Fin miks av løping og langrenn gjennom vinteren

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 2–2023

Del 1: Min treningshverdag – av og med Astrid Brathaug Sørset

Fokuset i februar og mars er å bygge en god treningsbase. Treningen er rolig og kontrollert. Intervalldragene har en totallengde på ca. 8 km.

Min trener, Ingrid Kristiansen, mener også det kan være lurt å bryte opp treningen med et testløp eller en økt som går litt raskere enn vanlig. Dette er for å få noe annet enn den «vante» farten, samt at man får en liten indikasjon på hvordan formen er. Jeg synes disse øktene er litt ubehagelige da det gjerne er en god stund siden sist jeg var utenfor komfortsonen, pluss at beina ikke er helt vant med fart.

Likevel blir jeg stor sett overrasket over hvor bra det kan føles. Lengden vi kjører på disse øktene, er 5-8 km. Jeg tror også at noen av disse øktene vil gjøre meg bedre forberedt når det faktisk kommer en konkurranse. Da jeg har fått kjent på det ubehagelige også i vintermånedene.

Gode løpsforhold

Fordelen ved å bo på Fornebu er at det er gode løpeforhold hele året. Jeg liker å kalle Fornebu for et løpemekka. Det er flatt, mange løperunder, kyststier og sykkel- og gangveier hvor du slipper å tenke på biler. Jeg kan stort sett løpe på asfalt, eller godt brøytede gangveier selv om det er snø ved siden av. Likevel trekker jeg gjerne inn når jeg skal ha intervaller. Dette både fordi det kan være glatt ute, men også på grunn av skarp luft i lungene. Som mange andre som har trent mye ute i kulde, kan kald og skarp luft i kombinasjon med hardere trening, irritere lungene.

Vinteren kan føles lang for mange løpere. Siden det gjerne blir mye asfalt og mølle, foretrekker jeg å ta langturene på ski i marka. Faktisk har alle de klassiske søndagslangturene mine blitt lagt til marka med ski på beina i vinter. Da går jeg både klassisk og skøyting, og langturene på ski får en lengre varighet enn løpelangturene. De blir som oftest rundt tre timer, men jeg får ikke den samme dunkingen som ved løping.

Jeg tror at vinterens langrennsturer gjør meg rustet til en lang løpssesong, og jeg føler at jeg blir litt sterkere. For min del tror jeg at langrenn om vinteren vil gjøre meg til en bedre løper.

Ganske standard

Ellers tror jeg treningen jeg gjør, er ganske standard. Det er ikke noe avansert, og det er meningen at det skal være overkommelig i forhold til hverdagen ellers. De mest hektiske månedene i min jobb er januar og fram til påske. Det merker jeg godt, og det er derfor viktig at jeg tilpasser treningen.

I likhet med mange andre liker jeg ikke vike fra en plan, men de siste årene har jeg virkelig fått kjenne hvor smart det er å kunne gjøre det. Ved å klare kunststykket å lytte til kroppen tror jeg man kan hente mye. Jeg tror mye av nøkkelen til å bli bedre, ligger her – selv om det ikke er lett.

Rastløs under sykdom

Selv om det har blitt mange gode økter i banken, har det også blitt en uke med sykdom. Ikke annet enn en forkjølelse, men der og da føles det kjedelig.

Som mange andre blir jeg fort rastløs, og iveren etter å komme i gang igjen øker for hver dag. Heldigvis har jeg blitt mer fornuftig med årene. Begynner jeg å føle meg syk, så står jeg over en økt for å se hvordan kroppen føles dagen etter.

Her er Ingrid god å ha. Ofte kan jeg være usikker på om det er sykdom på vei, eller om jeg bare har «vondt i viljen». Ingrid er en god samtalepartner, og vi blir stort sett enige om at det ikke er noe i veien med viljen, og at en økt fra eller til ikke vil ha noen betydning for formen

Heldigvis er jeg svært sjelden syk. Dersom sykdommen først kommer, tar jeg det helt med ro noen dager. Har jeg feber, er det ingen trening. Har jeg vondt i halsen, trener jeg ikke før dette er over – og stort sett varer det bare et par dager. Når det har sluppet i halsen, men nesen er tett, kan jeg prøve meg på noen korte og rolige turer. Det er ingen hardøkter på programmet disse dagene.

Etter en uke pleier stort sett formen og være bra, og jeg tester meg gradvis frem. Det interessante er at jeg gjerne kan føle meg pigg på de første øktene, sannsynligvis fordi overskuddet er der. Dette burde vi tenke på oftere.

Gode råd

I langdistanseteamet får vi også gode råd fra Bjørn Steinar Nedrebø. Han er lege og jobber i tillegg som trener for flere løpere. Han er god å diskutere med når sykdommen er inntruffet. Ingrid pleier å si at Bjørn Steinar er en mann vi skal høre på. Han hjalp meg mye med da jeg hadde Covid-19, og med opptreningen i etterkant. Først etter at jeg var helt symptomfri fikk jeg prøve meg på å løpe. Her bygget vi gradvis opp med 20 minutter, 30 minutter og 40 minutter.

Jeg har blitt mer fornuftig og ser at hvile ikke er «farlig». Bjørn Steinar pleier å henvise til hvor lite form man faktisk mister på to uker uten trening. Det er egentlig ingenting. Selv om det føles tungt å komme i gang, kommer man gjerne fort inn i det. Hvile er ikke farlig. En ting er sikkert, og det er at hodet ofte vil mer enn kroppen, men det er lurt å være restriktiv ved sykdom. Og heldigvis får man erfaringer på veien. Er man usikker på om man burde stå over en økt, er jeg ikke i tvil lenger; stå over.

Innspill begge veier

Jeg har bygget opp et nært og godt forhold til Ingrid Kristiansen. Vi kommuniserer bra, og vi kommer med innspill begge veier. Forholdet som vi har bygget opp gjennom åtte år, har gjort meg trygg på det jeg gjør og hvorfor Ingrid setter opp et gitt program. Ingrid vet hva jeg foretrekker, hva jeg er god på, og hva jeg må bli bedre på. Hun utfordrer meg. Ingrid tar imot innspill, lytter og er åpen for diskusjon.

Ingrid vil at jeg skal kunne løpe så fort som jeg kan, ut ifra mine forutsetninger. Ingrid følger meg opp daglig, og jeg kan ringe når jeg er usikker på noe, eller bare vil fortelle om den gode økten jeg hadde. Det er få personer jeg både kan diskutere og le så mye med.

Vårens konkurranser

Så får vi se hva våren bringer. I midten av mars skal jeg prøve meg på sesongens første halvmaraton. Da går jeg rett fra vintertrening til konkurranse. De siste to ukene før halvmaratonløpet vil jeg derfor prøve å ha noen økter hvor jeg tar i litt mer. Da går jeg ned i antall drag, for eksempel 6 x 1000 m litt fortere enn i tradisjonell vintertrening.

I april tenker jeg å få med meg 10 km i Drammen, før Sentrumsløpet. Det er noe med å løpe de tradisjonelle løpene, som for eksempel Sentrumsløpet. I Sentrumsløpet er det alltid god stemning og så mange løpere som fyller Oslos gater. Da løper gjerne kollegaer, flere venner og familie.

Det å se løpegleden hos andre enn oss som løper mange konkurranser, er fantastisk. Det er gøy å høre om kollegaer som har perset, venner som var slitne, men fornøyde etterpå. Da skjønner man at løping gir mye til mange.

Astrid Brathaug Sørset

Alder: 32 år
Sivilstatus: Gift (med Jostein Olafsen Sørset)
Bosted: Fornebu, men er fra Grefsen/ Kjelsås
Jobb: Mellomleder i et konsern
Klubb: Tyrving IL (tidligere Kjelsås Langrenn)
Perser: 16.50 på 5 km, 34.28 på 10 km, 1.14.58 på halvmaraton og 2.43.39 på maraton
Mål: 33.50 på 10 km, 1.13.50 på halvmaraton og 2.38.50 på maraton
(Foto: privat)

En typisk treningsuke om vinteren

Mandag
Økt 1: Rolig løp 45-60 min
Økt 2: Rolig løp 45-60 min

Tirsdag:
Økt 1: Terskel 8 x 1000 m
Økt 2: Rolig løp 45 min

Onsdag
Rolig løp ca. 1 t 15 min

Torsdag
Økt 1: 8-10 km rask løping (30-35 min) kontrollert sammenhengende
Økt 2: Rolig løp 45 min

Fredag
Økt 1: Rolig løp 45-60 min
Økt 2: Rolig løp 45-60 min

Lørdag
Økt 1: 3 x 3 km
Økt 2: Rolig løp 45 min

Søndag
Langtur ski ca. 3 timer

I Oslos gater: Astrid Brathaug konkurrerer ganske ofte, og her ser vi henne under Oslo Maraton i fjor høst der hun ble nummer to på halvmaraton. (Foto: Samuel Hafsahl)