Fjellhamarstafetten fyller 70 år og feirer i medvind onsdag

Årets stafett kan bli de største på 2000-tallet. Det er påmeldt 77 lag som er 11 flere enn antall påmeldte lag i fjor.

70 år med stafetthistorie
I storhetstida på 80-tallet kom deltakerrekorden med 111 lag med 888 stafettløpere i Fjellhammerstafetten. Så begynte det å gå nedover og i 2001 var det 34 lag som deltok. Langsomt snudde den generelle nedgangen i deltakelsen i løp Norge og det ble noen flere lag også i stafetten med 38 lag i 2004. Men så gikk det nedover igjen til 24 lag i 2009 som det laveste tallet mens mange løp ellers blomstret og vokste. I en kommentar i Kondis-reportasjen fra Fjellhamarstafetten i 2010 ble det skrevet: "Foreløpig har ikke løpsbølgen ramma denne tradisjonsrike stafetten."

Det ble tatt grep med både ungdomsklasse og bedriftsklasse og resultatene begynte å vise seg med 43 lag i 2011. I 2012 ble løypa lagt om og det ble trafikkfrie veier å løpe på. Antall etapper ble redusert til 6. Siden har stafetten vokst raskt og fjor var det 65 lag som fullførte.

Krigen med idrettsstreik er over
Det er første året etter krigen og etter flere år med organisert idrettsstreik blomstrer idretten i Norge igjen. Fjellhammerstafetten er et ektefødd barn av etterkrigstida. Det er Fjellhammer IL som står bak. I 1949 er det så få lag som er påmeldt at stafetten blir avlyst, men det blir ikke slutten for Norges nå nest eldste gatestafett.

Som et av Norges første spesiallag for friidrett blir Lørenskog Friidrettslag stiftet høsten 1953 og de blir allerede i 1954 medarrangør av Fjellhamarstafetten og overtar etter hvert hele ansvaret.

De første årene er det lokale lag som vinner, men gradvis kommer det også lag langveis fra. Hokåsen IF fra Kongsvinger vinner tre ganger på rad på 50-tallet. Og HM Kongens garde vinner i 1958 og 1962.

Det blir også hjemmeseier til Lørenskog Friidrettslag sju ganger mellom 1956 og 1965. Det er nå gått 50 år siden siste seieren til arrangøren. Det snakkes om at det er på tide å vinne igjen, og årets lag er det beste klubben stiller med på lenge. Samtidig er ikke konkurrentene så sterke som på 70- og 80-tallet hvor nivået var veldig høyt.

IF Sturla vant gull
Den lokale storbedriften Fjellhamar Brug (I dag Icopal) satte på 70-tallet opp en flott pokal i sølv med en krans med løperfigurer i gull. Det laget som først nådde 25 poeng etter en poengtabell hvor en førsteplass ga 5 poeng, vant pokalen til odel og eie. I 1979 kunne IF Sturla ta med pokalen til Drammen.

Der fikk de taksert pokalen til en verdi av kr 30 000. Det tilsvarer en verdi på minst kr 150 000 i dag.

Men konkurransen var knallhard. Lillestrømklubben IF Minerva som var en storhet i norsk friidrett i mange år, tok sju seire mellom 1977 og 1991. Vi har funnet en lagoppstilling fra klubbens siste seier i 1991 hvor de blant annet slo et lag fra Kiev i Ukraina.

Her har vi tatt med persene som best passer til den etappen de løp:
Tor Øyvind Ødegaard 800 m: 1.45.42, Richard Sandberg 400 m: 47,61, Igor Kristensen 1500 m: 3.40.47, Atle Karlsen 1500 m: 3.40.38, Åsmund Bjørnstad 1500 m: 3.50.03, Kenneth Nielsen 400 m: 47.82, Kjell Sandgrind 800 m: 1.48.68 og Atle Lunn 400 m hekk: 51,32.

Det er ingen som løper i onsdagens stafett som har perser på dette nivået. Når Minervas "svake punkt" har 3.50.03 på 1500 m, så forteller det litt om hva som skulle til for å vinne i 1991.

Gular, som har vunnet Holmenkollstafetten mange ganger og tre år på rad fra 1987 til 1989, var på Lørenskog dette året for å ta vandrepokalen hjem til Bergen. De ble bare nr. 4.

Og om Minervas lag var sterkt, så var de ukrainske damene enda bedre. De satte en "uslålig" rekord med damer på laget som hadde pers på 800 m på 1.56 og 52.41 på 400 m. Rekorden ble også stående inntil stafetten fikk ny løype i 2012 med 6 istedenfor 8 etapper.

Flere svenske lag har også deltatt i Fjellhamarstafetten. Stockholmslaget Spårvägen vant i 1987 mens IF Göta fra Karlstad har vunnet fem ganger. Malmö AI som har vunnet Holmenkollstafetten sju ganger, klarte aldri å vinne Fjellhamarstafetten.

Gutteklubben Grei forsvarte mannsbastionene
Kvinner skulle være yndige og finne sin plass ved kjøkkenbenken. Det var opplest og vedtatt av sentrale personer i friidrettsforbundet og ikke minst i gutteklubben Tjalve. Det måtte være et forferdelig syn om damer skulle løpe lange løp. Så når damer prøvde å snike seg med i Holmenkollstafetten, så brukte arrangøren politiet til å stoppe dem og ta dem ut av stafetten. Og det så seint som seks år etter at det samme ble forsøkt i Boston Marathon.

Fjellhamarstafetten er derfor stolt av at de opprettet dameklasse "allerede" i 1974. Det var året før det ble dameklasse i Holmenkollstafetten og to år før det ble kvinnene fikk egen klasse i Birkebeinerrennet. Men da hadde Birkebeinerrennet allerede i noen år akseptert at kvinner deltok i rennet på linje med menn.

Ingrid Kristiansen og Grete Waitz deltok på 1500 m allerede i EM i Helsinki i 1971 som 15- og 17-åringer. Vi hadde forlengst jenter som kunne løpe lange etapper med stil både i Fjellhamarstafetten og Holmenkollstafetten, så vi sier heller: Fjellhamarstafetten var så vidt tidsnok ute med en dameklasse til å slippe unna forakten som gutteklubben Grei fortjent er blitt tildelt i historiebøkene.

Og siden har både Ingrid Kristiansen og Grete Waitz vært på Fjellhammer og løpt stafett. Det har også vår olympiske mester på 800 m, Vebjørn Rodahl.

Det er et paradoks at Norge med sine bakstreverske ledere innen friidretten på 70-tallet har fostret de første kvinnelige verdensrekordholderne både på 3000 m og 5000 m, som også ble kåret til tidenes beste langdistanseløpere for kvinner i år 2000.

Naturlig nok var det Tyrving som vant kvinneklassen i Fjellhamarstafetten i 1974 og de to neste årene. Det var de som sto fremst i kampen mot Tjalve om å få delta i Holmenkollstafetten. Totalt ble det sju seire for Tyrving, men det er SK Vidar som har vunnet flest ganger. På 42 stafetter med kvinneklasse har klubben vunnet hele 25 av dem. Og 20 av dem kom på rad fra 1995 til 2014.

Du finner alle vinnerlagene i Fjellhamarstafettengjennom tidenenederst i artikkelen.

Her kan dere lese om "kvinnekampen" på 1970-tallet:

PS: En takk til Kjell Jahrsengene som har bidratt med mange opplysninger om Fjellhamarstafettens historie.

20 strake seire: Vidars damelag vant dameklassen 20 ganger på rad fra 1995 til 2014 og har totalt 25 seire siden damene fikk slippe til i stafetten for første gang i 1974. Foto: Runar Gilberg

Gutte- og jenteklasser: Av årets 67 påmeldte lag er 25 gutte- og jentelag. De fikk sin egen stafett med fem litt kortere etapper for noen år siden. (Foto: Per Inge Østmoen)

Her kan du lese kondis.no-reportasjer fra Fjellhamarstafetten de siste 15 årene:
2015: Tjalve og BUL vant den 69. utgaven av Fjelhamarstafetten
2014: Vidar og BUL vant Fjellhamarstafetten
2013: Vidars 19. strake seier i Fjellhamarstafetten
2012: BUL og Vidar vant Fjellhamarstafetten
2011: Ull/Kisa og Vidar vant på Fjellhamar
2010: BUL og Vidar vant på Fjellhamar
2009: BUL- og Vidar-triumf i Fjellhamarstafetten
2008: BUL og Vidar vant Fjellhamarstafetten
2007: Lillehammer og Vidar vant Fjellhamarstafetten
2006: Vidar vant både kvinne- og herreklassen på Fjellhamar
2005: Gjesdal og Vidar til topps i Fjellhamarstafetten
2004: Vidar og Ås vant Fjellhamarstafetten 28. april
2003: Vidar best i Fjellhamarstafetten
2002: Ås IL imponerte på Fjellhamar
2001: Mye Vidar i Fjellhamarstafetten

Startliste per klasse med starttider

Fjellhamarstafetten for 70. gang onsdag 20. april 2016 - 76 påmeldte lag:

Alle vinnere i dame og herreklassen siden 1946