15. og 23. plass til Therese Sjursen og Vemund Øvstehage på 90 km i Mont Blanc Marathon

90 kilometeren i Mont Blanc Marathon er et par km lenger enn 90 km, men det er ikke først og fremst lengden som gjør den til en tøff strabas. Det er alle høydemeterne og en del nokså ulendte parti både oppover og nedover. Til sammen skal 7000 høydemeter forseres opp og ned.

Therese Sjursen og Vemund Øvstehage gav seg ikke før den lange løypa og den lange løpedagen var gjennomført. Løpet starta i regnvær klokka 4 fredag morgen, og Therese var ferdig etter Dagsrevy-tid om kvelden. Da hadde det for lengst klarnet opp, og storparten av løpet gikk i sval temperatur med en god del sol.

Vebjørn som brukte 13 timer og 6 minutter, beskrev opplevelsen slik.

– Jeg likte best de fantastiske stiene som ligger som gallerier høyt oppe i fjellsidene. Det var fantastisk å løpe med de omgivelsene. Siden jeg har bodd her en periode og vært her mange ganger gjennom mange år var det veldig gøy endelig å løpe et løp her. Det tyngste var de tekniske stiene med store steiner oppover og de lange nedstigningene, spesielt mot slutten. Kombinasjonen av dette gjorde det ekstra hardt, forteller Vemund som tidligere i vår ble nummer seks i det 100 km lange Snowdonia. Han har også en andreplass på samme distanse i Stranda Fjord Trail Race i fjor. Nå var konkurransen hardere, men Øvstehage bet bra ifra seg.

– Jeg er meget godt fornøyd med gjennomføring og plassering gitt nivået på resten av feltet og antall startende, oppsummerer Vemund som tenker å løpe UTMB som også har start og mål i Chamonix, i slutten av august. 837 løpere av 1156 startende kom til mål nå på 90 kilometeren. 85 av de fullførende var kvinner.

Inn mot matstasjonen har Vemund Øvstehage (til venstre) selskap av en fransk løper. (Foto: Runar Gilberg)

Med seg som støtte apparat hadde Vebjørn samboer Stine Øverengen Trollebø og deres felles venn, Trine Minde Gellein. I et så langt løp betyr det mye både fysisk og mentalt å få hjelp på noen av matstasjonene, og Kondis møtte de to gode hjelperne på en av de siste stasjonene. Før de gikk i gang med å gjøre klar drikkeflasker og spiselige ting, slo vi av en liten prat:

– Har dere mye erfaring i støtteapparatbransjen?

– For meg er det første gang, svarer Trine.

– Jeg begynner å få litt erfaring, men det er like ille hver gang, smiler Stine.

– Når dere får oppleve løpet slik på nært hold, blir dere ikke veldig frista til å bli med sjøl?

– Ikke på så lange distanser, nei. Det lengste jeg har løpt er Stranda 25 km, og for meg er det nok oppoverbakker der, forteller Trine.

– Jeg løper litt jeg også, supplerer Stine. –Jeg er med på restitusjonsdagene til Vebjørn. Det blir litt springing, men jeg trives veldig godt som support, sier hun før de to beveger seg inn på selve matstasjonsområdet.

Stine Øverengen Trollebø (til venstre) og Trine Minde Gellein hadde en viktig rolle som støtteapparat. (Foto: Runar Gilberg)

Et samkjørt team sørger for at oppholdet på standplass blir så effektivt og kortvarig som mulig. (Foto: Runar Gilberg)

Også Norges andre fullførende løper i 90 kilometeren retter en stor takk til sitt støtteapparat.

– Jeg hadde et fantastisk crew som lagde stemning og stilte opp hundre prosent. Jeg hadde ingen down-periode og visste fra start at jeg kom til å gjennomføre, forteller Therese Sjursen som i et intervju før løpet fortalte til Kondis at hun var meget godt forberedt.

Etterpå er hun minst like entusiastisk:

– Opplevelsen var helt rå! Jeg hadde en fantastisk dag og følte jeg gjorde alt etter planen og så godt jeg kunne. Jeg følte treningen i forkant hadde gitt meg den styrken jeg trengte. Aller best likte jeg alle høydemeterne. Det var helt rått å delta i ett løp der det bare går rett opp og ned. Det gir så absolutt mersmak –det er sånne løp som passer meg best.

Therese Sjursen tok med seg optimismen fra treningsturene i løypa inn i løpet, og det fungerte veldig bra. 46-åringen fra Bergen vant klasse 45-49 år med nesten tre timer. (Foto: privat)

Alle resultat

Jennifer Lemoine fra Frankrike var raskest av damene og vant med en margin på 5 minutter etter å ha løpt i over 13 og en halv time. (Foto: Runar Gilberg)