
Ingen eier løping
Det sies at løping er verdens enkleste idrett. Som Nike uttrykker det: «Just do it.» Jeg kan faktisk være enig i konseptet, og det er jo sånn det egentlig burde være.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 7-2021.
Men løping kan gjøres vanskelig. Bare det å ha sko til ethvert underlag kan være vanskelig nok, særlig når det finnes så mange forskjellige merker – med og uten karbon.
Jeg begynte med løping fordi det var enkelt. Jeg hadde én shorts, ett par sko og tenkte ikke noe over verken fart, pulssoner, frekvens eller noe annet. Jeg skulle bare løpe, og når løpeturen var over, så slapp jeg å gruble over alle de nevnte parameterne. Da var det hele enkelt, og det var ganske lett å løpe en ny tur noen dager senere.
Uten å se på klokka
Det er dager jeg ønsker at jeg kunne komme tilbake til dette utgangspunktet: å løpe uten å tenke på løping. Og det hender jeg prøver. Senest i dag løp jeg til jobb uten å se på klokka. Den ble startet og stoppet altså, men alt imellom handlet mer om eksistens på asfalt. At jeg på den samme løpeturen hørte en podcast om løping, er en annen historie.
Men essensen er at det å bare løpe, uten frykt for å ligge i krabbetempo, er helt ok. Den nevnte podcasten handlet forresten noe om akkurat det, som gjorde meg litt glad. For det betyr at jeg kan løpe i min fart med en slags velsignelse fra de som har enda mer peiling.
Masse støy
I min naivitet trodde jeg også at alt annet rundt løping var enkelt. Arrangere løp, måle løyper, lisens og faktisk hvem som eier løping.
Sannheten er at det er jo ikke sånn. Det er hele tiden masse støy rundt alle disse tingene, samtidig som alle påberoper seg å være for treningsglede og folkehelse og bruker andre oppbyggende, fine ord om dette.
Ingen eier løping. Løping ligger i mennesket det. Så vidt jeg har sett, så har det vært løpt siden tidenes morgen. Og mennesket har faktisk overlevd på grunn av løping. I hvert fall hvis jeg ser litt skrått på det – med tanke på å jakte på mat og ikke minst det å løpe for å unngå å bli spist opp!
Det er selvsagt ikke sånn i dag da – heldigvis. De ville dyrene finnes ikke i bygatene, og mat finnes i butikkene.
Ville dyr
I dag ligger faren for oss løpere på et litt annet nivå, og det hele går ut på å ta fra oss løpegleden. Og i den jungelen finnes det egentlig mange ville dyr.
Kondis vil fremme både folkehelse og treningsglede, og det er derfor jeg er i Kondis. Jeg vil at vi alle skal leve og løpe med samme sinn. Men sannheten er jo at i dag «sloss» jeg mer med alle som vil ta fra meg og Kondis den gleden.
Og igjen, litt naivt fra min side kanskje, jeg trodde alle var for treningsglede og folkehelse. Men et langt liv har fortalt meg at ord brukes – og kastes om hverandre.
Derfor vil jeg fortsatt kjempe for Kondis selv om jeg sluker noen kameler hele veien. Jeg kan for så vidt løpe fra det, men det krever høy fart. Jeg har ikke den farten lenger.
Så jeg får heller løpe mot noe, tenker jeg. Nemlig at løping er enkelt, kan drives av alle, på alle mulige nivåer, på alle mulige måter – og at vi selv kan velge vår løpevei.
Sånne medlemmer er det jeg vil ha i Kondis.
Tim Bennett
President i Kondis
Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957