Sannheten kan være brutal

Denne kommentaren er tidligere publisert i Kondis 10-2019.

Sannheten kan være brutal

Sannheten kan være brutal
Årets siste leder er gjerne den hvor jeg skal summere opp det året som snart er over. Samtidig er veldig mange av dere allerede i gang med å planlegge neste år. Det er den tiden på året der en tenker på og kanskje reflekterer litt over hvordan 2019 har vært. For min egen del så er det ganske triste greier det som står i treningsdagboka ...

Og det med at etter sånn ca. sju feite år så kommer noen magre – det stemmer bra! Alt er jo moro når pila peker oppover og du er nesten uslåelig, i hvert fall i egne øyne. Sannheten er sånn sett noen ganger ganske brutal.

Kommet over sjokket
Heldigvis har jeg kommet meg over «sjokket» det er å finne ut at jeg i høyeste grad er ganske så menneskelig. Kanskje jeg til og med har hatt godt av det ? Og kanskje til og med noen av dere som leser dette, er en jeg sånn litt i skjul har vært «sur» på i løp i år. Fordi jeg har blitt slått. Det er veldig lett når alt går bra, og det å løpe blir som å fly hele tiden. Virkeligheten treffer nokså brutalt når du nesten ikke klarer å lette. Det er da det gjelder å finne tilbake til det som er basic: hvorfor du faktisk løper.

Jeg vet det nå – bedre enn noen gang. Jeg løper fordi løping er frihet. Og det å være fri burde sånn
sett bety at solen aldri går ned, og at mulighetene bare ligger der. Da kan man egentlig ikke se svart på saker og ting.

Litt rart det der altså, at løping som er så enkelt, kan gjøres veldig vanskelig. Det burde ikke være sånn, tenker jeg. Jeg vil at vi skal kunne løpe uten så mye tanker om Kondis, lisens, vekt – for mye, for lite – og andre mer eller mindre uvesentlige ting. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har tenkt på alt det jeg nevner her, på mine løpeturer i år. Kanskje er jeg naiv og tror at alt ordner seg bare jeg får tenkt meg om, men sannheten er nok ikke helt sånn.

Kjærlighetshistorie
Kondis er for meg en kjærlighetshistorie. Fordi Kondis står for det jeg mener er riktig, nemlig at vi skal begeistre – for å få enda flere i bevegelse, gjennom alle kondisjonsidretters mor: løping!

Gjennom mine år som president så har det hele tiden vært det jeg har ivret mest for. For fortsatt er det sånn at det finnes altfor mange som ikke beveger seg veldig mye ... AS Norge er ganske lite, og når forholdene er små, kommer alt som skjer, litt nærmere. Konkurransen for oss i Kondis blir større, og vi må hele tiden følge med i timen. Personlig er jeg veldig fornøyd med hvordan både nettsiden og bladet har utviklet seg i 2019 – og satser på at det holder seg også neste år. Det er viktig at vi klarer å opprettholde kvaliteten. Så mitt mål er at Kondis
skal være en del av en løpers hverdag fortsatt – og at vi skal bidra til å begeistre
.
Ikke glem det basale
Verden blir ikke fantastisk mye bedre gjennom at vi løper, men din og min verden – sånn helt lokalt – blir det. Bare i dag så var det en lykkelig uvitende forståsegpåer som mente jeg burde passe på hjertet mitt da jeg passerte han løpende sånn halvfort. Han mente sikkert jeg både så og hørtes ut som om jeg var klar for hjertebehandling.

Han om det – mitt hjerte lever best når jeg får pustet litt. Så kjære løper: Glem det som ligger bak deg – titt fremover. Ha gjerne både ønsker og mål. Men ikke glem det helt basale da –
nemlig gleden over å kunne bevege seg.

GOD JUL og GODT NYTTÅR – vi sees til løping også i 2020!

President i Kondis
Tim Bennett