Connie Schneider ser ikke mørkt på å komme sist i mål

Connie er hun som er mer god i hjertet enn på fart. Hun elsker det sosiale ved å delta i løp, fellesskapet og det å være en del av et miljø som heier fram hverandre. Selv er hun den som heier aller mest. Hun heier på både dem hun kjenner og dem hun ikke kjenner, og om hun ser noen som ser ut til å slite litt ekstra, gjør hun alt hun kan for å hjelpe dem videre.

Mens vi andre benytter anledningen til å løpe forbi svake konkurrenter, stopper Connie opp og hjelper dem i mål.

– Jeg løper ikke fort, men synes det er moro å være med. Ekstra moro er det om jeg kan motivere andre til å få litt ekstra ut av sin deltakelse, sier hun.

Danske på ski og i høye fjell

Connie har som mål å delta i ett løp i måneden gjennom hele 2024. Hun er dansken som har meldt seg på halvmaratondistansen i Jotunheimen trail uten å vite hvor løpet arrangeres eller hvor krevende løpet kommer til å bli. Hun har aldri vært i Jotunheimen før, men Connie lar seg ikke skremme av det. Hun har også deltatt i flere skirenn, blant annet Birkebeinerrennet, og opplevd det som en seier hver gang hun har klart seg innenfor cut-off-tidene. Hun har også deltatt i triatlon, og det uten å beherske andre svømmeteknikker enn brystsvømming i rolig tempo.

– Når jeg konkurrerer i triatlon, er jeg alltid den som kommer sist i mål på svømmingen. Det gjør ikke noe. Da kan jeg heller prøve å innhente konkurrentene på sykkel- og løpedelen, ler den ivrige mosjonisten.

I tillegg til Jotunheimen trail, skal hun være med i Trondheim Maraton til neste år. Hun har også lyst til å stille til start i Bergen Marathon, Stavanger Maraton og Hannover Marathon.

– Og så må jeg jobbe litt, sier hun vel vitende om at det å reise rundt på løp er kostbart.

– Jeg tenker som så; at ettersom jeg ikke røyker, kan jeg bruke det andre bruker på røyk til å delta i løp, ler Connie.

Liker å hjelpe andre

Mens andre streber etter perser og premier, løper Connie uanstrengt rundt i løypa og smiler og ser ut til å storkose seg.

– Det gjør jeg også, sier hun.

– Ekstra godt liker jeg løyper der vi har muligheter til å møtes flere ganger gjennom løpet. Da kan vi gi hverandre high five og heie litt ekstra. Det er moro, sier Connie, og forteller at hun husker ekstra godt en gang hun var fartsholderen som skulle komme sist i mål under Drammen halvmaraton.

Her er løypa lagt opp slik at deltakerne snur halvveis og løper tilbake. Da Connie møtte løperne som kom imot, heiet hun og ga high five. En av dem hun møtte kunne fortelle etter løpet at han var helt nedkjørt da han møtte Connie, men at han ble så oppmuntret av heiaropene at det ga han det han trengte for å komme i mål på en god måte.

– Det er utrolig koselig å få slike tilbakemeldinger. Jeg synes også det er motiverende for egen løping å få mulighet til å glede og hjelpe andre, sier hun.

Kondistrener

Connie er til vanlig bosatt i Kongsberg hvor hun også er ansvarlig trener for Kondistreninga Kongsberg. Her er hun både å finne på stands for Kondistreninga på arrangementer i lokalmiljøet, og hun har gått på besøk i asylmottak og andre institusjoner for å verve deltakere til treningene sine.

– En dag var det ei som kontaktet meg på Facebook for å høre om jeg kunne lære henne å løpe. Hun hadde så lyst til å begynne å løpe, men visste ikke om hun klarte det, sier Connie, og legger til at hun satte stor pris på henvendelsen, og at hun svarte med en gang at det ville hun gjerne.

– Det å være Kondistrener gjør at jeg får mulighet til å følge opp flere, og jeg synes det er utrolig motiverende å se at de gjør framskritt, sier hun.

Første løpet

Connie begynte å løpe i 2010. Da var hun 47 år. I dag er hun 60 år og er fortsatt like ivrig.

– Jeg drev tidligere med ishockey, men barna mente etter hvert at det var på tide at mamma ga seg med den aktiviteten, ler Connie, og legger til:

– Jeg var enig med dem, men fikk behov for å aktivisere meg med noe annet etter ishockeyen. Jeg startet med å gå. Jeg trodde ikke jeg kunne løpe særlig langt, men startet med å løpe mellom lyktestolpene. Etter en tid meldte jeg meg på KK-Mila. Det var en utrolig stor opplevelse, og jeg har vært helfrelst siden, sier en entusiastisk Connie. Hun bedyrer at hun løper verken for å perse eller slanke seg, men ene alene fordi hun liker det.

– Jeg liker å løpe og se meg rundt. Jeg føler det renser hodet. Jeg liker også å reise på løp sammen med andre. Når jeg skal et sted, pleier jeg å høre om flere vil være med. Så fyller vi opp bilen og reiser av gårde. Det er moro, sier hun.