17. mai og utsikten fra toppen

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

Av og til føles det viktig og riktig å løfte blikket mot disse verdiene og prøve å se våre hverdagslige aktiviteter inn i et større bilde.

Filosofen Arne Næss hadde sin egen hytte høyt oppe under Hallingskarvet, vanskelig tilgjengelig og primitiv var den, men han hevdet at man der ikke kunne tenke små tanker. Han skrev da også mange av sine filosofibøker på den hytten.

Å feire 17. mai er en anledning til å løfte blikket og å se livet i et større perspektiv, enten det er å markere at man er ferdig med tolv års skolegang eller at man går inn i nye livsfaser ellers. Eller å reflektere over at samfunnet vårt utvikler seg på en måte som vi ikke får helt til å passe med våre verdier, da hjelper det å minne oss selv på hva vi faktisk har med oss.

Vår feiring av 17. mai er blant annet en markering av det vi kaller det sivile samfunn. Dette består av organisasjoner som samler personer og grupper i samfunnet for å løse ulike behov som disse har. Vår nasjonaldag tilhører idretten, de humanitære organisasjoner og interesseorganisasjoner, som alle har vært viktige i utviklingen av den norske samfunnsmodellen.

Vi som driver med å rapportere og formidle kunnskap og nyheter fra idretten har også vår egen interesseorganisasjon. AIPS (International Sports Press Association) arbeider for å forsvare idretten og journalistikkens profesjonelle uavhengighet. Uken før vår nasjonaldag hadde denne organisasjonen sin årlige konferanse, denne gangen i Seoul i Sør-Korea, og her kom det opp problemstillinger fra hele verden. Noen steder er ytringsfriheten under press, eller kanskje ikke til stede, og det pågår en krig i Europa som har skapt mange spenninger. I fjor ble sportsjournalister sendt for å dekke fotball-VM i et land uten reell ytringsfrihet. Derfor er det viktig å ha organisasjoner som kan løfte frem prinsippene og verdiene som vi ønsker skal regulere våre samfunn. Vi ønsker at idretten skal være en slik kulturbærer, men mange steder blir disse verdiene undergravd av sportsvasking, korrupsjon og maktmisbruk.

Det åpne og demokratiske samfunnet er ikke noen selvfølge, det må opprettholdes og utvikles hver eneste dag, og idretten har her en rolle som bærer av disse verdiene. Av og til føles det viktig og riktig å løfte blikket mot disse verdiene og prøve å se våre hverdagslige aktiviteter inn i et større bilde. Vi må minne oss selv på at det vi holder på med er å bygge det sivile samfunn, slik det gjerne uttrykkes i generelle vendinger i en 17. mai-tale med overordnet blikk mot horisonter langt unna.
Akkurat som utsikten fra toppen av Ulriken.