Et nytt liv etter kreft – med tre treningsøkter i uka
En ny norsk studie viser at strukturert trening kan gi store helsegevinster selv mange år etter brystkreftbehandling. Etter fem måneder med tre ukentlige økter opplevde deltakerne økt livskvalitet, bedre søvn, mindre fatigue og en kropp som fungerte igjen.
En banebrytende studie fra prosjektet The Cause viser at tilpasset trening kan ha stor effekt – selv over ti år etter brystkreftbehandling. Etter fem måneder med målrettet trening rapporterte kvinnene økt livskvalitet, bedre søvn, mindre fatigue og økt fysisk kapasitet.
Trening som medisin – også lenge etter behandling
140 kvinner som hadde hatt brystkreft for 10–15 år siden deltok i den største randomiserte kontrollerte studien som er gjort på denne gruppen. Ingen av deltakerne trente regelmessig fra før, men ble satt i gang med et tilpasset treningsprogram tre ganger i uken – med personlig trener.
Resultatene overrasket forskerne:
– Dette viser at kroppen fortsatt bærer preg av kreftbehandlingen selv mange år etterpå. Samtidig ser vi at trening virkelig nytter, sier stipendiat Sara Hassing Johansen ved Norges idrettshøgskole.
Kvinnene i treningsgruppen fikk betydelige forbedringer i fysisk form og VO2maks, selv om økningen var noe lavere enn i referansegruppen bestående av kvinner uten kreft. Der økte oksygenopptaket med i snitt 2,6 ml/kg/min, mens brystkreftoverleverne økte med 1,2 ml/kg/min.
Annonse
– Det viktigste er ikke bare hvor mange milliliter oksygen man klarer å ta opp, men hvordan man har det med seg selv. Det å kunne gå på ski igjen, eller leke med barnebarna – det er store gevinster for disse kvinnene, sier Johansen.
Fra utmattelse til overskudd
Ved oppstart rapporterte 20 prosent av kvinnene at de var plaget av fatigue – en utmattelse som ikke går over med hvile. Dette er en kjent seinvirkning etter kreftbehandling. Men det var nettopp disse kvinnene som fikk størst utbytte av treningen.
Gjennom et strukturert opplegg med styrke og utholdenhet, tilpasset hver enkelt, opplevde mange å få en ny hverdag. Søvnen ble bedre, kroppsbildet mer positivt, og funksjonsnivået økte merkbart.
Slik trente de
Etter en tilvenningsperiode bestod treningsprogrammet av moderat til hard kondisjonstrening på tredemølle. Det er viktig å nevne at treningsprogrammet er utviklet for forskningsformål. Forskeren understreker viktigheten av kondisjonstrening kombinert med styrketrening for denne gruppen.
En typisk uke så slik ut:
- Mandag: 4 x 4 minutter intervalltrening (over 90 prosent av makspuls)
- Onsdag: Rolig langkjøring i 30–40 minutter (ca. 75 prosent av makspuls)
- Fredag: 4 x 8 minutter (85–90 prosent av makspuls)
I tillegg til en rekke fysiske tester svarte kvinnene på spørreskjema både før og etter treningsperioden. Kvinnene som hadde hatt brystkreft, lå i gjennomsnitt lavere enn den friske referansegruppen når det gjaldt hvor fornøyd de var med livet. Men noe hadde skjedd da de svarte på de samme spørsmålene fem måneder senere. Brystkreftgruppen viste nemlig en markant forbedring i både fatigue, livskvalitet, kroppsbilde, søvn og funksjon. Faktisk ble de til og med mer fornøyde med livet enn gruppen som aldri hadde hatt kreft.
Må inn som en del av behandlingsforløpet
Forskerne og interesseorganisasjoner som Aktiv mot Kreft mener funnene viser med all tydelighet at trening bør være en integrert del av kreftbehandling og -rehabilitering.
– Når legen henviser til MR på mandag, bør pasienten også få henvisning til en treningsfysiolog på onsdag, sier Johansen. Hun viser til at 24 sykehus i dag har Pusterommet, et treningssenter for kreftpasienter – men at dette ikke er et likeverdig tilbud for alle.
Trening fungerer – også for dem med langt sykdomsforløp
Førsteamanuensis Tormod Skogstad Nilsen ved NIH har forsket på trening og kreft i flere år, og understreker betydningen av slike funn:
– Kroppen fungerer annerledes etter kreftbehandling. Det kan ta tid før fremgangen kommer, men det kommer. Trening gir helsegevinster langt utover det fysiske – og det gjelder også mange år etter sykdom.
Slik ble kvinnene testet
Både før og etter de fem månedene med trening gjennomgikk kvinnene en rekke fysiske tester:
- Blodprøver
- Kroppssammensetning via DXA-skanning
- Ultralyd av hjertet
- Lungefunksjonstester
- Muskelbiopsi
- Kartlegging av aktivitetsnivå
- Kardiopulmonal belastningstest på tredemølle
I tillegg besvarte de en rekke spørreskjema om blant annet livsstil og helse, sykdommer og plager.
Konklusjon: Ja, det nytter!
Det er kanskje selvsagt at trening er viktig, men denne studien viser at det gjelder for langt flere enn man kanskje har trodd. Kvinner som har levd med seinvirkninger etter brystkreft i over et tiår, fikk økt fysisk kapasitet, mindre fatigue og høyere livskvalitet – etter bare fem måneder med strukturert trening.
Det er nok et sterkt argument for å gjøre trening til en naturlig del av kreftrehabilitering – og et bevis på at det aldri er for sent å begynne.
Kilder:
- Studien The Cause, gjennomført i samarbeid med Oslo universitetssykehus, finansiert av Aktiv mot Kreft og Kreftforeningen.
- NIH: Kreftoverlevar Monica trena i fem månader: Resultata er oppsiktsvekkande
