Tenk på mennesket som en helhet

Saken stod også på trykk i Kondis nr. 5 - 2019

Ingrid Kristiansen har vunnet alle de store maratonløpene som New York, Chicago, Boston, Houston og London. Vinnertiden hennes i London Maraton 1985, på 2.21.06, stod som verdensrekord i 13 år. Hun er også den eneste som har vært innehaver av verdensrekorden på både 5000 m, 10 000 m, 15 km, halvmaraton og maraton samtidig. Persene hennes på 5000 m (14.37,33) og 10 000 m (30.13,74) er det selv i dag - over 30 år etter at de ble satt - svært få i verden som har oppnådd.

Selv trekke hun fram som høydepunkt da hun i 1986 i Stuttgart vant sitt første EM-gull på 10 000 m.
– Det var under dette løpet at bølgen startet på en friidrettsbane. Det var en helt fantastisk opplevelse. En god nummer to blant mine opplevelser var da jeg samme år satte verdensrekord på Bislett. Da tok jeg igjen alle mine konkurrenter med 1, 2 eller 3 runder, forteller hun.

Ingrid var på 1970-tallet også en god langrennsløper. Hun ble europamester i stafett for junior i 1974 og vant åtte NM-gull i stafett. Individuelt har hun to NM-sølv. I 1976 deltok hun i OL i Innsbruck og i 1978 i ski-VM i Lahti.

Kombinerte idrett og familieliv
Karrieren som idrettsutøver kombinerte Ingrid Kristiansen hele tiden med studier, jobb og et normalt familieliv med barn. Da hun i 1983 vant Houston Maraton, var hun gravid i tredje måned. Etter fødselen ble hun bedre enn noensinne tidligere. Sine beste år hadde hun i siste halvdel av 1980-tallet.

Nettopp dette å kombinere idrett og trening med et normalt liv, er også budskapet hennes om en helhetstanke som idrettsutøver og menneske.
– Et normalt familieliv er det mest konkurransedyktige livsstilsalternativet for personlig mangfold og vekst, skriver hun på sin egen nettside ingridkristiansen.com.

Etter å ha trent selv, med stor suksess, et helt liv, prøver Ingrid Kristiansen nå å hjelpe andre med treningsveiledning. Dette gjør hun blant annet gjennom å tilby PT-timer.

– Som trener av andre startet jeg litt i det små på slutten av 1990-tallet, men det er de siste 5-6 årene at jeg har begynt å trene ganske mange. Mest mosjonister, men etter hvert også mer aktive, unge løpere som ønsker å bli gode.

– Jeg liker å se hva jeg kan få andre til å prestere i min favorittidrett lange løp, der jeg selv oppnådde så mye. Med mer enn 50 års erfaring som løper selv, så håper jeg å kunne hjelpe unge utøvere som ønsker å få gode resultater, forklarer 63-åringen som fremdeles holder sin egen form godt vedlike også.

– Hva er dine beste minner fra trenerkarrieren?
– Nå har jeg ikke drevet på så lenge, men de beste minnene mine er når utøverne jeg trener er godt fornøyd med sine løp. Høydepunktet var da Tor Erik Nyquist og Hilde Hovdenak løp bra på 1990-tallet. De jeg jobber med nå har ikke fått de helt store resultatene enda, men det kommer seg. Jeg har derfor ikke hatt så mange høydepunkt enda, men regner med å få 3-4 mannlige løpere under 2.20 på maraton i løpet av et par år.

Gjør ting enkelt
Hovedbudskapet i treningsfilosofien til Ingrid Kristiansen er å gjøre ting enkelt og tenke på mennesket som en helhet.
– Helhetstenking er viktig. Trening og konkurranser er bare en liten del av livet. Man må passe på å få en god balanse mellom disse tingene. Intensitetskontroll er nok den viktigste faktoren i mitt treningsarbeid. Ingen utøvere er like, så derfor trengs individuell tilpassing.

– Hvem har du som trener lært mest av?
– Jeg har drevet med trening selv i mange år som utøver og har lært mye fra gamle trenere. De jeg lærte mest av var de «ufaglærte», som Ingrid Wigernæs, Idar Dahl og Alf Ellefsen. Alle disse trente meg da jeg var langrennsløper, fra jenteløper til norgestoppen. Dessuten har jeg lært masse av Johan Kaggestad som var min trener i friidretten. Jeg tror Johan og jeg lærte mye av hverandre. For å få gode utøvere er det ikke bare antall timer trent eller flest mulig intervalldrag som teller, men helheten i utøverens liv. Her er stikkordet individuell tilpassing.

– Er det treneren som gjør utøveren god eller utøveren som gjør treneren god?
– Jeg har erfaring fra meg selv som utøver at det optimale er at treneren lærer av utøveren og omvendt. Det er viktig at utøveren og treneren har god dialog og at det er god tillit mellom partene.

– Hvor viktig er talent kontra trening? Går det an å lage gull av gråstein?
– Det kommer helt an på hva man mener med talent. Jeg mener at det viktigste talentet er å tåle den treningen som må til for å bli god, være villig til å gjøre den jobben som skal til og ikke minst stå på å jobbe også i motgang, konkluderer Ingrid Kristiansen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Høydepunkt: På 1980-tallet var Ingrid Kristiansen blant verdens beste løpere. Hun satte fem verdensrekorder og tok fire VM-gull. Som karrierens største opplevelse trekker hun selv fram EM-gullet på 10 000 m i Stuttgart i 1986 hvor bølgen for første gang ble tatt på en friidrettsstadion. Her er hun imidlertid på hjemlige trakter i Sentrumsløpet 1994. (Foto: Kjell Vigestad)

Trenerens tanker om:
Intensitet kontra mengde
Det må være en god kombinasjon. Mengden må bygges gradvis opp over år. Det samme må intensitet. 80/20-regelen tror jeg på. Det vil si 80 prosent rolig og 20 prosent med mer intensiv trening.

Det er mange som lurer på hva jeg gjorde av trening da jeg var i verdenstoppen i lange løp på 1980-tallet. Her var det ikke noe hokuspokus, men langsiktig arbeid som gjaldt. Jeg startet opp med systematisk trening da jeg var 14-15 år og har etter den tid vært på to landslag (Norges kvinnelandslag i langrenn og landslaget i friidrett) og det har selvfølgelig motivert meg til trening og konkurranser i alle de årene jeg drev på med toppidrett. Når jeg er rundt og forteller historien om min trening, er det mange som ikke tror meg. De tror at jeg trente mye mer intensivt enn jeg faktisk gjorde. De siste 10-12 årene som aktiv idrettsutøver løp jeg ca. 8000 kilometer i året. Mer enn jeg kjørte bil. Det tok meg ca.15-20 år før kroppen min tålte slike treningsdoser, og det er det viktig å tenke på dersom en trener utøvere som ønsker å bli gode i utholdenhetsidretter. Langsiktig mål og jevn progresjon på både intensitet og mengde på treninga.

Treninga mi var fordelt slik:

• 67 % rolig langtur, aerobt
• 20 % middels hurtig langtur, aerobt
• 3,5 % fartslek, aerobt
• 3,5 % konkurranser, aerobt med innslag av anaerobt
• 3 % hurtig langtur, aerobt med innslag av anaerobt
• 2 % langintervall, aerobt
• 1 % kortintervall, aerobt

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Elev:Heidi Pharo er blant løperne Ingrid Kristiansen i dag er trener for. Her fra Sentrumsløpet hvor hun løp på 36.12 og kom på 6. plass i kvinneklassen. (Foto: Sylvain Cavatz)

Eksempel på treningsuke for en utøver Ingrid Kristiansen trener

UKE: A-uke

Du kan kjøre 4 doble treningsdager. Du kan legge de inn der det passer best for deg. Tror det er lurt å ta doble økter de dagene du har kvalitet.

UKE: B-uke (lettere treningsuke)

Det er viktig å ta en hviledag, men du kan kjøre doble økter de dagene du kjører kvalitet.

Om treneren
Ingrid Kristiansen
Født: 21. mars 1956
Bosted: Oslo
Yrke: Personlig trener
Klubb: IL i BUL
Idrett: Friidrett/løping
Utøvere jeg har trent tidligere:
Tor Erik Nyquist
Hilde Hovdenak
Utøvere jeg trener nå:
Paul Whittaker (engelsk)
Sondre Skjelvik
Espen Waage Skjeflo
Emil Sorsell
Sondre Kristiansen
Thor Kristian Øvergaard
Heidi Pharo
Astrid Brathaug Sørset
Hanne Mjøen Maridal
Andrea Fjellseth
Julie Aspesletten
Marte Flatlien
Cornelius Bjørk (o-løper)
Meritter egen idrettskarriere:
Har blant annet fire VM-gull og 25 NM-gull i friidrett
Personlige rekorder:
4.05,97 på 1500 m (1986)
8.34,10 på 3000 m (1986)
14.37,33 på 5000 m (1986)
30.13,74 10 000 m (1986)
1.06.40 på halvmaraton (1987)
2.21.06 på maraton (1985)
Høydepunkter trenerkarriere:
Da Tor Erik Nyquist og Hilde Hovdenak løp bra på 1990-tallet.