Robusthet: Vi kan planlegge treningen ned til minste detalj, men det som møter oss underveis kan ikke alltid planlegges. Kanskje er det først når planen må endres at vi får testet hvor robuste vi egentlig er.

Er god form det samme som å være robust?

Vi har aldri hatt bedre kunnskap om hvordan vi skal trene – eller flere hjelpemidler til å kontrollere treningen. Men blir vi samtidig dårligere rustet til å takle det som ikke går etter planen?

Publisert

Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens egen mening.

Kondiskommentaren

Geir «Fenriken» Aker mener vi trenger mer motstand i livet.

I et intervju med Dagbladet i forbindelse med sin nye bok om hvordan vi kan bli mer robuste, retter han særlig pekefingeren mot dagens unge. Jeg skal ikke begi meg inn i diskusjonen om dagens unge er mindre robuste enn tidligere generasjoner. Voksne mennesker har tross alt bekymret seg for ungdommen i uminnelige tider.

Men Geir Aker sier også noe om trening.

Godt trent – men robust?

Det er bra å løpe og trene på treningssenter, sier Aker, men han trekker fram en annen utfordring: å gå lenge med sekk i ulendt terreng.

Dette er selvfølgelig et eksempel preget av hans bakgrunn fra Forsvaret. Likevel får det meg til å lure:

Er det å være i god fysisk form nødvendigvis det samme som å være fysisk robust?

Moderne trening dreier seg i stor grad om å ha kontroll. Pulsklokka forteller hvor hardt vi trener og hvor lenge vi bør restituere. GPS-en viser hvor vi er og hvor langt det er igjen. Værmeldingen kan sjekkes time for time. Og hvis været er dårlig, kan vi løpe på mølle. Det er effektivt, men det gjør også treningen svært forutsigbar.

Virkeligheten følger imidlertid ikke alltid treningsprogrammet. Det begynner å regne selv om værmeldingen lovet opphold. Turen viser seg å være betydelig lengre enn vi trodde. Eller vi har tatt med for lite mat og drikke.

Da må vi tilpasse oss.

Og kanskje er nettopp evnen til å tilpasse seg vanskelig å trene når stadig mer av treningen foregår under kontrollerte forhold. For robusthet handler ikke bare om hvor mye belastning kroppen tåler. Det handler også om hvordan vi håndterer situasjoner vi ikke var forberedt på.

Hva sier klokka?

Geir Aker er skeptisk til hvor mye ansvar vi overlater til pulsklokka. Dersom vurderingen av hvordan kroppen har det blir «outsourcet» til en dings, frykter han at vi mister noe av evnen til å kjenne etter selv.

Hva gjør vi når klokka og kroppen er uenige? Klokka sier at restitusjonen er dårlig, men kroppen føles bra. Hvem tror vi på? Tallene fra klokka kan være både nyttige og interessante, men klokka bør være en rådgiver og ikke en sjef.

Litt mindre kontroll

Det betyr ikke at vi med vilje skal gjøre treningen vanskeligere enn nødvendig. Det er ingen egenverdi i å gå seg bort eller fryse fordi vi har kledd oss dårlig. Men kanskje trenger heller ikke all trening å være så optimalisert og forutsigbar.

Det trenger ikke være så farlig om en løpetur av og til blir annerledes enn vi hadde tenkt. At forholdene endrer seg, beina ikke svarer som forventet eller økta må justeres underveis.

God fysisk form kan vi i stor grad trene oss til på en systematisk måte. Robusthet er vanskeligere å sette inn i et treningsprogram. Vi kan planlegge treningen ned til minste detalj, men vi kan ikke alltid forutse det som møter oss underveis.

Kanskje er det først når planen må endres at vi får testet hvor robuste vi egentlig er.

-

Bjørn Johannessen

    Bjørn (født 1972) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i mars 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet resulterte i en pers på 32.35 på mila (i 2005  med "gammeldags" skoteknologi).

Powered by Labrador CMS