Amalie Sæten perset på 5 km med en litt for tidlig sluttspurt

På nyttårsaften var det en del norske løpere som avsluttet 2022 med svette fremfor raketter. Nyttårsløpet Cursa del Nassos er blitt en tradisjon for flere, og det store trekkplasteret for publikum var at olympiamester og verdensmester Jakob Ingebrigtsen skulle i aksjon. Arrangøren håpet optimistisk på en verdensrekord fra Jakob, men hovedpersonen selv avfeide alt snakk om en slik rekord.

Som Kondis tidligere har skrevet i reportasjen like etter løpet, så ble det ikke noe rekord. Det ble ikke engang løp på nevnte Ingebrigtsen. Han og bror Filip måtte kaste inn håndkledet på grunn av sykdom. Dette, med mer, kan du lese om i reportasjen vår.

Amalie Sæten med ny pers - til tross for tidlig sluttspurt

De fleste kjenner nok Sæten best fra kortere distanser som 800 meter og 1500 meter, hvor hun jo også er av de absolutt beste. Men i det siste har vi hatt gleden av å se henne feie gjennom lengre løyper også. Slik som Grimstadvatnet Rundt, Nydalsløpet og Hytteplanmila. Nyttårsaften var hun på plass i Barcelona for å prøve seg på 5 kilometeren Cursa del Nassos.

På forhånd hadde hun fortalt Kondis at formen kanskje ikke har vært helt på plass den siste tiden, men at hun allikevel siktet på en tid under 16 minutter. Det gikk med glans! Amalie Sæten sprintet i mål til en sjetteplass på 15.47.

Hva kan du si om dette resultatet Amalie?
- Totalt sett er jeg ganske fornøyd med løpet. Jeg tenker at man aldri kan være misfornøyd med en ny pers. Som tidligere nevnt til kondis var jeg litt usikker på formen, så jeg ble ekstra positiv da jeg fikk se at jeg kom i mål godt under 16 minutter. Jeg trenker uansett at jeg har fordel med å få løpt flere løp, og ikke minst få løpt en 5 kilometer maks i gode forhold sent på kvelden. Jeg har ofte løpt 5-kilometersløp tidlig på dagen, og jeg vet med meg selv at jeg presterer best på kveldstid. Dermed ble dette en optimal test, svarer Sæten.

Hun forteller videre at det er første gang hun har følt såpass god flyt på en 5-kilometer.
- Ådne Andersen var min hare og sørget for at vi løp jevnt. De første 3 km var det flere jenter som dro opp farten, så jeg la meg bare i den klyngen. Ettersom jeg er vant med alene-løp, syntes jeg det var litt ekstra luksus å ha flere rygger å følge. I samme klynge var for eksempel den gode 1500-meterløperen, Esther Guerrero, forteller hun.

Litt for tidlig sluttspurt

Det fløt godt for Amalie Sæten, til tross for at hun følte hun måtte jobbe litt mer da hun passerte tre og fire kilometer. Men fortsatt hadde hun en følelse av at det gikk veldig lett.

Kan du fortelle om spurten din?
- Jeg var jo veldig optimistisk da det gjenstod en kilometer. I enden av veien så jeg en stor vimpel og spurte Ådne «Er det mål jeg ser i enden der»? Han svarte ja, og fra det ene øyeblikket til det andre satte jeg i gang med en skikkelig 1500-meterspurt. Disse 400 meterne jeg spurtet for harde livet gikk det unna, og jeg kjente på jubel, glede og ikke minst mestring for at jeg fikk til en rask avlsutning. Men dessverre varte ikke dette gledesøyeblikket lenge. Da jeg nådde enden av veien og passerte den store «buen» jeg trodde var målgang, snudde jeg hodet til venstre og innså at jeg hadde ytterligere 400 meter igjen til mål, forteller Sæten.

Og da var vel kreftene brukt opp kanskje?
- Ja, da var jeg tappet for krefter. Jeg var helt tom og måtte karre meg til mål. Denne tabben kostet meg nok minst fire sekunder, noe som er litt irriterende å tenke på i etterkant. Det gikk irriterende sakte på slutten der. Splittene mine var vel cirka 3.09, 3.10, 3.14, 3.10 og 3.04. Skulle jeg løpt løpet på nytt hadde jeg nok ikke latt det gå såpass rolig på den tredje kilometeren, og jeg hadde i hvert fall ikke spurtet så tidlig, forklarer Sæten.

Hva kan du si om løypa?
- Den var rask med kun noen få svinger. Det var relativt lite vind også, men noe motvind fra 3-4 kilometer og ut. Mot slutten var det også spesielt god stemning rundt løypa, svarer hun.

Inn mot løpet var hun som nevnt usikker på formen. I november var hun på en treningsleir i Portugal, og opplevde at treningen gikk bedre og bedre der. Og den første uken etter hjemkomst løp hun enda bedre enn før hun dro på leir.

Hva var det som gjorde deg så usikker på formen?
- Litt av problemet mitt, og der usikkerheten kom fra, var nok at jeg ble frastjålet laktatmåleren min på den første intervalløkten jeg hadde i Portugal. Det, samt det at Olympiatoppen har skiftet ut alle tredemøllene sine med nye, var nok til å skape usikkerhet. Da de gamle møllene ble borte mistet jeg alle mine referanseøkter. Det høres kanskje litt sykt ut at det skal så lite til for å skape usikkerhet, men så firkantet kan jeg altså være. Det skal sies at Lactate pro2 som jeg bruker nå, og Scout som jeg tidligere brukte, ikke gir de samme svarene. Jeg har måttet justere litt. Likevel har jeg kjent på bra overskudd, holdt meg frisk, bank i bordet, og fått trent bra, forteller hun.

Fram mot løpet gjorde hun ikke så mye "Hokus pokus", som hun sier. Hun trente det som var planlagt, og fikk seg en god økt på selveste julaften.

- Da løp jeg 4 x 1000 meter med 2 minutters pause i 5 km-fart. Jeg måtte karre meg ut på den litt glatte hovedveien med pappa på sykkel. Det opplevdes nesten tyngre enn selve løpet. Null flyt og dermed ingen selvtilltigsboost det heller. Siste to dager hadde jeg nesten helt fri. Jeg jogget kun 30 minutter rolig og løp noen stigningsløp. Jeg kjente på bra med muskulært overskudd på løpsdagen.

Flere artikler
Karoline Bjerkeli Grøvdal nr. 3 og Henrik Ingebrigtsen nr. 8 i Barcelona
Jakob Ingebrigtsen: - Det blir ikke verdensrekord i Barcelona
Tre brødre Ingebrigtsen tenker å løpe 5 km i Nyttårsløpet i Barcelona
Karoline Bjerkeli Grøvdal sikter mot Europa-rekorden på 5 km nyttårsaften