Har vi blitt for opptatt av løpeteknikk?
Sosiale medier er fulle av råd om fotisett, armbruk og stegfrekvens. Men ifølge Filip Ingebrigtsen er det sjelden løpeteknikken som holder mosjonister tilbake. I et intervju med VG peker han heller på manglende kontinuitet, for høy intensitet og for lite styrketrening som vanlige utfordringer.
Hvordan bør foten lande? Hvor høyt skal knærne løftes? Hvor mye skal armene brukes?
For den som søker råd om løping på nettet, er det lett å få inntrykk av at prestasjonene først og fremst avgjøres av tekniske detaljer.
Men i et intervju med VG kommer den tidligere europamesteren på 1500 meter, Filip Ingebrigtsen, med et langt mer avslappet syn på løpeteknikk. Han mener mange løpere overtenker hvordan de beveger seg, og at kroppen ofte finner en hensiktsmessig løpsstil gjennom trening og erfaring.
Det betyr ikke at teknikk er uviktig. Men kanskje er den mindre avgjørende enn mange tror.
De største feilene handler ofte om treningen
Noe av det mest interessante i VG-intervjuet er at flere av feilene Ingebrigtsen trekker fram, egentlig ikke handler om selve løpeteknikken.
Blant feilene han nevner, er å starte treningen for hardt, løpe for mange økter med høy intensitet og å nedprioritere styrketrening. Dette er utfordringer som først og fremst handler om treningsbelastning og kontinuitet.
Mange løpere kjenner seg sannsynligvis igjen. Motivasjonen er høy, treningsiveren stor og ønsket om framgang sterkt. Problemet er at kroppen ofte trenger lengre tid til å tilpasse seg enn hodet ønsker. Mange løpeskader skyldes derfor ikke nødvendigvis dårlig løpeteknikk, men at belastningen øker raskere enn kroppen rekker å håndtere.
Ett teknikkråd går igjen
Samtidig trekker Ingebrigtsen fram ett teknikkråd som mange trenere også fremhever: Unngå for lange steg.
Når foten settes langt foran kroppen, øker gjerne bremsekreftene i landingen. Et noe kortere steg kan gi en mer flytende løpsstil og redusere belastningen på kroppen.
Likevel er hovedbudskapet hans at de fleste ikke bør bruke mye energi på å kontrollere hvert eneste steg. Med mer løping, bedre styrke og økt erfaring vil kroppen ofte utvikle en mer effektiv løpsstil av seg selv.
Styrke som fundament
Et annet tema Ingebrigtsen er opptatt av, er styrketrening. I VG-intervjuet trekker han blant annet fram markløft, knebøy, hip thrust og oppsteg – øvelser som trener store muskelgrupper i hofter, sete og lår.
For løpere handler styrketrening ikke først og fremst om å bygge størst mulig muskler, men om å utvikle en kropp som tåler belastningen fra tusenvis av løpesteg, uke etter uke. God styrke kan også bidra til bedre stabilitet, mer effektiv kraftutvikling og en kropp som tåler større treningsmengder.
Bakkedrag som løpsspesifikk styrke
Kanskje det mest interessante rådet fra Ingebrigtsen er synet på bakkeløping. Til VG beskriver han korte motbakker som en form for spesifikk styrketrening. I motbakke må løperen utvikle mer kraft i hvert steg samtidig som bevegelsesmønsteret fortsatt er det samme som ved vanlig løping. Dermed kombineres styrke, teknikk og utholdenhet i én og samme øvelse.
For mange mosjonister kan korte bakkedrag derfor være en enkel måte å bygge både styrke og løpskapasitet på.
Det viktigste er fortsatt å løpe
Det er lett å forstå hvorfor mange blir opptatt av løpeteknikk. Teknikken er synlig, konkret og enkel å analysere. På sosiale medier finnes det utallige videoer som lover et raskere og mer effektivt løpesteg.
Likevel peker Ingebrigtsens budskap i en annen retning. For de fleste mosjonister vil gevinsten sannsynligvis være større av å:
trene jevnlig
øke belastningen gradvis
gjennomføre de fleste turene i rolig tempo
bygge generell styrke
Kroppen er tross alt skapt for å løpe. For de fleste av oss handler utfordringen først og fremst om å gi den tid, kontinuitet og trening nok til å gjøre nettopp det.
Kilde: Intervju med Filip Ingebrigtsen publisert i VG.
-
