Sebastian Conrad Håkansson forteller om 17. mairaton-trippelen

Han løper langt, og han løper fort. Han er vel det man kan kalle "ekstremt seig". Mange husker sikkert at han imponerte med en helt fantastisk spurt på slutten av UltraBirken i 2019. Han hadde for så vidt seieren i lomma lenge før spurten, ettersom han var nesten ti minutter foran nestemann. Men, inn på oppløpet kom han samtidig med Weldu Negash Gebretsadik, som var i ferd med å avslutte sin halvmaraton. Spurten mellom Håkansson og Gebretsadik handlet defor kun om prestisje, og det var førstnevnte som var raskest - etter 60 kilometer i vann, gjørme og steikende sol!

Sebastian Conrad Håkansson med imponerende spurt i UltraBirken 2019. (Foto: Finn Olsen)

Oslo Maraton

Men Sebastian var kjent lenge før UltraBirken i 2019. Først og fremst hadde han utmerket seg lenge og stort i hinderløp, såkalte "Spartan Races". Men da han i 2015 knallet til med 2:28 på maratondistansen i Oslo Maraton, før han etterpå løp både halvmaraton og "10 for Grete" - og dermed vant den aller første Oslo-trippelen - Da plasserte han seg definitivt på kartet!

Sebastian under halvmaraton (del 2 av 3 i Trippelen) 2015. (Foto: Bjørn Johannessen)

73,5 km sololøp i anledning 17. mairaton

Nå er vi i 2021. Coronaen holder fortsatt sin klamme hånd over landet, og vi må stort sett finne oss i å løpe virtuelle løp. Så også Sebastian. Og med 17. mairaton som arrangeres i disse dager, fikk han en ny anledning til å gjennomføre Trippelen.

Vi tok en prat med ham, for å høre hans tanker rundt løpet.

- Bakgrunnen for at jeg valgte trippeldistansen var selvfølgelig 17.mairaton, men også for at formen ikke har vært helt på topp den siste tiden. Det har vært mye jobbing og lite overskudd i kvalitetsøktene. Tidligere har jeg respondert godt på en noe lengre langtur i kontrollert tempo, så håpet er at jeg skal gjøre det igjen nå.

Og hvordan gikk det underveis?
- Jeg synes det var småtungt tidlig i løpet, men hadde bestemt meg for å fullføre uansett og holdt egentlig planlagt fart, som var mellom 3:55 og 4:00 på kilometeren hele veien. Løpet ble gjort i Orkanger, med suveren support fra Sverre Solligård, klubbkompis i Svorkmo NOI, som både filmet, heiet og langet drikke og Maximgels underveis. På mine beste dager ville jeg nok klart meg nesten uten support, men denne gangen var det helt nødvendig for gjennomføringen. Så stor takk til Sverre!

73,5 kilometer er langt å løpe aleine!?
- Jeg vurderte faktisk å løpe enda lenger, men når formen ikke var helt på topp så holdt det med 73,5 km. Det er jeg glad for i etterkant da restitusjonstiden har vært ganske kort og jeg er tilbake i tilnærmet vanlig trening igjen idag.