I sommer skrev jeg en Kondiskommentar på flyet på vei hjem fra ferie. Nå er det snart jul og jeg sitter atter en gang på et fly og skriver. Denne gangen på vei til ferie. Noe må man jo fylle flytiden med, og skriving kan noen ganger være et fint tidsfordriv.
Skriver for skrivingens skyld
Det er mørkt rundt meg og folk sitter i flysetene og halvsover. "Offentlig" soving har derimot aldri jeg vært noe god på. Til tider kan det være utfordrende nok å sovne hjemme i egen seng. Har jeg i underbevisstheten kanskje et lite håp om at denne Kondiskommentaren dysser meg selv i søvn mens jeg skriver? "Jeg skriver for skrivingens egen skyld" og får se hvor det hele ender opp ...
Årets mål
Desember er for øvrig en fin tid å skrive på. Ikke bare fordi det er mørkt og kaldt ute - og mer tid gjerne blir brukt til inneaktiviteter enn tilfellet er om sommeren - men også fordi det er lange tradisjoner for å skrive i desember. Det kan være i form av å skrive brev til julenissen, oppsummere året som snart nærmer seg slutten, eller for å notere ned mål og ønsker for det året vi snart går inn i. Og de årlige nyttårsforsettene skrives kanskje ned på papir denne gangen i håp om at de dermed skal virke mer forpliktende og holde lenger enn til påske.
En jeg kjenner hadde for en del år siden et nyttårsforsett om å løp mindre. Men det forsettet røyk allerede på nyttårsaften da han befant seg langt inni skogen - løpende med hodelykt - mens han hørte nyttårsrakettene smelle i det fjerne da det nye året var et faktum.
Noen trener for treningens skyld. De har ikke nødvendivis noen målsetning med treningen annet enn at treningen har blitt en livsstil de liker.
Må øve mye
- Hva er dine beste tips for å klare å stå på hendene, var mitt spørsmål til ei jeg traff som nærmest danset rundt på hendene som om det skulle være føttene.
- Begynne når du er 8 år og øve mye, var svaret jeg fikk.
Om jeg skal følge det rådet for å nå mitt mål om å stå på hendene, så starter jeg nesten 40 år for seint. Alderen får jeg ikke gjort noe med, så jeg får heller konsentrere meg om det jeg kan: å øve mye. Som på så mange andre områder her i livet, finnes det sjelden noen snarveier eller "quickfix". Begynner man seint, tar det hele gjerne litt lenger tid.
Nå gjenstår det selvfølgelig å se om jeg klarer målet om å stå på hendene - eller om jeg gir opp hele prosjektet allerede før julegodtet selges til halv pris i butikkene og påskeharen banker på døra. Det viktigste er uansett å ha det gøy underveis, for da har forbrukt tid og energi uansett ikke vært bortkastet selv om målet aldri ble nådd.
Og med det passer det kanskje å avslutte som jeg innledet:
"For min del reiser jeg ikke for å komme noe sted, men for å reise. Jeg reiser for reisens egen skyld." - Robert Louis Stevenson
Ha en riktig god jul og et opplevelsesrikt nytt år.
