Ti år siden første gang

Ti år siden første gang

Jeg skrev min første leder i Kondis for ti år siden. Den gangen skrev jeg om hvem som på mange måter vekket min interesse for løping, på den harde måten. Og siden så har jeg alltid husket de løpeturene, for det er gode minner. Samtidig er jeg disse gutta evig takknemlig for at jeg kom inn i varmen. De var svært sjelden «snille» med meg når vi løp – jeg måtte løpe i deres fart eller finne meg i å bli fraløpt. Livet var hardt på den tiden altså, og jeg visste at hver eneste løpetur kom til å bli akkurat like tøff – hver gang!

Så egentlig er det rart at jeg faktisk savner gutta, miljøet, hardheten og alt ellers. Men de gjorde inntrykk, det er så enkelt.

Lot skoene snakke
Mange år er gått siden den gang, og de gutta er i dag «voksne». Jeg er ikke helt sikker på om alle er i live, men vet om flere som fortsatt er «still going». En av dem, Henrik, ble 76 her om dagen. Henrik var en av dem som bare krummet ryggen og løp. Jeg likte å løpe med han og lærte mye om det å la løpeskoene stå for snakkingen. Og i alle år etterpå så har jeg truffet han, og det har selvsagt vært like hyggelig hver gang. Det har det for øvrig vært hver gang jeg har møtt noen av de andre også.

Jeg har sagt mange ganger at løping skaper relasjoner, og noen av de relasjonene vil du for alltid dra med deg. Det er det som er det fine med å være aktiv, for du finner alltid likesinnede, som du i større eller mindre grad bygger relasjon med.

Sånn har det vært for meg alle de årene jeg har vært i Kondis også. Og det er det fortsatt. For stadig vekk dukker det opp nye løpere som jeg blir kjent med. Det er ikke sikkert at jeg gjør like mye inntrykk som det de gutta fra 80- og 90-tallet gjorde på meg, men det er ikke viktig heller. Det viktige er at jeg gjennom alle jeg møter, får litt inspirasjon selv. For det er alltid noen som har spennende tanker om løping og livet for øvrig, som jeg som snart eldre junior finner interessant.

Hver tur betyr mye
Per i dag så løper jeg mindre enn før, det har blitt en nødvendighet faktisk. Litt fordi jeg nok kjørte det med å løpe ganske langt uten å tenke konsekvenser. Det gjør at jeg på mange måter savner løpingen mer enn før, noe som igjen betyr at hver enkelt løpetur jeg gjør, betyr mer for meg. Det går absolutt ikke like fort lenger heller, men jeg kjenner at jeg trenger selve løpeturen mer enn jeg trenger farten.

Jeg trenger nok Kondis også. Kondis betyr ganske mye for meg. Et liv uten Kondis, både fysisk og psykisk, er liksom ikke noe særlig. Jeg har gjort endringen fysisk i forhold til ikke å gå lei av det å være i ok form. Og jeg kan love at jeg fortsatt vil være på jakt etter hvordan vi kan spre treningsglede og gleden ved å være en del av Kondis til alle som trenger det. Kondis ER livet, og jeg håper vi om noen år kan være dobbelt så mange i Kondisgjengen.

President i Kondis
Tim Bennett