Min treningsverden:
Du er ikke gammel, du er bare lat!
Det er vanskelig å stå i dagens hverdagskaos av forventninger, forpliktelser og fristelser. Aldri før har vi fått mer impulser og inspirasjon fra mennesker som sier vi må gjøre som dem: tren best, spis riktig, bli vellykket og sterk! Og aldri før har vi fått flere passive underholdningskanaler som lokker oss til det motsatte.
Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5-2026
Underholdning er alltid tilgjengelig på TV-en i 4K, og vi skroller på sosiale medier på mobilen med målrettede algoritmer for å treffe akkurat våre interesser og behov. Vi vet vi burde trene, vi ser andre få det til, men vi lager oss unnskyldninger for at vi ikke får gjort det vi burde.
Er du en aldrende hverdagskriger med tusen forpliktelser og like mange unnskyldninger for hvorfor du ikke blir sprekere? Har du blitt for gammel til sånt, eller har du rett og slett bare blitt for lat?
Om artikkelforfatteren
Tor-Aanen Kallekleiv (f. 1983) har i år, som 42-åring, tatt NM-gull på 3000 m innendørs i M40 med 9.01. Han har i år også løpt 5 km gateløp på 15.40, og i fjor satte han norsk bestenotering på 63,3 km (1,5 maraton) med 4.00.12. Kallekleiv har vunnet alle de ti siste maratonene han har løpt. (Foto: Arne Dag Myking)
Målrettet innsats
Min påstand er at du kan bli like god som de yngre utøverne dersom du legger ned like mye målrettet treningsinnsats som dem. Og med flere baller i luften så er det den hverdagstreningen som gir best mulig effekt, som må prioriteres.
«The Four Burners Theory» (de fire kokeplatene-teorien) er en god metafor for hvordan vi fordeler tid og energi i livet. Forestill deg at livet ditt består av fire kokeplater: familie, venner, helse og arbeid. For å lykkes ekstraordinært på ett område må du ofte skru ned eller slå av en annen plate. For å oppnå en virkelig høy prestasjon på ett eller flere områder må du gjerne slå av to kokeplater.
Dette er med på å illustrere at tid, energi og oppmerksomhet er begrensede ressurser. Du kan ikke maksimere alt samtidig. Så hva skal du ta fra for å få tid til trening og god helse? Må du kanskje slå ting sammen?
Basert på mine hverdagslige utfordringer gjennom de siste ti årene med tre barn og fire-fem jobber, har jeg gjort meg noen erfaringer og refleksjoner, som har gitt et hundretalls topplasseringer i løp, triatlon og sykkelritt.
Løsningen er å prioritere riktig i hverdagen og å finne glede i å bygge en sunn kropp som fungerer, som presterer og som du er stolt av. Det handler om å finne balansen mellom kontinuitet, progresjon og treningsglede. Og så finnes det noen lure snarveier og prioriteringer å implementere.
Trening med mening
Transporttrening: Det er fullt mulig å løpe eller sykle til aktiviteter, jobb eller møter. Kanskje er det ikke helt optimalt å bli svett eller våt, men et tørt skift, en kattevask og en deodorant løser det meste.
Jeg har også hatt rutiner der jeg har syklet i forveien på bilferie. Pakk bilen klar, gi deg en times forsprang, og når familien tar deg igjen, så går sykkelen på taket, og du kjører resten av veien.
En annen mulighet er å jogge mens ungene sykler ved siden av til ulike aktiviteter. Da får man inn rutinen med at ungene kommer seg til trening for egen maskin, og seinere kan de komme seg dit på egen hånd.
Hverdagsrutiner for styrke, mobilitet og spenst: Mange gidder ikke å trene styrke fordi de heller vil se en fotballkamp eller serie på TV. Da kan man lage et belønningssystem for seg selv. En fotballkamp/episode koster x antall pushups, situps, tåhev og ulike mobilitetsøvelser. Dette er jo også noe som resten av familien kan være med på og som ellers viser at du er en god rollemodell som tar ansvar for helsen din.
Hink fem hopp per fot når du går opp trapper. Bli kvitt robotgressklipperen og gjør jobben selv. Hogg ved, gå hjem med handleposene, lek med ungene og flytt tunge ting når du har sjansen. Trening med mening!
Hverdagsrutiner for kosthold og søvn: Aktivitetsnivået ditt har stor påvirkning på behovet ditt for ulike næringsstoffer. Derfor er det naturlig å være disiplinert på matinntaket på treningsfrie dager, spesielt når det gjelder raske karbohydrater.
Det er derimot veldig viktig å fylle på nok ved moderat til høyt aktivitetsnivå, både før og etter trening. Kroppen øker forbruket av de fleste mineraler og proteiner ved økt aktivitet, men aller mest karbohydrater. Dermed har du et perfekt belønningssystem til deg selv om du er like glad i søtsaker og snacks som meg. Kaker, chips og sjokolade er kun tillatt på dager der man har fått trent. Alternativet er at kroppen har fulle glykogenlagre, men man tilfører likevel blodet store mengder sukker som insulinet må jobbe overtid for å motvirke og deretter lagre som fett.
Mange har også for dårlige rutiner med tanke på å få nok kvalitetssøvn. Det være seg seint koffeininntak og skjermbruk, store måltider om kvelden og andre faktorer som stress, alkohol og for få timer på puten. Dette er noe man kan se tydelig ved å følge med på sin HRV-status på klokken.
Treningskvalitet: Trening kan virke komplisert om man skal lytte til alle råd og tips for hva som gjør deg bedre. Tipsene kommer ofte fra noen som har et produkt de ønsker å selge, eller de er basert på forskning gjort på utrente eller toppidrettsutøvere. Ingen av delene vil nødvendigvis fungere like bra for deg. Basert på min erfaring kan jeg koke det ned til tre ting:
1. Intensitetsstyring. Man må få mest mulig tid i sone 3 opp mot LT2. Dette er intensiteten som skaper et høyt nok stress i systemene til at det fører til en adapsjon som gjør deg bedre. Jo hardere man trener, jo mer øker risikoen for skader og overbelastning, i tillegg til at man kan holde på kortere tid før man trenger hvile. Trener man roligere, skjer det ikke så mye på mitokondrie- og kapillærnivå til at man blir bedre.
2. Progresjon. Mange gidder ikke legge på flere kilometer på løpeturen og tar heller den samme runden i samme fart uke etter uke, og man holder intervalløktene på 4 x 4 minutter. Enten må du øke intensiteten eller varigheten på samme belastning for å få til en progresjon. Slik kan man bygge opp et volum som kroppen hele tiden må superkompensere for.
3. Kontinuitet. Du må finne vaner du trives med og som kropp og sinn kan håndtere over tid. Sener, bein og ledd bruker lengre tid på å tilpasse seg en økt belastning enn muskler og det kardiovaskulære, så økningen må skje gradvis over tid. Et tryggere valg kan være å gjøre som jeg har gjort, nemlig å bygge motoren ved å ta ned den mekaniske belastningen ved å legge inn sykling, ski, motbakker, svømming, terreng og hverdagskriging med trillebår og gressklipper.
Så kvitt deg med robotgressklipperen, kom deg ut på trampolinen, sykle til jobben og få orden på kosthold og søvn. Få inn tre solide terskeløkter i uken som kroppen tåler, og øk volumet gradvis.
Hadde det vært enkelt, så hadde alle klart å gjøre det. Det krever bare litt disiplin, gode hverdagsrutiner, aktiviteter som motiverer deg, noe som forplikter deg til å fortsette og å ha venner og familie med på laget.
