Den store maratonopplevelsen i Aten

10.074 maratonløpere fullførte jubileumsløpet i Aten søndag. Det er nesten tre ganger så mange som i noen av de 27 tidligere utgavene av Athen Marathon.

I tillegg løp 5788 fem eller ti km. Det er også mye mer enn tidligere år. I tillegg ble det også nye rekorder i maratonløpet både for damer og herrer, men ikke nye løyperekorder. Et sterkt felt av kenyanere lå lenge godt foran Stefano Baldinis passeringstider da han satte løyperekorden under OL i 2004. Men i unnabakkene inn mot mål hadde de ingen sjanser mot Baldinis avslutning på ned mot 29.00 på de siste 10 kilometrene i 2004, og i mål var vinneren, Raymond Bett (bildet), 1.45 etter Baldinis løyperekord.

Det var rundt 13 grader og vindstille ved starten i Marathon, men en sol fra skyfri himmel bar bud om at det fort kom til å bli varmt. Og det ble ikke bare de lange stigningene fra 12 til 32 km som gjorde løpet mer krevende enn maratonløpet i Frankfurt samme dag, men også varmen. Men det kan ikke sammenlignes med OL i Aten i 2004 og forholdene under maratonløpet hvor Stefano Baldini satte løyperekorden. Da var det virkelig varmt.
De beste resultatene:

Menn:
1 Raymond BETT KEN 2:12:40
2 Jonathan KIPKORIR KEN 2:14:05
3 Edwin KIMUTAI KEN 2:15:21
4 Henryk SZOST KEN 2:15:28
5 R GARDZIELEWSKI POL 2:15:45
6 Francesco BONA ITA 2:16:49
7 Robert MWANGI KEN 2:17:04
8 Michal KAZMAREK POL 2:17:19

Overraskende vinner: Raymond Bett vant på 2.12.40. Han hadde bare 7. beste persen med 2.11.32 og 26-åringen var ikke regnet blant favorittene. Løpets toer, Jonathan Kipkorir, hadde 2.07.31 som pers og var den som kanskje skulle klare å slå løyperekorden til Stefano Baldini.

Kvinner:
1 Rasa DRAZDAUSKAITE LTU 2:31:06
2 Olga GLOK RUS 2:33:51
3 Svitlana STANKO UKR 2:38:59
4 Eri HAYAKAWA JPN 2:40:25
5 Kefala KONSTANTINA GRE 2:40:36
6 Irina MASHKANTSEVA RUS 2:41:04

Overraskende vinner:Rasa Drazdaukaite fra Lithauen var ikke blant de inviterte i eliteklassen. Hun deltok i VM for militære, som var innlagt i Athen Marathon, og løp fra alle favorittene. Hun hadde en skikkelig velkomstkomité til å holde "målsnøret". Vi ser maratonvinner av EM i Aten i 1982 og OL-vinner i 1988, Rosa Mota, til høyre og OL-vinner fra Beijing i 2008, Constantina Dita, til venstre.

Les også:
Athen Marathon 2010 - del 2: Voksne menn med tårer i øyekroken
Maratonflammen er tent
Viktige årstall i maratonhistorien

Norske resultater
76 norske løp maraton. Andreas Larsen var den eneste som løp under 3 timer. Marit Tronrud var beste jente med 3.23.33 i nettotid blant 24 norske kvinner som løp.

På 10 km var det sjefen i Midnight Sun Marathon, Nils Hætta, som var best av de norske med 40.58. Abel Anton fra Spania, som vant maraton i VM både i 1997 (i Aten) og 1999, var arrangørens gjest i Aten. Før løpet sa han at han trodde han ville kunne klare ca. 37-38 minutter. Da sa Nils Hætta til den spanske maratonmesteren at da skulle han holde følge. Slik gikk det ikke helt. Abel Anton løp på 37.25 og Nils ble drøye fire minutter etter. Kanskje det var maratonløpet i Amsterdam for fjorten dager siden som fortsatt sitter i beina? I alle fall ble han slått av kona der. Riktignok løp hun på gode 3.18, men man lar seg ikke slå av kona når man har pers på 2.44.

På 5 km holdt generalsekretær Kjetil Hildeskor og idrettssjef Ronny Nilsen følge underveis og løp på absolutt godkjente 23.46. Det vil si det er bra for en forhenværende spydkaster. Av Kjetil, som er forhenværende mellomdistanseløper, kunne vi kanskje ha ventet en litt bedre tid, Men kanskje han var hare for Ronny?

Korrigerte tider på maraton

Arrangøren har korrigert alle tider et stykke ut på dagen mandagen etter løpet slik at bruttotiden er nesten den samme som nettotiden. De som hadde brukt rundt 12 minutter fram til startstreken fikk også en bruttotid på noen få sekunder mer enn nettotiden. Men den reelle nettotiden er fortsatt den samme.

I resultatene nedenfor er dette korrigert for de som løp på ca. 4.05 og fortere. De øvrige står fortsatt med sine riktige bruttotider.

Norske maratontider:

Norske på 10 km:

Norske på 5 km:


Start i Marathon:Det er 15 minutter til starten går fra den lille byen Marathon 40 km fra Athen sentrum. Det er vindstille og temperaturen er ideelle 13 grader, men det er skyfri himmel og sola har alt begynt å varme skikkelig. Starten går kl. 09.00 dagen etter at klokka er skrudd en time tidligere for vintertid. Mange har dermed møtt en time for tidlig til bussene som kjører løperne til start, for påminningene på gresk TV er selvsagt helt gresk for og alle andre enn grekere.

I sju steiner: Vi merket ikke så mye til et Hellas i krise som vi skulle ha trodd under oppholdet i Athen utover at mange butikklokaler sto tomme og noen bygg var avsluttet halvveis i byggingen. Men her et par km fra starten i Marathon hadde tiden stått stille lenge. Pressebussen dro 15 minutter før start til 4 km og vi kunne studere landsbygda i Hellas i noen km. De siste 35 km av løypa var imidlertid stort sett var sammenhengende tettbygd.


Avstikker: Det store feltet med kanyanere i rekordfart har forlengst fått en stor luke til hovedfeltet etter 4 km idet løypa tar av fra hovedveien for en 2,2 km lang æresrunde rundt monumentet for de falne i slaget ved Marathon i år 490 før Kristus. Dermed blir løypå på 42.195 og ikke 40 km som den var under det første OL i Aten i 1896.

Stor latter:Publikum lo godt av hunden som hang på kenyanerne, og det hadde de grunn til. For den hadde, i likhet med nesten alle de kenyanske løperne, åpnet altfor hardt.

Etter 8 km:Tunga henger stadig lengre ut av munnen og nå har hunden mistet kontakten med ledergruppa. Men den fortsetter likevel målbevisst videre langs løypa. Men etter drøye 10 km ser jeg den lusker til sides for løypa, og jeg tenker at nå gir den seg.

Verdensmester: Rasa Drazdaukaite har etter 8 km allerede fått en stor ledelse i dameklassen. Det grønne startnummeret viser at hun konkurrerer i VM for militære, og det var hennes militære sjefer som beordret henne til Aten. Selv ville hun til Frankfurt for å sette en skikkelig pers i en rask løype. Men med en stor premiesjekk og en VM-tittel for militære så var hun likevel strålende fornøyd etterpå selv om det ikke ble ny pers.

29-åringen fra Litauen, som har 2.02 på 800 m fra 2003 som sitt beste friidrettsresultat, løp på 2.30.29 i Frankfurt i fjor. Nå ble det minuttet dårligere, men i en løype som er en god del langsommere enn i Frankfurt. Og hun slo tre løpere som hadde opp til fire minutter bedre pers enn henne.

Militær-VM: I god avstand til de 14 kenyanerne i tet kom en stor gruppe av løpere som deltok i militær-VM. De holdt en mer moderat fart, men likevel stor nok til at beste løper fikk 2.15.28 og sju løp under 2.20. En marokkaner var "dum" nok til å følge kenyanerne i 10 km og ble straffet hardt. Han kom inn på over 2.25. Etter 10 km var han 1.10 foran polske Henryk Szost som vant militær-VM. Halvveis var avstanden fortsatt den samme. I mål var han ti minutter etter. Slik er maraton. Et minutt for fort på første 10 km kan bli straffet med 10 minutter på andre halvpart.

Og av de 14 kenyarnene, var det bare tre som i mål var foran de beste i militær-VM. For kenyanerne er prinsippet "bære eller briste". Og denne gangen brast det for alle og for de fleste veldig mye. Fordi det er mye netto unnabakke i andre halvdel av løpet skal det normalt løpes med negativ split. Vinneren av militær-VM løp første halvdel på 1.08.24 og andre halvdel på 1.07.04. Mens løpets vinner, Raymond Bett, brukte minuttet mer på andre halvpart enn første i jakten på løyperekorden.

Fire gode fartsholdere:Det var hele fire fartsholdere for elitefeltet for herrer, men ingen for maratonturistene. Og det var sterke fartsholdere. Alle holdt til minst 23 km, og den beste helt til 32, og det til tross at de har flere ekstraoppgaver underveis. Dette er betalte oppgaver for toppløpere som de tar på seg når de selv ikke løper full maraton.

Vannutdeling: Fartsholderne øker litt tempoet før drikkestasjonene og tar med seg to vannflasker hver, skrur av korkene og sender flaskene rundt til de øvrige eliteløperne. Jeg la ikke merke til at de drakk noe annet enn vann.

Litt av hvert:Noen steder underveis i løypa er preget av forfall og lite vedlikehold mens det andre steder er flotte med statuer og beplantning. Og naturlig nok er det også en løper som pryder veien fra Marathon til Athen.

Maratonhistorie:Athen Marathon er full av maratonhistorie. Her etter 34 km ble det føyd et nytt kapittel til i 2004. En irsk prest løp ut i løypa og presset lederen av løpet, Lima Vanderlei fra Brasil, ut av løypa. Og før noen rakk å gripe inn, hadde brasilianeren tapt drøye 20 sekunder . Stefano Baldini, som lå som nr. 2, rakk nesten å ta igjen brasilianeren før han fikk fridd seg fra prestens grep og kunne fortsette mot mål. Baldini ble OL-mester og Lima Vanderlei ble nr. 3

Flere løpermonumenter: Her er en gigantisk løper, minst 10 meter høy i moderne stil, etter 41 km.

Passende hundefart: Denne hunden hadde bestemt seg for å fullføre hele maratonløpet. Vi har gransket bildene nøye, og det er den samme hunden med den hvite flekken på brystet som er på bildene tidligere i artikkelen. Men nå er det en dame fra Canada hunden henger på. Hun holder mer passende fart for en hund som skal løpe 42 km. I hvert fall mer passende fart for denne blandingsrasen. Dame og hund har bare 500 m igjen før de skal svinge inn på stadion på en tid rundt 5.45 timer, dvs. drøye 8 minutter per km. I starten gikk det i 3-blank-fart for hunden.

Inn på Panatinaikos Stadion: En magisk stemning møtte løperne idet de svingte inn på den olympiske marmorstadion fra 1896. På det meste var det over 20.000 tilskuere, og når disse etternølerne kommer inn er det fortsatt mange igjen på et stadion som tar 60.000 tilskuere.

Norsk jubileum: Blant 106 norske deltakere var det to som løp sin maraton nr. 100. Her er det Bjarne Danielsen som løper de siste fem metrene i jubileumsløpet sitt.

Les også:
Maratonflammen er tent
Viktige årstall i maratonhistorien