Artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 4 - 2020
 

Kondis 7 • 2017
«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. På terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag – to dager etter årets Oslo Maraton – er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål på 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet – at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, så hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag – og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett på gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. Nå gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som på død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det på tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet – nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie på alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser – kall det
svirebrødre – som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å få med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som på mange måter
slåss en ganske så tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
Så får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen på egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet så er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, så ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet på
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Vignett-kondiskommentaren.jpgKondis begynner selvsagt også å merke at det er andre tider. Alt har jo stoppet opp, og det å løpe løp på ordentlig er nesten blitt noe man gjorde før i tiden!  Og også der vil det nok ta tid, i hvert fall for de store løpene. Alt dette har ringvirkninger som vi foreløpig bare har sett starten på.

Økonomisk så er dette klart tøft, både for Kondis og ikke minst alle klubber og arrangører. Korona-situasjonen er liksom ikke det man har tatt høyde for.

Så i den forbindelse kan jeg bare takke alle dere som er medlemmer. Den støtten dere bidrar med, er per i dag veldig viktig for oss! Og vi gjør vårt beste for at det hele tiden lages fornuftige og bra saker ut ifra dagens verden uten løp.

Best med startnummer på brystet

Da er det også bra at det nå dukker opp virtuelle løp i alle mulige utgaver, som sørger for at folk i hvert fall får stagget konkurranselysten litt. Selv er jeg ikke så veldig ivrig på de virtuelle greiene, for det jeg savner mest, er miljøet med alle løpere samlet – og ikke minst mann-mot-mann-fightene der og da. Det er det som har gjort at jeg selv har løpt så mange løp opp gjennom årene. Ergo er jeg nok best med startnummer på brystet.

Men nå begynner det å bli så lenge siden siste kappestrid at jeg tipper det første «ordentlige» løpet som etter hvert kommer, vil gi meg både angst og høy puls allerede før start. Jeg håper uansett det blir muligheter til å delta i vanlige løp etter hvert.

De ca. to månedene som vi nå har hatt med såkalt lockdown, har kostet litt. Jeg trodde jeg var en sånn type som lett kunne sitte på hjemmekontor alene, dag ut og dag inn. Sannheten har vist seg å være noe annet, gitt. Og jeg innser nok at sosial omgang er noe som vi alle trenger. Min redning sånn sett har vært de daglige løpeturene. Det å kunne være ute, se sola og ikke minst andre mennesker – gjerne løpende med en god løpekompis – har vært nødvendig.  

Reddende engel

Det eneste jeg ikke har likt, er de personene som ganske tydelig har vist sin frykt for meg som løper. Det har også blitt en og annen diskusjon som jeg nok ikke er stolt av, men jeg skjønner altså ikke hvorfor folk skal være redde for meg når jeg kommer løpende. Jeg hadde en sånn episode for 14 dager siden ved Sognsvann. Og litt demotivert fortsatte jeg å løpe rundt vannet etter å ha blitt tilsnakket ganske hardt.

Men rundt neste sving, i motsatt retning, kom det en dame løpende som skrek: «Heia Kondis!»

Den damen reddet dagen min. Så hvis DU leser dette, så kom du som en løpende gave til presidenten, faktisk. Og vips så hadde jeg glemt episoden rett før!

Nesten som normalt

I går skulle også Holmenkollstafetten ha gått. Oslo hadde et nydelig løpevær, og det hadde nok blitt en fantastisk fin dag med mange løpende i Oslo. Jeg kan bare håpe at Holmenkollstafetten er tilbake tilnærmet som normalt til samme tid i 2021. Samtidig er det nesten merkelig å se at Oslo nærmest over natten ser normal ut igjen. For i går var det mange mennesker i byen da jeg løp gjennom den.

Samme tur for 14 dager siden var en ganske annen opplevelse, men det viser kanskje at det er omtrent det samme som skjer når folk reagerer på meg løpende, som når jeg reagerer på at det plutselig er masse folk ute samtidig.

Ta vare på deg selv og de rundt deg. Husk håndhygiene og ta hensyn – mens vi alle drømmer og venter på alle de løpene vi hele tiden gleder oss til!
 

Tim Bennett (54) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.


Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957