
Baklengsgåing kan ha flere fordeler både fysisk og kognitivt
Det er ingen spøk at det å gå baklengs kan gjøre godt for helsen og være et godt mål på biologisk alder på lik linje med gripeevne og balanse.
Baklengsgåing var faktisk en farsott i USA allerede tidlig på 1900-tallet etter et veddemål som viste seg å være ren juks, men nå har baklengsgåing blitt en trend på TikTok. Nyere forskning viser at det kan ha noe for seg.
– Baklengsgåing kan ha noe for seg, både fysisk og kognitivt, forteller forskningsleder Geir Selbæk i den nyeste episoden av podcasten Aldring og Helse.
Også i kinesisk tradisjonell medisin anses baklengsgåing gunstig for å styrke de musklene som ikke brukes like mye ved vanlig gange. Baklengsgåing blir her en metode for å stimulere flyten av livsenergien qi som i treningsformene qigong og Tai Chi har har sine røtter henholdvis i kampsport og gamle helbredelsestradisjoner.
I Aldring og helse-podden forteller forskningssjef Geir Selbæk om sine tanker rundt baklengsgåing og kan anbefale det ut fra teorier om at det å gå baklengs kan være godt for både balanse og helse.
Et mål på biologisk alder
Som de fleste andre tenkte forskningssjefen - som undertegnede - at det virket veldig sært, men det viser seg at det har fått stor oppmerksomhet i forskningen.
Det å gå baklengs kan faktisk brukes som et mål for å for å forutse funksjon i eldre år. Sammen med gripestyrke og balanse på ett ben med øynene lukket, gir baklengssgåing et godt bilde på biologisk alder.
Mange fordeler ved å gå baklengs
Selbæk forteller videre at baklengsgåing kan ha mange fordeler, både fysisk og kognitivt. Når du går bakover er det ankelene som belastes mest. Du får dermed bedre balanse, samtidig som du sparer knærne. Du forbrenner også mer kalorier ved å gå bakover, samtidig som det styrker kjernemuskulaturen siden du strammer magen for å stabilisere kroppen.
Siden å gå baklengs involverer både koordinasjon og bruk av balanseevnen, kan det også stimulere hjernen.
– Forskning antyder at denne typen kompleks fysisk aktivitet kan være gunstig også for kognitive funksjoner, sier Selbæk.
Selv om det er mange positive effekter med å gå baklengs, så mener Selbæk at det kan være risikabelt å sette i gang uten å ta visse forholdsregler.
– Baklengsgåing medfører økt risiko for fall, særlig uten tilrettelegging. Som metode innen helsevesenet vil et grunt basseng være et godt sted å starte, man kan også prøve seg på tredemølle på lav fart, først ved å holde seg fast og/eller at noen passer på, presiserer han.
Det konkluderes med at baklengsgåing er en utradisjonell, men spennende treningsform som kan ha fordeler for både kropp og sinn. Med riktig tilrettelegging kan dette være en aktivitet som styrker helsen og forbedrer livskvaliteten når vi blir eldre. Og i tillegg er det jo morsomt, sier Selbæk.
Hør hele episoden av Aldring og helse-podden
Kilde: Forskning.no
Fordeler med baklengs gåing:
1. Forbedret balanse og koordinasjon:
Å gå baklengs utfordrer balansen og styrker musklene som stabiliserer kroppen, spesielt i bena og kjernen.
2. Lavere belastning på knærne:
Baklengs gåing reduserer trykket på knærne sammenlignet med tradisjonell gåing, noe som kan være gunstig for personer med knesmerter eller skader.
3. Økt muskelstyrke:
Det aktiverer muskler på en annerledes måte, spesielt hamstringene, leggene og setemusklene. Dette kan forbedre generell muskelstyrke og motvirke muskulære ubalanser.
4. Kognitiv stimulering:
Å gå baklengs krever økt fokus og mental oppmerksomhet, noe som kan bidra til bedre kognitiv funksjon og reaksjonsevne.
5. Forbedret holdning:
Baklengs gåing bidrar til å styrke musklene rundt rygg og skuldre, noe som kan føre til en bedre holdning over tid.
6. Forbrenning av kalorier:
Det krever mer energi og forbrenner flere kalorier enn å gå forover, noe som kan være gunstig for vekttap.
Ulemper med baklengs gåing
1. Økt risiko for fall og skader:
Fordi du ikke kan se hvor du går, er risikoen for å snuble eller treffe hindringer høyere. Dette kan spesielt være farlig i ujevne eller travle områder.
2. Begrenset bruk i hverdagen:
Baklengs gåing er lite praktisk i de fleste situasjoner og kan være upraktisk å integrere i en daglig rutine.
3. Krever et trygt miljø:
For å unngå ulykker, må det utføres på et sted uten hindringer, som en flat overflate eller tredemølle. Dette kan begrense hvor og når det er mulig å trene.
4. Mulig belastning på hofter og rygg:
Hvis teknikken ikke utføres riktig, kan det føre til uheldige belastninger på hofter eller korsrygg.
5. Krever ekstra fokus:
Det kan være mentalt utmattende for noen, siden man må være ekstra oppmerksom for å unngå farer og holde balansen.
Egne erfaringer
Artikkelforfatteren har testet baklengsgåing på tredemølle motivert av styrking av muskulaturen på baksiden. I tilegg til styrking av svake legger mulig etter hyppig bruk av “supersko” med bedre demping og større repons, er motivasjonen også en ønsket effekt på muskulaturen på baksiden av lårene. Kronisk stramme og ømme hamstrings har vært den største begrensningen i løpingen i flere år til tross for spesifikke styrkeøvelser, så det er ingen ting å tape på å prøve nye tilnærminger til problemet.
De første erfaringene på flat tredemølle er at leggene fikk kjørt seg ved “bakvendt bruk”. Stølhet etter nye bevegelser er jo ikke til å unngå, så det gjenstår å erfare effekten over tid. I neste omgang er intensjonen å teste ut baklengsgåing med litt stigning på tredemølla.
Det vil også kunne kombineres med en restitusjonsøkt med god puls. Pulsen ble i første forsøk overraskende høy (sone 1-2) allerede på 5 km/t som var det raskeste jeg følte var naturlig og trygt å gå på flat mølle. Med noen % stigning kan kravene til muskulatur og hjerte/lunger lett økes, og jeg så langt enig med Selbæk i at det er en morsom vri på treningen.