Gjennomføringen er det viktigste

Saken stod første gang på trykk i Kondis nr. 10 - 2018

Gjert Ingebrigtsen er født og oppvokst i Båtsfjord i Finnmark. Han er trener for sine tre sønner Henrik, Filip og Jakob. Til tross for at Gjert ikke selv har noen idrettslig bakgrunn, så har han klart å trene fram sine tre unger til internasjonal suksess og ble på Idrettsgallaen 2019 kåret til "årets trener".

– Jeg tror ikke engang jeg kjente noen som drev med idrett før jeg kom i voksen alder. Likevel er det mulig å oppnå noe med rett innstilling og pågangsmot, forteller sjubarnsfaren på velkjent vis.

Hele Norge har gjennom tre sesonger av NRKs TV-serie «Team Ingebrigtsen» blitt kjent med den fargerike idrettsfamilien. Høst 2018 ga Gjert Ingebrigtsen også ut bok, ført i pennen av Frode Saugestad, med tittelen «Kunsten å oppdra en verdensmester» og var i den forbindelse på boklanseringer og foredrag flere steder i landet.

Dette intervjuet er basert på en blanding av et foredrag i Oslo høsten 2018 og samtale Kondis i den anledning fikk med hovedpersonen selv.

Har ingen høydepunkt
Å skulle ramse opp den lange merittlista til de tre brødrene Henrik, Filip og Jakob ville tatt altfor mye plass. Men for å ta det helt kort så startet Henrik den internasjonale idrettssuksessen ved å ta EM-gull på 1500 m i 2012. Filip gjorde det samme i 2016, mens Jakob toppet det hele med gull på både 1500 og 5000 m i 2018 i Berlin.

– Hva anser du selv som høydepunktet fra trenerkarrieren din så langt?
– Jeg har egentlig ikke noen høydepunkt som trener. Det har stort sett bare vært en masse tøffe og harde kamper. Men det beste er egentlig når du som trener ser at det systemet og planene du har lagt, leder fram til det målet du har satt. Så når vi klarte å stille tre mann på startstreken i EM i Berlin, så var det et høydepunkt. Alle tre stilte til start så gode som de overhode kunne bli der og da, men resultatet utover det får ikke jeg gjort noe med.

– En av de tingene jeg var mest fornøyd med i EM, var da Filip reiste seg opp etter fallet i forsøket på 1500 meteren, fullførte løpet og kvalifiserte seg til finalen. Det er dette man som trener prøver å putte inn i hodet på utøvere som har mål om å bli verdens beste. Man må ha det rette tankesettet. Ikke få panikk eller legge seg ned og grine.

– En annen episode var under 5000 meteren da Jakob med handa signaliserte til Henrik at om du følger meg, så skal jeg hjelpe deg. Det forteller mye om at samholdet i familien ligger i bunnen av det vi holder på med, forteller Gjert Ingebrigtsen om EM-løpet som endte med gull til Jakob og sølv til Henrik.

Har gjort mye feil
– Hva vil du si er hovedinnholdet i treningsfilosofien din?
– Jeg har vel egentlig ikke noen treningsfilosofi i ordinær forstand. For meg, som trener mine egne unger, så er det aller viktigste å lage ordentlige folk av dem. Treningen er bare et nødvendig onde for å nå de målene de har satt seg. Men i bunnen av treningen vår så ligger det en solid kondisjonsbase. Det er det som er fundamentet. Stort volum med mye intervall og en god base i bunnen er vel kort hva treningsfilosofien kan oppsummeres som. Og hurtighet er oppskrytt.

– Men jeg har gjort fryktelig mye feil, og alle feilene går i retning av at vi har gjort for mye for hardt. Vi har rett og slett overvurdert evnen til å tåle trening, men denne kunnskapen har vi tatt med oss videre og nå puttet inn i Jakob som dermed har kommet til dette veldig billig sammenlignet med brødrene sine, forteller Gjert.

I tillegg snakker han om at det gjelder å finne passe dose trening for hver enkelt utøver.

– I perioder trener de 160-170 km i uka, men så er vi veldig gode til å gå ned til 70 km i uka når vi skal det. Det gjelder å finne den rette balansen og doseringen over tid, men det er dette som er så uhyre vanskelig, medgir han.

– I tillegg er vi opptatt av den mentale hvilen og det å ikke utsette seg for unødvendig stress. Vi prøvde litt på at guttene skulle gå på skole, men oppdaget at de da ikke hadde sjans til å opprettholde kvaliteten på treningen. Så da Jakob gikk på skole, måtte vi redusere treningen hans ganske mye for at han skulle klare å absorbere den. Vi er derfor mer opptatt av den mentale hvilen enn den fysiske. De trener jo ikke mye i forhold til en skiløper, syklist eller svømmer, så det handler rett og slett om å sørge for at hodet får tilstrekkelig hvile.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

3 x Ingebrigtsen:Alle de tre børdrene Ingebrigtsen kom til VM-finalen på 5000 m i 2019. Jakob (fremst) ble til slutt nummer fem, Henrik (bakerst) kom på 13. plass, mens Filip (midten) slet med magekramper og valgte å bryte. (Foto: Bjørn Johannessen)

Kun diktatur fungerer
– Er det treneren som gjør utøveren god eller utøveren som gjør treneren god?
– Det er begge deler, for vi har en enorm takhøyde for diskusjoner. Men så er det slik at det er noen som må ha det siste ordet, og der er det alltid jeg som trener som er sjefen. Det kan aldri være motsatt. I en treningshverdag er det kun diktatur som gjelder. Demokrati ville tatt altfor lang tid.

– Når ungene har satt seg et mål, så er det min rolle som trener å ta konsekvensen av det fordi de har bedt meg om det. Og da er jeg nådeløs når det gjelder å pushe gjennom viljen min. Men det er et stort dilemma å være både far og trener i toppidretten. Der blir du som trener utsatt for valg som foreldre ikke bør ta. Jeg har mange ganger gått langt utover det som er fornuftig og normalt for en forelder. Det er det tøft å bære på samvittigheten, men jeg må rett og slett bare gjøre det fordi det forventes av meg som trener.

– Spesielt de periodene Henrik var skadet var det en del valg som måtte tas som ikke var helt heldige. Når resultatene ble såpass bra som det ble, så er det med på å glatte over litt. Men det ligger der i bakhodet på oss, så vi må før eller senere ta et oppgjør med det. Jeg har i lange perioder gjort en bedre jobb som trener enn som far, forteller Gjert Ingebrigtsen.

Talent er oppskrytt
Sjubarnsfaren innrømmer at det er en stor fordel at det er tre omtrent jevngode brødre i familien som kan trene sammen.

– Det hadde vært en kjempeutfordring å holde stabiliteten over tid dersom det bare hadde vært én. Hos oss har det vært litt sånn at når den ene er nede, så drar de to andre han opp igjen.

– Hvor viktig er talent kontra trening? Går det an å lage gull av gråstein?
– Med tilstrekkelig disiplin og dedikasjon kan man få til nesten hva som helst. Det er jeg helt overbevist om. Derfor må du ha et talent for å ville, for å sette deg mål og for gjennomføre det som skal til for å nå målene. Fysisk talent er underordnet og oppskrytt, men du må ha et visst talent for å tåle treningen. For det å tåle treningen er den største utfordringen for de som ønsker å bli gode i idrett.

– Det psykiske er ofte mer trenbart enn det fysiske. Vi bruker derfor mye tid på å snakke om å sette seg høye mål og tørre å bli god. De fleste tør ikke det for de er livredde for konsekvensen og hvordan de skal klare å håndtere det å bli god, avslutter Gjert Ingebrigtsen i velkjent stil.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Boksignering: I samarbeid med Frode Saugestad ga Gjert Ingebrigtsen ut bok høsten 2018. Det resulterte i mange boksigneringer. (Foto: Bjørn Johannessen)

Trenerens tanker om:
Intensitet kontra mengde
Mengde. Det er definitivt det som er grunnmuren og basisen. Det skal være rett intensitet, men i hovedsak er det kondisjonen man må holde greie på. Hurtighet er oppskrytt.

Periodisering
Vi periodiserer i lange perioder som består av kun basistrening. Når det drar seg til mot konkurransesesong blir det en gradvis endring. I hver treningsbolk legger vi inn løpskonkurranser, for løp er veldig motiverende. Guttene er ekstremt glade i å konkurrere, så det er derfor fint å ha et løp som en gulrot der framme. Men nå er det slik med løp at det spiser litt av basen vår. Vi kan springe noen løp, men så må vi tilbake igjen og bygge base. Og så kan vi springe løp igjen. Det er slik vi bygger opp toppformen vår. Vi har en bolk, springer løp, har en bolk, springer løp ... Slik bygger vi oss opp trinn for trinn mot det endelige målet. Løpskonkurranser er derfor ekstremt viktige for å bygge seg opp til den plattformen vi skal være på når vi kommer til mesterskap.

Formtopping
Det er vi veldig gode på. Planene legger vi i september når vi har sesongpause. Det handler om å ha en god plan med kun ett hovedmål som alt annet bygger seg opp mot. For i hver sesong har vi alltid kun en konkurranse som er den alle viktigste. Vi kan aldri ha to eller tre viktige konkurranser, for det tar fokuset vekk fra den ene konkurransen som er aller viktigst. Opp mot dette ene målet jobber vi planmessig, og alle vet helt fra september hva de skal gjøre fram mot det målet.

På et tidspunkt før mesterskap er guttene så godt trent og forberedt som de kan få blitt. Da trekker jeg meg tilbake som trener og kommer isteden tilbake som far. Det som skjer i mesterskap er for min del så emosjonelt og følelsesmessig som far at jeg må distansere meg litt fra trenerrollen. Å legge en plan for å gjennomføre løpene sine, legger jeg meg aldri borti. Jeg gjorde det en gang, men da gikk det galt. Jeg har derfor gjort guttene oppmerksomme på at det å løse oppgavene underveis i konkurransen er deres eget ansvar, men at jeg godt kan være en sparringspartner.

Når konkurransen nærmer seg, så trekker guttene seg inn i sitt eget skall og diskuterer svært lite taktikk. De er individualister og egoister når det kommer til å prestere. De har sine egne mål. Det er ingen lagspill eller taktikk. De skal løse oppgaven så godt de klarer selv.

Mental trening
Vi er veldig opptatt av at det mentale må være minst like bra som det fysiske. Når du står på startstreken i et større mesterskap, så er det det mentale som avgjør om du vinner eller ikke. Det er sjelden det fysiske som avgjør. Alle som står der er like fysisk gode. De har alle vært gjennom kvalifisering og mellomheat. Når du kommer til finalen, så er det som regel det som sitter mellom ørene som avgjør.

Motivasjon
Motivasjonen ligger hos utøveren. Det er ikke noe vi som trenere bidrar med i stor grad. Den største motivasjonen et menneske kan ha, er å nå målene sine og oppnå gode resultater. Uten resultat blir det ingen motivasjon. Jeg tror guttene mine hadde vært ute av idretten for lengst om de ikke hadde nådd målene sine. Folk som blir motivert av å trene, burde være mosjonsutøvere. De som er konkurranseutøvere og proffe eller semiproffe, skal bli motiverte av resultatene sine og ikke noe annet.

Teknikktrening
Vi bruker en del tid på drill, men vi endrer ikke teknikk. Teknikk går det ikke an å endre. Du er laget sånn som du er laget og løper sånn som du løper. Men du kan utvikle deg til å bli enda bedre i den teknikken du allerede har. Det er derimot helt på trynet at folk påstår at de skal endre teknikken på utøveren for at han skal bli bedre til å løpe. Vi har jo løpt siden vi var et par år gamle. Det går intuitivt, så jeg har absolutt ingen tro på at det å endre teknikk er noe poeng i. Derimot er det å jobbe med teknikk, og da spesielt retningsteknikk, veldig viktig.

Kosthold
Helt uvesentlig. Det handler i stor grad bare om å få i seg nok kalorier. Det er dette som i mange sammenhenger er den store utfordringen. Guttene trener så mye at de har mer enn nok med å få i seg det de trenger.

Ernæring har blitt en gimmick der man ikke skal drikke cola eller spise hamburger, men vi er mye mer opptatt av andre ting enn ernæring. Spesielt det å få tilstrekkelig søvn og hvile for hodet er helt avgjørende for å få kvalitet i treningen. Jeg er mye mer opptatt av det enn av ernæring.

Om treneren
Gjert Ingebrigtsen
Født: 12. januar 1966
Bosted: Sandnes
Yrke: Logistikksjef i Ahlsell. Friidrettstrener. Sjubarnsfar.
Idrett: Løping
Utøvere jeg har trent: Ingen tidligere
Utøvere jeg trener nå: Sine tre sønner Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen, pluss sin datter Ingrid. Fra 2020 også Per Svela og Narve Gilje Nordås.
Høydepunkt egen karriere: Har ingen egen idrettskarriere.

Årets trener:Gjert Ingebrigtsen ble på Idrettsgallaen 2019 tildelt prisen "årets trener" etter å ha vært nominert også i 2017 og 2018. Her blir han imidlertid intervjuet på friidrettsbanen. (Foto: Bjørn Johannessen)