Oslo til Galdhøpiggen på 104 timer og 39 minutter.

Johannes Rummelhoff løp 401 km fra Oslo til toppen av Jotunheimen på litt over fire døgn. Ferden gikk på kronglete sti gjennom mark, myr, snaufjell og høyfjell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Johannes Rummelhoff har laget en foreløpig oppsummering på bloggen "Stiløping i Oslo" som dere også kan lese nedenfor. Og her på kondis.no vil vi dele hele historien med dere når den er klar.

Søndag 29. juli klokken 10:47:34 nådde Johannes Rummelhoff, godt supportert underveis av et åtte mann sterkt crew - Galdhøpiggen. 104 timer 39 minutter og 44 sekunder tidligere startet han fra Operataket i Oslo.

Toppen er nådd! Foto: Audun Nystad Bugge

På veien satte han ny rekord, en FKT (Fastest Known Time), på Jotunheimstien med 83 timer og 54 minutter fra Oslo til Gjendesheim. Ferden gikk på kronglete sti gjennom mark, myr, snaufjell og høyfjell. Det kosta alt han hadde og mye mer.

- Nå er kropp og sinn tømt. Resten av turen vil beskrives og skildres når jeg har fått den på avstand, sier Rummelhoff.

Foto: Audun Nystad Bugge

Foto: Audun Nystad Bugge

Crew
Uten et dedikert crew ville det aldri vært mulig å løpe så fort. De jobbet døgnet rundt så jeg kunne fokusere på å løpe. Rekorden tilhører oss alle.

🏃‍♂️ Hans Kristian Smedsrød
🏃‍♂️ Patrick Stangbye
🏃‍♀️ Erika Wollner
🏃‍♂️ Tyler Jones
🏃‍♂️ Mads John
🏃‍♂️ Paul Ogler
🏃‍♂️ Audun Nystad Bugge
🏃‍♂️ Peter Dannevig

Rute
Ruta fulgte Jotunheimstien til Gjendesheim og gikk videre over fjellet til Glitterheim, ned til Spiterstulen og opp til toppen av Galdhøpiggen. Totalt 401 kilometer med 12 200 høydemeter.

Foto: Hans Kristian Smedsrød

Operaen i Oslo
🗓 25. juli 2018 kl. 02:07:50
⏱ 00:00:00

Gjendesheim
🗓 28. juli 2018 kl. 14:02:00
⏱ 83:54:10 (FKT Jotunheimstien)

Galdhøpiggen
🗓 29. juli 2018 kl. 10:47:34
⏱ 104:39:44

Dokumentasjon
⬇️ GPX fra SPOT GEN3
⬇️ GPX fra Garminklokke
⬇️ GPX fra Suuntoklokke

Det var turens harde fakta. Fortsettelse følger.
👊 Vi løpes

“For min egen del reiser jeg ikke for å komme noe sted, men for å vandre. Jeg reiser for reisens skyld. Hovedsaken er å være i bevegelse, kjenne tilværelsens savn og vanskeligheter på kroppen, klyve ned fra sivilisasjonens fjærmadrass, kjenne jordens granitt under føttene, bestrødd med knivskarp flint. Der vi går gjennom livet, alltid travle med ulike gjøremål, blir selv det minste frikvarter noe vi må anstrenge oss for. Å støtte en oppakning på en kløvsal mot en bitende kuling fra det iskalde nord er intet høyverdig oppdrag, men et oppdrag som opptar og beroliger sinnet. Når nåtiden er så fordringsfull, hvem kan vel bekymre seg for fremtiden?”