kan med rette kalles en real skifolkefest for alle.

Hvis vi ser bakover i tid, var ikke Vasaloppet for alle. Det var først i 1981 at kvinner fikk lov til å delta – selv om Margit Nordin faktisk stilte til start i 1923 og gikk på tiden 10.09.42 og ble sist i klassen. Den første offisielle dameklassen ble først innført i 1997, og denne ble vunnet av Sofia Lind på tiden 5.06.35. Det har vært en gledelig økning av antall damer som har stilt til start, og det har blitt mer og mer vanlig å finne en kvinne blant de 100 beste mennene. Astrid Øyre Slind har fortsatt rekorden for kvinner satt i 2022 med tiden 3.50.06. Rekorden for menn tilhører også en nordmann, Tord Asle Gjerdalen på 3.28.18 satt i 2021.

Blåbærsuppe og musikk

Det er mye som kan fortelles om Vasaloppet med dets lange historie, og det kan være vanskelig å plukke ut hva som bør nevnes. Jeg velger likevel suppe og musikk. Du kan ikke komme utenom den velkjente og velsmakende blåbærsuppen, Ekströms blåbärssoppasom har blitt servert siden 1958 for alle som deltar. Hver deltaker gjennom hele Vasaloppets vinteruke skal visstnok i gjennomsnitt drikke 0,56 liter blåbærsuppe. En god slant med antioksidanter per hode der – og veldig godt.

Så til musikken. Vasaloppet har sin egen sang, Vasaloppet hymn. Den varer i kun 44 sekunder, men er vel kjent for alle som har deltatt i Vasaloppet. Den setter stemningen.

Til slutt litt om årets Vasalopp som avsluttet den fantastiske vinteruken søndag 3. mars. Det hadde vært mildt i dagene før, og arrangørene måtte virkelig jobbe for å holde spor og snøforhold så gode som mulig, noe de klarte. Eliten hadde gode forhold selv om det nok ble noe løst for de mange tusen som kom bak i sporet.

Svenske seire

I Vasaloppet starter kvinner og menn sammen. Det dannet seg raskt en tetgruppe blant mennene og en blandet med kvinner og menn. Etter hvert ble Stina Nilsson, Team Ragde Charge, alene i teten blant kvinnene, en posisjon hun holdt helt til mål. Hun vant med den sterke tiden 3.54.00 og var 5 minutter og 11 sekunder foran nummer to Anikken Gjerde Alnes, Team Engcon og med Silje Øyre Slind, Team Aker Dæhlie på en tredjeplass.

På herresiden var ingen ting avgjort før på målstreken. Bare 18 år gamle Alvar Myhlback fra Lager 157 Ski team vant på tiden 3.28-45. Han var 1 sekund foran klubbkameraten Emil Persson, mens Max Novak, Team Aker Dæhlie ble nummer tre. Det skilte 12 sekund fra nummer en til nummer ti i herreklassen. Hard konkurranse om pallen som gikk til svenskene med nordmannen Johan Tjelle på fjerdeplass.

Til sist vil jeg bare si gratulerer til alle som har deltatt på Vasaloppets vinteruke og til arrangørene som har holdt spor og matstasjoner oppe døgnet rundt. Idrett og kultur. Et nydelig bidrag til bedre folkehelse.

Historiske fakta er hentet fra www.vasaloppet.se