2021 er over oss. Verden er fortsatt langt unna normalen – eller hva er egentlig normalt nå for tiden? I Oslo er det fortsatt ikke så mye som er lov med mindre du gjør det nesten alene. Sånn sett er det greit å kunne løpe. For løping er ofte den ensommes kamp mot kilometere i en viss fart.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Varmt,skyetvær.Jegtarutstyretmittutav
bilenogsettersammensykkelen.Påterras-
senestårturisteroginnbyggereogserpå.Ikke-
sykkelryttere.Tomhetenilivetderessjokkerer
meg.»
Sitatetovererhentetfradetlillemesterver-
ketavenbok,«Sykkelrytteren»avTimKrabbe.
Deteretsitatjegofteharibakhodetentenjeg
syklerellerløper.
Idag–todageretteråretsOsloMaraton–er
detlettåhadetibakhodet.Forvimennesker
ernoenraredyr!Selvhaddejeggledenavåstå
somløypevaktca.1kmførmålpå10kilomete-
ren.Dervardetveldigmyetrafikkavfolksom
skullepassere.
Detsomslomeg,eratdeflesteharabsolutt
ingenrespektforløperesomprøverågjøresitt
bestesamtidigsomdeerslitne.Ogjegtenker
medenganglittiretningavsitatet–atdeikke
hardenfjernesteanelseomhvasomskjer.For
jegtroroghåperatdersomhaddefolkvært
bortitreningogkonkurranser,såhaddede
respektertdesomløpenellerannendistanse
lørdag–ogventetdenlillestundendettar.Selv
politiethaddeenganskevanskeligjobbder,for
folkignorerteogsådem!
Ordinærfolkeskikk
Jegsierabsoluttikkeatviharenerettpågater
ogveier,menvanligordinærfolkeskikkskal
mankunneforventeuansett.Någikkdetbra
derjegstod,mendetskyldteslikemyevaktene
sininnsats,somdesompådødoglivskulle
passere.
Formegsomergenuintopptattavatvi
skalbevegeoss,erdetpåtrossavdetjeghar
skildrether,veldigmoroåståogsepå.Åse
folkiallealdreogiallestørrelserløpegjør
megveldigglad,ogjegkangjøredetitimevis.
Jegbeundreralledesomgårtilstartmeden
tingforøyet–nemligdetåkommesegtilmål.
Alleharikkelikestorkapasitetellerlikegode
forutsetninger,mendegirlikevelalt.Detkrever
ganskemyeguts.
Formegblirdetdaheltobligatoriskåståog
heiepåallesammenuansettfart.Dukanlese
ganskemyeutavenløpersansiktnårdustår
slikogheier.Lidelsenstårnoengangerhelti
stilmedgrimasenesomgjøres.Noenerogså
heltisinegenverdenogharnokganskemye
boblenderundtiegethode.Detgjørdethele
endamerfascinerendeåsepå.
Tilogmedfolkjegaldritroddejegvillese
løpe,dukkeropp.Gamlekompiser–kalldet
svirebrødre–somalltidharværtmeropptattav
heltandregreier,erstoltesomhanernårdeser
meg.Deterveldigkultåfåmedseg.
Gladiatorene
Løpingerenkeltoglikevelikkenoenenkel
øvelse.PoengeterjoåkommesegfraAtilB,og
stopperenopp,gårtidenfort.Jegharjovært
derselvnoenganger,atdetharstoppetopp,og
jegharmyeålæreavdesompåmangemåter
slåssenganskesåtøffkampderbak.Imine
øyneerdettedevirkeligegladiatorene,ogen
gladiatorskalenikkekimseav!
Såfårvisomerlittraskerehellergnåleover
mangelenpåegensuksesstilviblirgrønnei
trynet.Forminegendelvetjeginnerstinneati
forholdtilganskemyeannetsåerdetenbaga-
tellattidahelstskulleblittlittbedre.
Høstenharmangefineløpåbypå,såikke
leggdegnedforåhvilefremmotjulennå.
Holddetgåendeoghuskatdetåbliheietpå
ernoeviallesetterprispå,uansetthvilketider
viløperpå.Denlilleoppmerksomhetenharvi
alletidtil
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Denne kommentaren sto også i Kondis 1-2021
Men savnet etter å kunne løpe litt fort sammen med andre på Kondistreninga merkes godt. Likeså det at både treningssentre og ikke minst innebanen på Bislett fortsatt holder stengt.
Jeg er ikke desperat på fart – ennå. Trøsten får være at det fortsatt nok vil ta tid til løp igjen kan løpes som før. Men jeg har et håp om at Chamonix i juni kan bli stedet å løpe.
Ikke bare det fysiske
Det skrives mye om de fysiske konsekvensene ved at mange tilbud nå er stengt, særlig for de som trenger litt stimuli for å komme seg på trening. Det er jo ikke bare det fysiske aspektet ved det – det er nok like mye det psykiske som tærer. Samtidig har jeg en viss forståelse for at det må gjøres noen grep, men tenker at det må kunne finnes noen muligheter for en middelvei.
Konsekvensene av lockdowns er nok bra i forhold til smitte, ja, men definitivt noe helt annet for mange, og antakelig vil vi se det enda bedre når røyken en dag legger seg, og vi alle skal fungere som før. Det vil garantert være noen som trenger mer enn én dytt bak da, for å komme i gang igjen. Det gjelder like mye oss voksne som barna, tenker jeg.
Da er det sånn at vi må prøve å gjøre en innsats alle sammen – for å få med oss de som ikke helt klarer å komme seg opp av stolen. Så ha det litt i bakhodet. Tenk etter om det er noen rundt deg som nå sliter i så måte.
Rolig rundt Sognsvann
Vel nok Covid i denne omgang.
Jeg var ute og løp rundt Sognsvann her i Oslo i dag og hørte på podcasten til Jann Post og co. I dag var hovedpersonen evig unge Vera Nystad, den bitte lille damen som løper som bare det i en alder av 75 år. Etter å ha hørt henne snakke om løping, så ser jeg jo enda bedre hvor enkelt løping faktisk er – selv om flere av oss nok kompliserer det veldig.
Vera løper fordi det er gøy, og hun legger ikke inn fartsøkter, for det er ikke gøy! Det var fantastisk moro å høre på de enkle, men akk så riktige betraktningene hun hadde rundt det å løpe. Hvorfor hun løp, og hva hun faktisk har opplevd verden rundt. Enkelhet er ordet som slo meg mens jeg løp og hørte på henne.
Heldigvis har jeg truffet Vera flere ganger, og hun er alltid like blid og løper alltid like bra uten å gjøre så mye ut av det. Hun er en godt voksen dame, ja, men hvis jeg selv løper maraton når jeg er 75, og har det like fint som Vera har det, så er jeg også happy. Og derfor tenker jeg at det kan være lurt å høre litt på hva hun har å si.
For mye alvor
For fortsatt undres jeg på om vi ikke tar løpingen litt for mye på alvor. Jaget etter tider, med og uten karbonsko. Prestisjen i det å prestere. Jeg har også vært der altså, men har nok etter hvert sett meg selv i speilet og innsett at det viktigste er AT jeg løper!
Sånn sett var dagens runder rundt Sognsvann badet i kald vintersol helt innafor – og i Vera sin ånd.
Tim Bennett
President i Kondis
Tim Bennett (55) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.
Kondis trenger din støtte Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957
Det går an å gjøre løping enkelt, slik Vera Nystad gjør det, hevder Tim Bennett i denne kommentaren. (Foto: Martin Hauge Nilsen)
Løper fordi det er gøy – i Veras ånd
Skrevet av Tim BennettMen savnet etter å kunne løpe litt fort sammen med andre på Kondistreninga merkes godt. Likeså det at både treningssentre og ikke minst innebanen på Bislett fortsatt holder stengt.
Jeg er ikke desperat på fart – ennå. Trøsten får være at det fortsatt nok vil ta tid til løp igjen kan løpes som før. Men jeg har et håp om at Chamonix i juni kan bli stedet å løpe.
Ikke bare det fysiske
Det skrives mye om de fysiske konsekvensene ved at mange tilbud nå er stengt, særlig for de som trenger litt stimuli for å komme seg på trening. Det er jo ikke bare det fysiske aspektet ved det – det er nok like mye det psykiske som tærer. Samtidig har jeg en viss forståelse for at det må gjøres noen grep, men tenker at det må kunne finnes noen muligheter for en middelvei.
Konsekvensene av lockdowns er nok bra i forhold til smitte, ja, men definitivt noe helt annet for mange, og antakelig vil vi se det enda bedre når røyken en dag legger seg, og vi alle skal fungere som før. Det vil garantert være noen som trenger mer enn én dytt bak da, for å komme i gang igjen. Det gjelder like mye oss voksne som barna, tenker jeg.
Da er det sånn at vi må prøve å gjøre en innsats alle sammen – for å få med oss de som ikke helt klarer å komme seg opp av stolen. Så ha det litt i bakhodet. Tenk etter om det er noen rundt deg som nå sliter i så måte.
Rolig rundt Sognsvann
Vel nok Covid i denne omgang.
Jeg var ute og løp rundt Sognsvann her i Oslo i dag og hørte på podcasten til Jann Post og co. I dag var hovedpersonen evig unge Vera Nystad, den bitte lille damen som løper som bare det i en alder av 75 år. Etter å ha hørt henne snakke om løping, så ser jeg jo enda bedre hvor enkelt løping faktisk er – selv om flere av oss nok kompliserer det veldig.
Vera løper fordi det er gøy, og hun legger ikke inn fartsøkter, for det er ikke gøy! Det var fantastisk moro å høre på de enkle, men akk så riktige betraktningene hun hadde rundt det å løpe. Hvorfor hun løp, og hva hun faktisk har opplevd verden rundt. Enkelhet er ordet som slo meg mens jeg løp og hørte på henne.
Heldigvis har jeg truffet Vera flere ganger, og hun er alltid like blid og løper alltid like bra uten å gjøre så mye ut av det. Hun er en godt voksen dame, ja, men hvis jeg selv løper maraton når jeg er 75, og har det like fint som Vera har det, så er jeg også happy. Og derfor tenker jeg at det kan være lurt å høre litt på hva hun har å si.
For mye alvor
For fortsatt undres jeg på om vi ikke tar løpingen litt for mye på alvor. Jaget etter tider, med og uten karbonsko. Prestisjen i det å prestere. Jeg har også vært der altså, men har nok etter hvert sett meg selv i speilet og innsett at det viktigste er AT jeg løper!
Sånn sett var dagens runder rundt Sognsvann badet i kald vintersol helt innafor – og i Vera sin ånd.
Tim Bennett
President i Kondis
Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957
Del artikkelen
Siste kommentarer
Bedre å bli skadet av aktivitet enn av stillesitting
Ulike blomar i idrettshagen
Følelse av maratonfeber
Eg lærar aldri
Har deltakelsen i turrenn stagnert?
Når det går så det susar
600 kroner for å løpe 10 kilometer, men hvem får pengene?
Løpecoach Per Gunnar Alfheim får tilsvar på sin kritikk: – Biomekanikk er viktig, men ikke alt – og det har vi alltid visst