Utforvinneren fra Golden Trail Championship tester ekstreme metoder for å bli best

Den 33 år gamle kvinnheringen som nå løper for BFG Bergen Løpeklubb er ikke redd for å sette seg høye mål og å legge inn en betydelig innsats for å nå dem. Anders Kjærevik startet med løping først for tre år siden, men har siden gjort det svært godt på mange forskjellige distanser, kanskje spesielt i fjellterreng.

Hakkende gal i utforbakkene

For tre uker siden vant han konkurransen som den beste utforløper i Golden Trail Championship på Azorene der hele verdenseliten var på plass. Dette er et krevende etappeløp over 5 dager og det er egne premier for «Downhill», «Sprint» og «Climb». Det var nok ikke tilfeldig at Anders tok prisen for nedoverløping, han mener nemlig selv at han er hakkende gal i utforbakkene:

– De fleste er vel enige om at jeg er noe for meg selv og ganske sprø. Men dette har vist seg å være ganske fordelaktig i nedoverbakker i terrenget. I løp som både gikk oppover og nedover oppdaget jeg plutselig at enkelte løpere stod stille. Det er nok denne egenskapen som gjør at jeg med en ellers middels cardio kan ta igjen forspranget til de beste og vinne.

Løping nedover i ulendt fjellterreng er det jo ikke alle løpere som er like begeistret for, men Anders Kjærevik har nok et naturtalent her:

– Mange har spurt meg hvordan jeg trener i utforbakkene. Sannheten er at jeg så og si ikke trener på det i det hele tatt utenom konkurranse. Å løpe i utforbakke slik som jeg gjør har stor risiko, og du må virkelig pushe fremover for å holde deg på beina.

– Dersom jeg skulle trene på dette, med 75 % innsats, ville jeg nok brukket både armer og bein ganske raskt. Istedenfor trener jeg mye på det jeg er svak på, det vil si den generelle kapasiteten og kondisjonen. Da vil jeg kunne løpe enda fortere nedover samtidig som jeg slipper å tape så mye på flatt og i bratt terreng.

Anders Kjærevik løp fra alle konkurrentene sine nedover bakkene i fjellene på Azorene. (Foto: Arrangør/ (c) PhilippReiter)

Golden Trail Championship ble en stor motivasjonsinnsprøyting for Anders:

– Det var den desidert største opplevelsen jeg har hatt innenfor løping.

Billetten til deltagelsen vant han i en segment-konkurranse på Strava i regi av Salomon og Stian Angermund Vik, som selv er en merittert fjelløper i internasjonal toppklasse og som tok en sterk 5. plass sammenlagt i dette løpet.

Anders forteller at han egentlig hadde svært lave forhåpninger til deltagelsen ettersom han hadde slitt med skader de to siste månedene og trente nesten bare alternativt de siste ukene før avreise.

– Til min overraskelse så hadde de et spesielt konsept der de kåret beste sprinter, klatrer og utforløper i en og samme konkurranse. På vei ned til Azorene foreslo Stian at jeg skulle prøve å vinne utfordelen sammenlagt. Jeg trodde nok at jeg var ganske god nedover, men at det skulle være så ille fatt med de andre hadde jeg aldri forestilt meg!

– Golden Trail Championship har utvilsomt gitt meg motivasjon til å satse videre. Jeg håper på å være god nok til å delta i serien til neste år.

Trenes av Jan Fjærestad

Anders Kjærevik trenes av løperlegenden Jan Fjærestad. Treneren kaller opplegget til Anders ekstremt, og mener at han ikke klarer å gjøre ting uten å overdrive. Anders innrømmer at det nok er mye sant i dette:

– Hodet vil ofte mye mer enn kroppen klarer å leve opp til. For å nevne noe så er jeg ekspert på å starte første kilometer i spurtfart, løpe alt for fort på trening og konkurrere alt for mye. Denne sesongen har jeg nærmere 40 konkurranser, alt fra 3000 meter til 53 km ultra. Det har jo etter forholdene gått bra, men ofte bare dager som har skilt et katastrofe- og et toppløp.

Det er derfor ikke uten grunn at Jan Fjærestad kaller sin elev for en løs kanon på dekk med maur i buksen. Dette er nettopp filosofien til Anders Kjærevik, han ønsker alltid å finne ut hva han kan bli flink til, for så å strekke det så langt som overhodet mulig. Men på dette området kan kanskje den rutinerte Jan Fjærestad tilføre viktig treningskunnskap:

– I motsetning til forretninger, så er det ikke alltid at mer innsats er nøkkelen til forbedring i trening. Treneren har lært meg mye omkring viktigheten av balanse i treningen for å oppnå fremgang. Jeg må bli flinkere til å lære kroppen å kjenne, disponere, bli fornuftig, prioritere og ta de rette valgene til rett tid. Heldigvis mener jeg at jeg har potensiale dersom jeg lærer meg å ta det litt piano og være litt mer tålmodig.

– Jeg setter veldig pris på samarbeidet med Jan og liker at han forteller meg direkte hvor skoen trykker. Dersom alt var bra, så var det heller ingenting å forbedre.

Skal trene 30 timer i uken

Når vi er inne på tema treningsekstremisme så legger Anders opp til en ganske fremoverlent off-season treningsplan. Han har hatt god effekt av å kjøre store mengder trening i kortere perioder. Fart byttes ut for at kroppen skal klare å ta opp treningen:

– Jan mener 25 timer i uken er nok, men jeg som alltid er optimist, ønsket 35 timer (som jeg har startet med). Så da tenker jeg at vi lander på 30 timer i snitt.

– Dette blir et idrettsmedisinsk eksperiment som skal vare hele vinteren. Det blir spennende å se hvordan kroppen responderer på dette opplegget. Jeg legger det meste av treningen i terrenget og noe på sykkel for å hindre belastningsskader. Med tanke på at jeg antagelig trenger like mye passiv restitusjon mellom øktene så sier det seg selv at det ikke blir tid til mye annet i denne perioden.

– Men dette er jeg innstilt på. Jeg tenker at når jeg har lagt så mye tid ned i dette prosjektet så kan jeg like godt kjøre løpet helt ut.

Løpeklubben betyr alt

I 2019 trente Anders Kjærevik veldig hardt uten å oppnå noe fremgang. Dette gikk ut over motivasjonen og viljen til å stå på videre. Men her var det vennskapet med en velkjent ultraløper i Bergensområdet som ble vendepunktet:

– Heldigvis ble jeg kjent med Bjørn Tore Taranger, en utrolig omtenksom kar som sprer veldig mye engasjement. Han inviterte meg til å bli med på neste fellestrening i Fana og introduserte meg for gjengen. Etter dette har jeg ikke sett meg tilbake. Både motivasjon og fremgang har kommet på løpende bånd. Det er et fantastisk godt miljø i Bergen Løpeklubb. Løpere i alle nivå og i alle distanser føler seg velkomne. Utøverne er utrolig imøtekommende og kule å være med.

(Bilde: Bjørn Tore Taranger er passasjer i helikopteret til Anders Kjærevik, her er de på vei til et løp på østlandet).

– Treningsleiren på Gran Canaria i år var utvilsomt et stort høydepunkt første året som medlem. Treneren Jan Fjærestad er også i en egen klasse når det gjelder å hjelpe utøverne til å nå målene sine. Uten klubben ville livet som idrettsutøver vært nitrist.

Anders Kjærevik verdsetter treningsfellesskapet i BFG Bergen Løpeklubb, her er de på treningsleir på Gran Canaria. (Foto: Jan Fjærestad)

Løpingen er det viktigste

Anders Kjærevik har økonomiutdannelse fra NHH og driver med forskjellige aktiviteter: han har en gård på Varaldsøy i Hardanger som hans mor driver når han ikke er der selv, han driver et eiendomsselskap og et aksjefond. I tillegg er han helikopterpilot. Men alt dette prøver han nå å få begrenset så mye at det blir hobbyer. Løpingen er nå det viktigste.

Det begynte med et veddemål

Det hele begynte i 2017 da Anders og en kamerat hadde trent bra over en periode. Det var på denne tiden populært å gi løpesko i premie. Optimist som alltid inngikk han en forpliktende avtale om ikke å kjøpe nye sko før han vant et par i en konkurranse.

– Dette var nok litt ambisiøst, for jeg måtte løpe ganske lenge uten å være i nærheten av å vinne noen sko. Det var så gale en periode at jeg var flau av å stille meg opp til start da skoene var mer filler enn skotøy. Heldigvis kom jeg i grevens tid på andreplass i Sleirsfjellet opp. Der vant jeg noen kroner og fikk tillatelse til å investere i nye terrengsko selv om jeg ikke hadde vunnet dem direkte. Om ikke kompisen hadde vært så grei, så hadde jeg nok måtte løpe barfot den dag i dag!

Tenker i 10-års bolker

Anders Kjærevik startet med løping først det året han fylte 30 år, i 2017. Før dette fokuserte han kun på jobb og forretninger, og det var svært lite idrett i livet.

– Jeg kom til et punkt der jeg begynte å reflektere over hvor jeg ville med dette. Mer er ikke alltid bedre. Jeg begynte også å merke at god helse ikke kommer av seg selv. Jeg har alltid likt å bevege meg i terrenget, og konkurranseinstinktet er veldig sterkt. Nå er de fleste jobbprosjektene byttet ut med treningsøkter.

– Det var en klok mann som sa at for å oppnå sitt fulle potensiale så måtte en trene 2 ganger om dagen, 365 dager i 10 år. Så nå har jeg bestemt meg for å finne ut hvor god jeg kan bli og satse fullt ut på det frem til jeg fyller 40 år. Da kommer jeg til å legge skoene på hyllen og har helt andre planer. Selv om fjellturer for helsen sin skyld alltid vil være en del av livet mitt så kommer jeg til å vie tiden til helt andre ting. Desto viktigere og riktigere er det å satse 100 % nå.

Selv om Anders har deltatt i både baneløp og lange fjelløp så er han klar på hvor han har sine styrker og svakheter:

– Jeg ser at jeg taper for mye i flatt terreng og spesielt på asfalt. Jo verre terreng jo større fordel har jeg i forhold til konkurrentene mine. Så å bli god på bane og gateløp er en fryktelig lang vei å gå for min del. Jeg synes det er gøy å delta på bane- og gateløp og kommer sikkert til å fortsette med det for moro skyld og for god trening. Men jeg vil nok i fremtiden satse på terreng- og fjelløp. Mulig jeg prøver meg på lengre ultraløp som UTMB og 100 miles om noen år. Jeg tror på å prøve mye forskjellig for å finne mine styrker og svakheter. I tillegg har jeg hørt rykter om at Salomon tenker på å arrangere rene utforløp. Hvis dette blir en realitet så vil jeg utvilsomt delta! Kanskje hjelm må introduseres i de verste bakkene?

De fleste kaller meg Ponny

– Hvis noen lurer på hvorfor jeg heter AndersPonny på sosiale medier og har hest på bilen så kommer det av at mellomnavnet mitt er Johnny. Det startet med at en (u)venninne på barneskolen kalte meg for andersponny. Dette kallenavnet har bare blitt hengende ved siden. Hadde jeg løpt like raskt som en hingst så skulle jeg være meget fornøyd. Jeg må bare trene litt mer….

Det var ikke alle løperne i Golden Trail Championship som smilte like pent til fotografen, midt i den gjørmete oppstigningen! (Foto: arrangøren / @jsaragossa)