Artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 4 - 2020
Kondis begynner selvsagt også å merke at det er andre tider. Alt har jo stoppet opp, og det å løpe løp på ordentlig er nesten blitt noe man gjorde før i tiden! Og også der vil det nok ta tid, i hvert fall for de store løpene. Alt dette har ringvirkninger som vi foreløpig bare har sett starten på.
Økonomisk så er dette klart tøft, både for Kondis og ikke minst alle klubber og arrangører. Korona-situasjonen er liksom ikke det man har tatt høyde for.
Så i den forbindelse kan jeg bare takke alle dere som er medlemmer. Den støtten dere bidrar med, er per i dag veldig viktig for oss! Og vi gjør vårt beste for at det hele tiden lages fornuftige og bra saker ut ifra dagens verden uten løp.
Best med startnummer på brystet
Da er det også bra at det nå dukker opp virtuelle løp i alle mulige utgaver, som sørger for at folk i hvert fall får stagget konkurranselysten litt. Selv er jeg ikke så veldig ivrig på de virtuelle greiene, for det jeg savner mest, er miljøet med alle løpere samlet – og ikke minst mann-mot-mann-fightene der og da. Det er det som har gjort at jeg selv har løpt så mange løp opp gjennom årene. Ergo er jeg nok best med startnummer på brystet.
Men nå begynner det å bli så lenge siden siste kappestrid at jeg tipper det første «ordentlige» løpet som etter hvert kommer, vil gi meg både angst og høy puls allerede før start. Jeg håper uansett det blir muligheter til å delta i vanlige løp etter hvert.
De ca. to månedene som vi nå har hatt med såkalt lockdown, har kostet litt. Jeg trodde jeg var en sånn type som lett kunne sitte på hjemmekontor alene, dag ut og dag inn. Sannheten har vist seg å være noe annet, gitt. Og jeg innser nok at sosial omgang er noe som vi alle trenger. Min redning sånn sett har vært de daglige løpeturene. Det å kunne være ute, se sola og ikke minst andre mennesker – gjerne løpende med en god løpekompis – har vært nødvendig.
Reddende engel
Det eneste jeg ikke har likt, er de personene som ganske tydelig har vist sin frykt for meg som løper. Det har også blitt en og annen diskusjon som jeg nok ikke er stolt av, men jeg skjønner altså ikke hvorfor folk skal være redde for meg når jeg kommer løpende. Jeg hadde en sånn episode for 14 dager siden ved Sognsvann. Og litt demotivert fortsatte jeg å løpe rundt vannet etter å ha blitt tilsnakket ganske hardt.
Men rundt neste sving, i motsatt retning, kom det en dame løpende som skrek: «Heia Kondis!»
Den damen reddet dagen min. Så hvis DU leser dette, så kom du som en løpende gave til presidenten, faktisk. Og vips så hadde jeg glemt episoden rett før!
Nesten som normalt
I går skulle også Holmenkollstafetten ha gått. Oslo hadde et nydelig løpevær, og det hadde nok blitt en fantastisk fin dag med mange løpende i Oslo. Jeg kan bare håpe at Holmenkollstafetten er tilbake tilnærmet som normalt til samme tid i 2021. Samtidig er det nesten merkelig å se at Oslo nærmest over natten ser normal ut igjen. For i går var det mange mennesker i byen da jeg løp gjennom den.
Samme tur for 14 dager siden var en ganske annen opplevelse, men det viser kanskje at det er omtrent det samme som skjer når folk reagerer på meg løpende, som når jeg reagerer på at det plutselig er masse folk ute samtidig.
Ta vare på deg selv og de rundt deg. Husk håndhygiene og ta hensyn – mens vi alle drømmer og venter på alle de løpene vi hele tiden gleder oss til!
Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.
Bli medlem og få mange medlemsfordeler!
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957
