Haakon Heltzer Sørstad toppet god sesong med gull i ungdoms-OL
Haakon Heltzer Sørstad så på seg sjøl som favoritt på 2000 m hinder i European Youth Olympic Festival (EYOF). I finalen innfridde han favorittstempelet med glans.
Reportasjen har stått på trykk i Kondis nr. 6-2025
– Det var veldig gøy å vinne, for det var et løp jeg hadde sett fram imot lenge. Sjøl om jeg hadde løpt veldig kontrollert i løpa før EYOF, så kom jeg til mesterskapet med den nest beste tida. Det gav sjøltillit, og den ble ikke noe mindre av at det gikk bra i forsøket. Men sjøl om jeg trodde at jeg skulle vinne, så var det likevel veldig artig å gjøre det, forteller Haakon da vi slår av en prat tre uker etter at gullet i Skopje var sikra.
– Hvor mye vanskeligere blir det å vinne OL-gull som voksen?
– He-he, det er veldig mange steg opp dit, og det blir ekstremt mye vanskeligere. Fortsatt er fokuset mitt å gjøre det bra i de yngre klassene. Til neste år er det U20-VM, og jeg håper jeg kan hevde meg på 30000 m hinder der.
Haakons vinnertid på 2000 m hinder i EYOF var på 5.42,26. Det er norsk U18-rekord, og tida er også bare et drøyt sekund bak Kjetil Ramstads norske U20-rekord.
Bakgrunn fra skihopp
Men til tross for de gode hinderferdighetene er ikke hinder det Haakon har planer om å satse mest på i framtida.
– Hinder er nok det jeg størst talent for og holder høyest nivå i, men for meg er det likevel en måte å komme meg til mesterskap på og få vist meg fram i tidlig alder. Forhåpentligvis blir det 1500 m som blir min greie etter hvert, forklarer Haakon som har gjort unna 1500 meteren på 3.51,31.
En av grunnene til at han gjør det så bra når hindrene plasseres ut, er nok bakgrunnen hans som skihopper.
– Jeg vet ikke hvor stor direkte overføringsverdi skihoppinga har, men det at jeg har generelt god kroppskontroll og god spenst, hjelper når jeg skal løpe hinder. Det gjør at jeg kan ta hindrene veldig billig.
Kroppskontroll og herding har 17-åringen også fått gjennom en usedvanlig aktiv oppvekst.
– Jeg var med på alt av idrett fra jeg var liten. Ikke på noe seriøst nivå, men jeg prøvde meg på flere idretter enn jeg kan ramse opp, forteller Haakon som også har en veldig aktiv og godt trent far. Gjermund Sørstad var i flere år på det norske ultralandslaget, og han fungerer nå som en tilrettelegger for Haakon.
– Det er han som har dratt det i gang og som organiserer ting. Så han har hatt en stor rolle for både løpinga og idrettskarrieren generelt, og mamma følger opp heime med både skole, mat og andre ting.
Strukturert
For det trengs ikke bare godt med mat, men også en ganske strukturert plan når det skal løpes mellom 130 og 160 kilometer i uka i tillegg til skole med tilhørende pendling. Ofte er han ikke heime før i åtte-ni-tida om kvelden. Da er både skole og to treningsøkter unnagjort, og det er bare å få dusja, spist og kommet seg til sengs før omtrent samme program skal gjennomføres dagen etter.
– Det blir ikke tid til så mye annet enn skole og trening på ukedagene, men jeg prøver å få inn noe sosialt med venner, gjerne aktiviteter på lav intensitet. Husarbeid i form av matlaging, vasking og rydding fungerer også fint som restitusjonstrening.
En stor del av treninga gjør Haakon unna sammen med klubbkamerater i Ull/Kisa, og miljøet der betyr mye både sosialt og sportslig.
– Det at vi er så mange gode som trener sammen, har helt klart vært med og hjulpet meg. Det var da jeg bytta fra Sturla til Ull/Kisa, at jeg virkelig fikk framgang, og Hans Jørgen Borgen er også veldig god som trener.
Men fremdeles er det Haakon som sjøl må snøre på seg ett av sine seks par joggesko to ganger om dagen og tilbakelegge kilometerne. Sjøl om han er flink til å hoppe over hinder, så nytter det ikke å hoppe over treningsøktene.
– Jeg kan ta fri eller utsette ei økt hvis jeg er veldig sliten, men ellers så gjennomfører jeg programmet.