Feiring i København: Eremitageløbet for 50. gang med 133 norske deltakere

fKMed 667.662 fullførende blir det et gjennomsnitt på 13.358 løpere per år. Eremitageløbet var landets største løp i en mannsalder og er en viktig årsak til at danskene rundt 2015 trolig var verdens "mestløpende" nasjon, Det ble da beregnet at ca.1,3 million dansker jogget regelmessig og deltakelsen i løpene var formidabel med DHL-stafetten i København som det største arrangementet med rundt 120.000 deltakere i løpet av fem dager.

Eremitageløpet fikk et tak på 19.000 løpere i 1989. Det ble i første rekke gjort på grunn av de ca. 2000 hjortene som holder til i Dyrehaven, som ikke er en dyrehage, men en skog med masse vilt. Eremitagen var kongens jaktslott. Under Eremitageløbet blir viltet drevet bort fra løpstraséen, slik at dyrene ikke skal bli skremt i brunstperioden, som er på høsten.

I over 30 år var løpet fullsatt hvert eneste år, men fra 17489 løpere i mål i 2010 begynte det å gå litt nedover. Fra 2014 har deltakertallet falt fra 15536 til 8807 i 2017. I år ble det en gledelig økning på drøye 2500 deltakere til 11.352. Det er grunn til å tro at oppgangen skyldes nettopp jubileet. Når så mange dansker har hatt Eremitageløpet som en årlig tradisjon, så er det mange som har god grunn til å komme tilbake og være med på å feire. Det var også en fastastisk dag på alle vis og stor stemning under løpet.

Generelt har det vært litt nedgang i deltakertallene i danske mosjonsløp etter en topp i årene fram mot 2015. Med stadig flere nye løp og nye former for løp, er det blitt hard konkurranse om deltakerne. Eremitageløpet er svært tradisjonsbundet. Det går mange år mellom hver nyhet de lanserer, så det taper nok litt i konkurranse med nye og mer hippe løpstilbud,

Men hovedgrunnen til tilbakegangen for Eremitageløbet ligger i Copenhagen Half som ble startet opp i 2014 sammen med VM i halvmaraton. Det var riktignok en halvmaraton i september i København også før 2014 med omlag 8000 løpere i mål. Men med tett fokus på Copenhagen half i 2014 med over 27.000 løpere i mål, og det bare tre uker før Eremitageløpet, så fikk det konsekvenser for deltakelsen i Eremitageløbet.

For femte gang: Abdi Ulad, som kom fra Somalia til Danmark da han var 11 år, vant suverent i år igjen. Men det var så vidt han rakk årets løp på grunn av skaden han fikk under maratonløpet i EM i friidrett i sommer. (Foto: arrangør)

Menn - de tre beste

Norske deltakere - menn (74)

Vinnere med afrikansk bakgrunn: Sylvia Kiberenge (Medugu) kom fra Kenya til Danmark i 2012 og har giftet seg med en dansk friidrettsleder. Hun håper å kunne konkurrere for Danmark i OL i Tokyo, mens Abdi Ulad forlengst er danske statsborger. (Foto: arrangøren)

Kvinner - de tre beste

Norske deltakere - kvinner (59)

Alle resultater

Best fra Norge: Thomas Hetland fra Egersund ble beste norske i år som i fjor. Med 47.05 ble han nr. 44 i herreklassen. I år stilte også kona Lise Hetland opp og løp på gode 1.14.31. Det er rett rundt "nålekravet". En sølvnål blir tildelt den som er innenfor de 25 % beste i aldersklassen. (Foto: privat)

Mannskor? Du leter forgjeves om du prøver å finne en kvinne på dette bildet. Dette er 23 menn som alle deltok i det første Eremitageløbet i 1969 og har deltatt hvert eneste år siden. Det er med andre ord menn godt opp i pensjonistalder alle sammen. Det forteller en del om kjønnsfordelingen innen løping for snart 50 år siden. (Foto: arrangøren)

Historien om Eremitageløbet
Løpet ble dratt i gang av hjertelegen Peter Schnor i Københavns Idræts-Forening og OL-skiløberen Svend W. Carlsen fra Københavns Skiklub. De hadde deltatt i Vasaloppet og ønsket å starte et løp etter samme modell. De fikk med seg avisen BT, som gikk inn på arrangementssiden, og som har hatt avgjørende betydning for løpets suksess. Ikke minst avisens sportsjournalist, Peter Fredberg, som begynte i avisen i 1970 og har vært med i arrangementskomiteen siden 1972.

Det første løpet ble arrangert i 1969 med hele 2344 løpere i mål. Og antall løpere ble mangedoblet inn på 1970-tallet. Bildene fra New York Marathon i 1976, som gikk verden over med et imponerende startfelt, regnes som starten på joggebølgen som feiet over hele den vestlige verden på slutten av 70-tallet. Knappe 2000 var med i New York. Fem ganger så mange som deltok i Eremitageløbet samme året.

Da var vi allerede i gang i Norge. En delegasjon fra friidrettsforbundet og studentidretten hadde vært i Danmark og hentet impulser fra Eremitageløbet til oppstarten av Osloløpet på Ekeberg i 1974. På 80-tallet var også Sentrumsløpet på studietur til Dyrehaven og Eremitageløbet. Det medførte et samarbeid mellom Eremitageløbet, Göteborgsvarvet og Sentrumsløpet om "Det skandivaviske trekløver" som gjorde at langt over 1000 norske deltok i Eremitageløbet hvert år på 80-tallet.

Stifteren av Eremitageløbet, Peter Schnohr, var en av hovedmennene bak Østerbroundersøkelsen som startet i 1976 og omfattet 24.000 menn og kvinner,. Den dokumenterte at mannlige mosjonsløpere lever 6,2 år lenger og kvinnelige mosjonsløbere 5,6 år lenger end ikke-joggere. Dessuten forbedrer mosjonen livskvaliteten og mosjonister er mindre stresset i hverdagen enn innaktive mennesker.

Eremitageløbet har vært en kanal for informasjon om betydningen av trening for hjertet vårt. Sammen med Peter Fredberg og avisen BT har det vært drevet en form kampanjejournalistikk for å få folk til å løpe og selvsagt også trene for Eremitageløbet. Løpet er derfor på mange vis mosjonsløp med litt vekt på konkurranse. De to vinnerne får hver et sølvfat i premie. Ellers er det ingen premiering.

Vi siterer fra en artikkel på nettsiden til Eremitageløbet:
"Eremitageløbet er først og fremmest et motionsløb. Et løb, der motiverer til motion for sundhed og velvære. Men det er også et løb, der tiltrækker eliten. Mange af Danmarks største løbere gennem tiderne har kastet glans over festen. Henrik Jørgensen har løbsrekorden hos mændene med 38.40 fra 1987, mens 19-årige Anna Emilie Møller i 2016 satte rekord hos kvinderne med 43.45."

Det ble sagt at mange toppløpere heller ville vinne Eremitageløbet enn å bli dansk mester. Det er ikke riktig lenger. Søndagens to vinnere er i øyeblikket Danmarks to beste løpere. Men bak de to deltok ingen av Danmarks 20 beste løpere på 10 km i år verken for menn eller kvinner. Sylvia Kiberenge kunne ta årets løp som en rask treningstur, men med Frankfurt Maraton om tre uker som sesongens store mål, tok hun en treningstur også etter løpet.

Mot mål:Her er jaktslottet passert for andre gang og løperne har ikke så lang vei til mål. Løypa er delvis merket året rundt med km-merker hugget inn på fine steiner underveis. (Foto: arrangøren)

Med tanke på debattinnlegget i siste nummer av Kondis om at friidrettsforbundet har svært strenge grenser for hvor langt barn for lov til å løpe, tar vi med et sitat til:

"I årene 1969-72 var Eremitageløbet ”forbudt for børn”. Aldersgrænsen var 20 år. Fra 1973 til og med 1986 var den ti år, men fra 1987 har der ikke været nogen aldersgrænse. Den yngste Eremitageløber er fire år. Og den ældste 96."

Same procedure every year: Slik har starten sett ut under hver eneste utgave av Eremitageløpet siden midt på 1970-tallet. Dette er et løp som tar vare på tradisjonene og ikke gjør forandringer kun for å skape blest. (Foto: arrangøren)

Årets starter:Det er en ære å få starte Eremitageløbet. I år var denne æren tildelt tidenes beste friidrettsutøver i Danmark, Wilson Kipketer. (Foto: arrangøren)

Wilson Kipketer vant alt som kunne vinnes på 800 m på andre halvdel av 1990-tallet untatt i OL i Atlanta der Vebjørn Rodahl tok gull. Han fikk ikke lov til å stille for Danmark, som han hadde gjort året før under VM, og derfor ville han ikke delta. Han fortalte under Eremitageløpet at han har lagt seg i trening og skal løpe det 13,3 km lange løpet neste år. Det ryktes også at det planlegges en duell mellom Kipketer og Rodahl under Bislett Games neste år.

En flott tur i skogen: Dyrehaven kom i 2015 på Unescos verdensarvsliste. Gjennom 350 år er skogen vernet mot alle utbyggere som gjerne ville bygge på dette fantastiske friområdet. For rekordkåte nordmenn er det kanskje heller ikke det rette løpet. Det er tett i tett med løpere nesten hele veien, og vil du avansere i feltet, så må du ut i grøfta.På bildet er løperene på vei mot 10 km-passering. (Foto: arrangøren)

Livsstil:På venstre legg er jubileumslogoen på plass. Til høyre er det logoen for 45-års-jubileet som er tatovert. (Foto: arrangøren)