Endelig ultraløping med stil

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5 – 2022

I år vil Kondis sine lesere kunne følge treningsveiledningen som den erfarne ultraløperen Didrik Hermansen gir til kondisskribent og supermosjonist Sven Kilander. Sven har som mål å trene seg opp til å tåle de virkelig lange terrengultraløpene.

Terrengultratrening del I: Vegen til ultraløping
Terrengultratrening del II: Skadefri og motivert for vårlig stiløping
Terrengultratrening del III: Tung periode med en opptur

De siste par månedene har i stort sett all løping foregått på blåsti med kortere innslag av grusveier i Nordmarka. Jeg har fortsatt med å trene kjernemuskulatur et par ganger i uken (ca. én time per økt). Jeg prøver også å gjøre beinøvelser jevnlig, inkludert tåhev (nesten daglig), utfalls- og hoppøvelser etc. for å holde meg skadefri.

Solid treningsbolk etter KRSUltra

Den første uken etter at jeg løp KRSUltra løp jeg kun et par lettere økter etterfulgt av sykkelferie i Danmark med sønnen min. Jeg hadde ikke vondt noen steder, men var sliten og stiv i beina. De neste fem ukene løp jeg ca. 100 km i uken, stort sett med to ukentlige fartslekøkter og en langtur rundt Kikut.

Fartslekøktene foregikk i stor grad i området rundt Vettakollen og var nokså annerledes enn hardøktene i vinter. I stedet for å bare løpe én time hardt rundt terskel, har en stor del av fartslekøktene handlet om å herde beina til å (tåle å) løpe fort nedover i teknisk krevende terreng. Mange av øktene er gjennomført med minimalistiske konkurransesko for økt presisjon og for å herde beina.

Selv om jeg absolutt liker det enkle med å bare løpe hardt i en time, må jeg innrømme at fartslektreningen har vært et morsomt avbrekk og også svært nyttig. Det å løpe raskt ned på sti er noe av det morsomste jeg vet, så det å løpe opp har jeg ofte tenkt på som en transportetappe for å få lov å slippe seg løs ned steinura i høy fart etterpå.

To av langturene den siste tiden har også vært ganske harde. To uker før Ecotrail 50 km løp jeg Kikut-runden (37,5 km på blåsti og litt grusvei) i ganske høy fart hele veien med helt minimalistiske sko for å herde beina. Da jeg kom hjem, tisset jeg blod som et tydelig tegn på rabdomyolyse. Etter det har jeg vært nøye med mat og drikke på tur, og jeg har brukt andre sko på langturene.

Ecotrail 50 km

For å bryte av treningen, som jeg ofte gjennomfører alene tidlig om morgenen før resten av familien står opp, og gjøre noe morsomt, meldte jeg meg på Ecotrail 50 km en drøy uke før konkurransedagen. Etter fem uker med jevnt hard trening var jeg sliten, og jeg løp derfor kun to helt rolige timesøkter på sti de siste syv dagene før konkurransedagen.

Jeg var derfor veldig usikker på formen min. Jeg har heller ikke vært i nærheten av å få ut det jeg mener jeg har av potensiale i meg siden september 2019, så jeg stilte til start uten noen som helst ambisjoner om plassering. Jeg hadde heller ikke sjekket startlisten.

Ved start viste det seg at flere av Norges beste terrengløpere skulle delta, inkludert norgesmester Tobias Dahl Fenre, Sindre Buraas, Kristoffer Eftedahl, Steffen Brufladt (vinner av årets KRSUltra) og flere andre.

Heldigvis viste det seg at den gode treningsbolken etter KRSUltra etterfulgt av en helt rolig uke før Ecotrail gav meg en superkompensasjon og formtopp. Jeg følte meg ganske sterk og lett i kroppen helt til jeg skulle løpe ned stien langs Lysakerelva fra Bogstadvannet og langs veien inn til mål ytterst på Vippetangen. Da skulle jeg ønsket at jeg hadde hatt mer tid til å herde kroppen og fremfor alt lårmuskulaturen, men jeg holdt allikevel farten ganske bra oppe.

I mål kom jeg inn til en fjerdeplass totalt, i underkant av 2 minutter bak Sindre Buraas og 11 minutter bak suverene Tobias Dahl Fenre (jeg vant klassen med 36 minutter). Det var en overraskende opptur for meg da jeg ikke har løpt fort siden Lidingöloppet i 2019. Jeg visste jeg hadde det i meg, men det var så lenge siden jeg fikk vist det for meg selv at jeg nesten begynte å miste håpet.

Nøsen Hundreds (100 km)

Etter Ecotrail var jeg svært stiv i muskulaturen, og jeg tok derfor helt løpefri i fire dager etterfulgt av to kortere rolige stiøkter og en moderat stitur på 27 km. Nå er det kun to uker igjen til jeg skal løpe Nøsen Hundreds. Denne uken er planen å løpe nesten som en vanlig treningsuke (men med noe kortere langtur) for så å trappe kraftig ned uken før løpet.

Nøsen Hundreds er et 100 km langt umerket ultraløp som går i fjellene i Valdres, så jeg har måttet kjøpe meg en GPS-klokke med kart og håper på at teknikken holder meg til riktig løype.

For meg er hovedmålet å klare å fullføre løpet uten at jeg får skader. Men det jeg selvfølgelig egentlig vil, er å fullføre med stil, det vil si at jeg ikke må gå store deler av løypa og at jeg kan løpe fort nedover. For å være helt ærlig har jeg egentlig ikke lyst å løpe lengre distanser enn at jeg alltid klarer å løpe med stil, og jeg er redd at jeg ikke er klar for denne distansen enda.

Men jeg meldte meg på Nøsen Hundreds fordi det er denne helgen jeg har anledning å delta i et ultraløp før ferien, og dette virket som et morsomt løp. Det får gå som det går, og dette vil uansett bare være et steg på veien for å herde kroppen slik at jeg tåler å løpe 100 miles-løp med stil i fjellene rundt om i verden i fremtiden. Det blir uansett morsomt å bli litt bedre kjent med ultramiljøet den helgen. Jeg gleder meg!

Innspill fra trener Didrik Hermansen

Jeg synes treningen går bra. Sven klarer å tilpasse seg treningen og gjør endringer selv dersom han føler det trengs, noe som er viktig. Han har blitt mer vant til det høye volumet på treningen i tillegg til fartsøkter jevnt og trutt. Det har heller ikke vært noen lengre opphold i treningen på grunn av sykdom eller skader.

Treningen frem mot NM terrengultra i september vil bli mer spesifikk. Det blir flere økter som går i samme terreng og på samme underlag, og vi skal også prøve å få til en del løping i selve løypa. Sven liker fartslekøktene på stiene og det er en fin treningsform som kan gjennomføres på veldig mange forskjellige måter og som i høy grad vil simulere en konkurranse.

Læremesteren: Trener Didrik Hermansen har masse erfaring, og her ser vi han under 2017-utgaven av UTMB der han ble nummer 13. (Foto: Sylvain Cavatz)

Trener Didrik Hermansen

Født: 24.03.1980
Sivilstatus: Gift, to barn på 10 og 12 år
Arbeid: Naprapat, ultraløper og løpecoach
Høyde: 179 cm
Vekt: 70 kg
CV i kortform: Grunnfag idrett og befalsskole 1999, idrettsbefal 2000, idrettsoffiser 2001, Naprapathögskolan 2002-2006, naprapat 2006-2022
Meritter/perser: Norsk rekord på 6-timersløp (88,826 km) og 100 km (6.45.43), 1.plass Transgrancanaria og Lavaredo Ultra Trail, 2.plass Western States, 10. plass VM terrengultra 2013 og 2015, 2 gull NM 100 km og 1 bronse NM maraton. Kåret til årets ultraløper i 2015, 2016 og 2017
(Foto: Tommy Kristiansen)

Utøver Sven Kilander

Født: 24.11.77
Sivilstatus: Gift, 2 egne barn på 14/16 år, 2 bonusbarn på 16/18 år
Arbeid: Eier og leder et konsulentselskap
Høyde: 185 cm
Vekt: 80 kg
CV i kortform: Associate i Exportrådet, direktør i RGP (amerikansk konsulentselskap), Senior Manager i Deloitte og daglig leder i Evolutio
Meritter/perser: 16. plass Cape Epic 2013, 11. plass Swiss Epic 2014, 3 seire Icebug Xperience, 32.38 på 10 km (Hytteplanmila 2011), vinner av Halvtraver’n 2019, 1.51 på Lidingöloppet 30 km 2019, 6. plass NM langdistansetriatlon og 11. plass Norseman 2011
(Foto: Marianne Røhme)