Fotsport i skiløypa. Og før det kommer hissige innlegg: dette bildet er tatt under NM i vintertriatlon der deltagerne hadde tillatelse til å både løpe og gå på ski i løypene. (Arkivfoto: Heming Leira)
Vinteren går mot slutten. Også i år har vi vært vitne til «konflikten» mellom skiløpere og turgåere.
Og om ikke lenge starter sykkelsesongen …
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det går ikke en vinter uten at det på facebook og i diverse diskusjonsforum og nettsider kommer oppildnete utspill om fotspor i skiløypa:
«Kan dere være så j..xxx greie å slutte å gå i skiløypa!»
«Finnes det en gruppe som heter # vi som liker å ødelegge for andre - eller - # vi som hater vinteren så mye at ingen andre heller skal få glede seg.»
Enkelte nettaviser stenger (klokelig nok) kommentarfeltet i saker som dette. De vet av erfaring hvor amper og ufin diskusjonen fort kan bli.
Jeg kan til tider la meg underholde av alle de mer eller mindre kreative utspillene og hvor oppildnet diskusjonene kan være over katastrofen «fotspor i skiløypa».
Men egentlig synes jeg det hele er mest trist og håpløst.
Felles målsetning
Gruppene med skiløpere og turgåere/løpere har tilnærmet identisk målsetning. Begge ønsker å drive fysisk aktivitet og få frisk luft ute i naturen. Det eneste som skiller dem er at den ene gruppa foretrekker å oppnå dette med ski på beina, mens den andre gruppa velger å bevege seg til fots - uten ski.
Ikke bare har de samme målsetning. Jeg vil tro de to gruppene i stor grad også overlapper hverandre. Skiløperne har sannsynligvis også mange turer på beina - i alle fall i sommerhalvåret. Og jeg ser heller ikke bort ifra at turgåerne og løperne kan finne fram skia innimellom også.
Disse to gruppene burde dermed ha alle mulige forutsetninger for å forstå hverandre. Jeg synes det da er ganske trist at de likevel klarer å irritere hverandre såpass mye at de må finne fram banneorda. De går til personangrep på hverandre - først og fremst verbalt, men det har også vært eksempler på fysiske konflikter ute i skisporet.
Det er nesten så det utarter seg til den rene «midtøsten-konflikten». Spesielt hvis disse "skiløypevandalene" i tillegg har med seg hund!
Som de sa i hippie-tiden: «Peace & love». Det finnes faktisk verre ting. For om litt er våren her. Da dukker syklistene opp langs veiene, og vi vet alle hva det fører til.
Syklistene har nemlig ikke «frisk luft og mosjon» som noen fellesnevner med bilistene …
Problemløser: Tromsø har vært en foregangskommune der konflikten er løst ved å anlegge ett spor for skiløpere og ett for gående/løpende. (Foto: Tromsø kommune)
– Det som er mye mer irriterende enn folk som gjør småfeil i skiløypa, er folk som irriterer seg over at folk gjør småfeil i skiløypa, ble det kommentert i en diskusjonstråd.
Bjørn Johannessen (46) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet har gitt en pers på 32.35 på mila.
Fotsport i skiløypa. Og før det kommer hissige innlegg: dette bildet er tatt under NM i vintertriatlon der deltagerne hadde tillatelse til å både løpe og gå på ski i løypene. (Arkivfoto: Heming Leira)
Fotspor i skiløypa
Skrevet av Bjørn JohannessenOg om ikke lenge starter sykkelsesongen …
Det går ikke en vinter uten at det på facebook og i diverse diskusjonsforum og nettsider kommer oppildnete utspill om fotspor i skiløypa:

«Kan dere være så j..xxx greie å slutte å gå i skiløypa!»
«Finnes det en gruppe som heter # vi som liker å ødelegge for andre - eller - # vi som hater vinteren så mye at ingen andre heller skal få glede seg.»
Enkelte nettaviser stenger (klokelig nok) kommentarfeltet i saker som dette. De vet av erfaring hvor amper og ufin diskusjonen fort kan bli.
Jeg kan til tider la meg underholde av alle de mer eller mindre kreative utspillene og hvor oppildnet diskusjonene kan være over katastrofen «fotspor i skiløypa».
Men egentlig synes jeg det hele er mest trist og håpløst.
Felles målsetning
Gruppene med skiløpere og turgåere/løpere har tilnærmet identisk målsetning. Begge ønsker å drive fysisk aktivitet og få frisk luft ute i naturen. Det eneste som skiller dem er at den ene gruppa foretrekker å oppnå dette med ski på beina, mens den andre gruppa velger å bevege seg til fots - uten ski.
Ikke bare har de samme målsetning. Jeg vil tro de to gruppene i stor grad også overlapper hverandre. Skiløperne har sannsynligvis også mange turer på beina - i alle fall i sommerhalvåret. Og jeg ser heller ikke bort ifra at turgåerne og løperne kan finne fram skia innimellom også.
Disse to gruppene burde dermed ha alle mulige forutsetninger for å forstå hverandre. Jeg synes det da er ganske trist at de likevel klarer å irritere hverandre såpass mye at de må finne fram banneorda. De går til personangrep på hverandre - først og fremst verbalt, men det har også vært eksempler på fysiske konflikter ute i skisporet.
Det er nesten så det utarter seg til den rene «midtøsten-konflikten». Spesielt hvis disse "skiløypevandalene" i tillegg har med seg hund!
Som de sa i hippie-tiden: «Peace & love». Det finnes faktisk verre ting. For om litt er våren her. Da dukker syklistene opp langs veiene, og vi vet alle hva det fører til.
Syklistene har nemlig ikke «frisk luft og mosjon» som noen fellesnevner med bilistene …
Problemløser: Tromsø har vært en foregangskommune der konflikten er løst ved å anlegge ett spor for skiløpere og ett for gående/løpende. (Foto: Tromsø kommune)
– Det som er mye mer irriterende enn folk som gjør småfeil i skiløypa, er folk som irriterer seg over at folk gjør småfeil i skiløypa, ble det kommentert i en diskusjonstråd.
Del artikkelen
Siste kommentarer
Bedre å bli skadet av aktivitet enn av stillesitting
Ulike blomar i idrettshagen
Følelse av maratonfeber
Eg lærar aldri
Har deltakelsen i turrenn stagnert?
Når det går så det susar
600 kroner for å løpe 10 kilometer, men hvem får pengene?
Løpecoach Per Gunnar Alfheim får tilsvar på sin kritikk: – Biomekanikk er viktig, men ikke alt – og det har vi alltid visst