Skadehjørnet
Er perfekt symmetri et mål for alle?

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5-2026

Mange løpere har fått høre det på et tidspunkt.

«Du belaster høyre bein mer enn venstre.»

«Bekkenet ditt er skjevt.»

«Du må få jevnere vektfordeling.»

Kommentarer som dette bygger ofte på en underliggende antakelse – at kroppen fungerer best når den er symmetrisk.

Om artikkelforfatteren

Carl Johan Ween er kiropraktor ved Behandlerverket Oslo Sentrum, og han er utdannet ved Health Sciences University i Bournemouth, England. Etter endt utdanning i 2024 fullførte han turnustjenesten sin i Drammen før han flyttet til Oslo for å begynne ved Behandlerverket. Carl Johan har tidligere vært behandler under Bislett Games og Nordisk mesterskap i padel. Selv trener han mot målet om å fullføre en fulldistanse triatlon. (Foto: Behandlerverket)

Hvor symmetriske er vi?

De fleste av oss har små forskjeller mellom høyre og venstre side. Det kan være ulik bevegelighet i hofter og ankler, mer muskelmasse på en side, ulik utforming av foten eller variasjoner i bevegelsesutslag. Selv inne i kroppen vår er organene asymmetrisk plassert. Perfekt symmetri er mer et teoretisk ideal enn en biologisk sannhet.

Jakten på symmetri er et tema som går igjen i aktive miljøer, både løping og rehabilitering. Små forskjeller i vektfordeling, steglengde eller kraftutvikling blir ofte forsøkt korrigert dersom man finner noen. Spørsmålet er hvor nødvendig dette faktisk er.

Asymmetrisk, men frisk

Når forskere undersøker løpere uten smerter eller skader finner de sjelden perfekte speilbilder mellom høyre og venstre side. Små forskjeller i bakkekontakttid, steglengde, leddvinkler og kraftutvikling er vanlig selv hos profesjonelle utøvere. Dette er ikke overraskende om man tenker over hva kroppens oppgave er under bevegelse. Nervesystemet jobber kontinuerlig med å finne de mest effektive løsningene på utfordringer som oppstår.

Dette betyr ikke at asymmetrier er optimale eller noe man burde etterstrebe. Poenget er at de ser ut til å være en helt naturlig del av normal kroppslig funksjon. Dersom vi forsøker å eliminere alle slike forskjeller, risikerer vi å bruke tid og ressurser på faktorer som muligens har liten betydning sammenlignet med trening, restitusjon og belastningsstyring.

Verdens raskeste mann

Et enkelt eksempel på asymmetri finner vi hos verdensrekordholderen på 100 og 200 meter, og av mange ansett som verdens beste sprinter gjennom tidene, Usain Bolt.

Bolt har gjennom sin karriere vært åpen om sin skoliose, som medfører målbare asymmetrier i kroppen hans. Eksperter har tidvis spekulert i om det kunne begrense prestasjonen eller medføre økt skaderisiko, noe han selv har motbevist med glans.

Selvsagt betyr ikke dette at skoliose er ønskelig eller prestasjonsfremmende. Det illustrerer imidlertid at betydelige anatomiske sideforskjeller kan eksistere samtidig som man leverer verdensklasseprestasjoner.

Relevante asymmetrier?

Selv om det over argumenteres mot asymmetrier som et problem, betyr det ikke at de alltid er uinteressante.

I klinisk praksis blir de mest relevante når de oppstår som følger av et annet problem. En løper som halter etter en ankelskade, vil utvikle en tydelig asymmetri. En skadet akillessene som ikke har gjenopprettet normal kapasitet kan gi et redusert fraspark. En smertefull hofte kan føre til endret belastning- og bevegelsesmønster.

I slike tilfeller er asymmetrien ofte et symptom på redusert funksjon, ikke nødvendigvis roten til problemene. Det er en viktig forskjell. Dersom man kun forsøker å korrigere asymmetrien uten å se på årsaken til den reduserte funksjonen, risikerer man å heller behandle konsekvensene enn problemet.

Funksjon slår symmetri

Når asymmetrier diskuteres, er det lett å bli opptatt av høyre mot venstre side. Men i praksis er det ofte mer relevant å finne ut av hva kroppen faktisk kan gjøre.

En løper kan ha en tydelig forskjell i hoftebevegelighet, muskelmasse eller kraftutvikling mellom sidene, men samtidig være smertefri. Motsatt kan en fullstendig symmetrisk person ha problemer med tilbakevendende smerter eller redusert kapasitet.

Det illustrerer et viktig poeng, nemlig: Kroppen vurderes best ut ifra funksjon, ikke hvorvidt den oppfyller et ideal om symmetri.

I klinikken ser vi ofte at asymmetrier blir tillagt større betydning enn de fortjener. En løper kan som tidligere nevnt, ha fått beskjed om at han eller hun står skjevt, belaster ulikt eller har tydelige anatomiske forskjeller. Slike beskjeder kan ha stor innvirkning på personen dersom det ikke kommer frem at slike forskjeller kan være helt normale. Om vedkommende løper uten smerter, restituerer godt og tåler ønsket treningsmengde, er det ikke gitt at man bør korrigere disse funnene.

Funksjon eller prestasjon

Et siste poeng som er viktig å nevne er ønsket om prestasjon. En verdensmester og en mosjonist kan fungere godt på svært ulike nivåer. Kroppen og de nevnte asymmetriene må vurderes opp imot kravene som stilles til hver enkelt utøver. På et toppnivå leter man alltid etter den neste prosenten som kan forbedre resultatene. Likevel ser man også betydelige forskjeller blant toppidrettsutøvere når det gjelder bevegelsesmønstre, selv innenfor den samme idrettsgrenen.

Avslutning

Målet er ikke nødvendigvis å skape en symmetrisk kropp. Målet er å skape en kropp som fungerer godt til oppgaven den skal løse. For en løper betyr det å tåle treningsmengden, håndtere belastningen og bevege seg effektivt over tid. Om høyre eller venstre side gjør dette på nøyaktig samme måte, betyr sannsynligvis mindre enn mange tror.