Helene Melsom og Hans Christian Tungesvik – samkjørte om en aktiv hverdag

Intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 1–2024

Helene Melsom og Hans Christian Tungesvik ruller som en godt balansert og koordinert tandemsykkel gjennom en hektisk hverdag. Det sporty paret møttes gjennom idretten og dyrker nå treningsgleden sammen. Når de i vinter skal på bryllupsreise, kickstartes turen passende nok med Marcialonga før de nyter en aktiv uke i Dolomittene.

Kondis møter Helene og Hans Christian to uker før avreise til Marcialonga og bryllupsreise. Til tross for at 70 kilometer venter, er de verken stresset over oppgaven eller spesielt opptatt av å forberede seg med spesifikk trening. Helene og Hans Christian er avslappede og tilfredse med en variert og lystbetont treningshverdag. Likevel er det noe som vekkes i Hans Christian i konkurransesammenheng, som gjør at de to skilles noe fra hverandre.

– Vi er begge veldig treningsglade og utholdende, men der Helene er mer tur- og nytelsesfokusert, har jeg en sterkere konkurranseinnstilling, påpeker Hans Christian.

– Det legger nok også noen føringer for hvordan vi angriper konkurransesituasjoner, som i Marcialonga.

Hans Christian er en tidligere profesjonell triatlet, med en imponerende CV. Han har blant annet vunnet Norseman, Trippelen i Birken og er to ganger verdensmester i vintertriatlon. Videre har han gjennomført Ironman på 8 timer og 12 minutter. Etter endt elitesatsning har han løpt halvmaraton på 1.09 og maraton på 2.29.

Den store kjærligheten

Da Kondis møter Helene og Hans Christian, er begge mosjonister på fulltid. Helene jobber som lege og PhD-stipendiat, mens Hans Christian jobber som konsulent. De er begge livsglade typer, som finner stor glede i arbeidshverdagen. Idretten opptar likevel en helt spesiell rolle i livet deres, både som middel for selvrealisering, gode opplevelser, mestring og veien til den store kjærligheten.

– Det er en klisje, men idretten betyr faktisk alt, mener Hans Christian.

– De aller fleste vennene mine er fra idretten. Det er hit jeg søker for å samle energi og gode opplevelser. Livskvaliteten min reduseres rett og slett drastisk uten et daglig møte med idretten. Jeg fant livets kjærlighet i idretten, legger han til og smiler i retning av Helene.

Helene møter smilet med et anerkjennende blikk. Hun er også svært bevisst på turmulighetene idretten gir.

– Det å være i aktivitet og å få mange fine naturopplevelser betyr veldig, veldig mye for meg! Det gir også en sosial arena. Jeg er mer glad i å trene enn i å konkurrere, men liker også å sette meg mål.

Til tross for at de har litt ulik innstilling til selve konkurranseelementet i idretten, er de begge strukturerte i treningsarbeidet og stadig å finne høyt oppe på resultatlistene i ulike idretter. Helene understreker at det ikke bare er kvaliteten i treningen isolert som er av betydning, men hva det gjør med henne som samboer og medmenneske.

– Hans Christian synes nok det er viktig at jeg får trene, for jeg har en tendens til å bli litt sur hvis ikke jeg får en liten tur ut i løpet av dagen, legger hun til og smiler bredt. Begge har naturligvis allerede gjort unna dagens treningsøkt. Humøret er deretter.

Paret er såpass glad i idretten – og alt den medfører – at de allerede leker med tanken på hvordan de kan utnytte den som pensjonister, uten forpliktelser fra arbeidsgiver.

– Vi drømmer om å drive en markastue, langt inn i Nordmarka. Tenk så koselig å få steke vafler til utsultede gærninger og å få høre om alle de fine turene, forteller Helene med stor overbevisning.

Hans Christian har også sett for seg sin rolle i virksomheten.

– Mens Helene baker skogens beste kanelboller, skal jeg være grytidlig ute i preppemaskinen – med kaffe på termosen og brunost på matpakka. Jeg skal sikre milevis med strøkne skiløyper for byens langrennsentusiaster.

Norseman-vinner:Helene gratulerer en helt utslitt Hans Christian etter at han har løpt i mål på Gaustatoppen som vinner av Norseman. (Foto: Sylvain Cavatz)

Triatlontrening

Paret har i skrivende stund en nokså gjenkjennbar hverdag for de fleste leserne av Kondis. Hans Christian gir villig tips til dem som må begrense seg til fem ukentlige økter, og ønsker å få mest mulig utbytte av treningen for triatlon.

– Med fem økter i uka ville jeg prioritert én hardøkt i hver disiplin – både for å bygge kapasitet i den bevegelighetsformen, og for å stimulere selve bevegelsen i konkurranseintensitet eller konkurransesituasjon. De to resterende øktene ville jeg gjennomført som lystbetonte langturer, for å få inn en viss mengde.

Da verdensmester i triatlon, Gustav Iden, ble intervjuet av Kondis før OL i Tokyo, bemerket han at mange mosjonister går i fella ved å prioritere svømmingen svært høyt, i håp om å kneppe noen sekunder. En nokså massiv forbedring på trening, kan likevel utgjøre «bare» 20 sekunder i konkurranse, bemerket Iden. En eliteutøver, på stadig jakt etter marginer, kan naturligvis ikke neglisjere slike detaljer. Iden understrekte at mosjonister derimot burde fokusere på det som utgjør den største tidsbruken i konkurransen. En tilsvarende forbedring på sykkelen, vil plutselig kunne utgjøre en halvtime.

Hans Christian er enig med Gustav Iden, men nyanserer svaret noe.

– Skal man bli en bedre triatlet, må man finne ut hva man er dårligst på og først og fremst prioritere det. For de fleste, i hvert fall i Norge, vil det gjerne være svømming. Skal man nå et visst nivå, kreves det tålmodighet i arbeidet. Du kan ikke forvente enorm fremgang på to til fire uker. Med andre ord kan du ikke søke om startplass på Norseman år etter år etter år, men først bestemme deg for å lære deg å svømme idet du får innvilget startplass. Så mange er faktisk avhengige av å ta skikkelig tak i svømmingen for å komme seg innenfor tidslimiten. Idet man har kommet seg til et anstendig nivå, hvor man vet man har kontroll på at man kommer seg gjennom svømmedelen, er jeg helt enig med Gustav.

”Skal man bli en bedre triatlet, må man finne ut hva man er dårligst på og først og fremst prioritere det”
Hans Christian

10 km-løperen:I Norgesløpet (bildet) ble Simen Østensen (2509) nummer tre totalt med 30.40. I Hytteplanmila seinere på høsten ble tida forbedra til 30.11 med tilhørende seier i klasse 35-39 år. (Foto: Marianne Røhme)

Drives av idrettsgleden

Helene har latt seg fascinere av og tidvis rive med på Hans Christians idrett. Selv foretrekker hun likevel løping.

– Det er enkelt og mest effektivt. Jeg har alltid likt det, egentlig. Samtidig er jeg veldig glad i å gå på ski, så det blir mye langrenn om vinteren. Til forskjell fra Hans Christian har jeg aldri satset på idretten, men alltid holdt på fordi jeg synes det er gøy. Hva som har vært mest artig har variert. Jeg har spilt fiolin, drevet med hundekjøring, klatring og vært mye i naturen, men i oppveksten var jeg ikke spesielt glad i å bli sliten. Det var det praktiske, og at jeg kunne trene med mamma, som gjorde at jeg begynte med løping. Nå er det idrettsgleden som driver meg.

Helene har likevel latt seg lokke med på Norseman. Med et glimt i øyet definerer Hans Christan henne som en triatlet, noe hun benekter med et ironisk tilsnitt.

– Jeg er ingen triatlet. Det var bare en gjesteopptreden, sier hun lattermildt.

” Jeg er ingen triatlet. Det var bare en gjesteopptreden.”
Helene

Hun må likevel innrømme at opplevelsen gjorde ekstremt stort inntrykk.

– Norseman er uten tvil det råeste jeg har vært med på. Det er fremdeles min beste idrettsopplevelse.

Det samme gjelder, ikke helt overaskende for Hans Christian, som vant konkurransen på dramatisk vis.

– Det var fantastisk å vinne Norseman, spesielt etter å ha tatt igjen lederen med 150 meter igjen til målstreken, etter ti timer blodslit mot Gaustatoppen!

Planlegging og struktur

Begge har en hektisk hverdag med jobb, trening, sosialt liv og kvalitetstid sammen. For å få kabalen til å gå opp, er paret nøye med planlegging og struktur.

– For å få til alt må man virkelig bestemme seg, men kanskje også være litt fleksible på akkurat når man skal trene og ikke minst hva gjelder innholdet i treningen, sier Hans Christian.

– Vi sparrer en god del. Begge er fan av å være fleksible og å tilpasse oss til at livet skjer. Selv om det bare er oss to og det i teorien burde være ganske enkelt, så vil sosiale ting, jobb, vær og dagsform være såpass uforutsigbare at vi begge har innsett at det er hensiktsmessig med en grov plan, men at vi kan tilpasse gjennom uka.

Hans Christian eksemplifiserer ved at det som i utgangspunktet skulle være en dag med en lavterskeløkt på morran, kan ende opp som en dag med dobbel terskel, om han har en veldig positiv følelse. En dag med langtur i terrenget og en dag intervall på mølle bytter gjerne plass i kalenderen av hensyn til vær og vind. Paret er også blitt mer bevisste på dagsformen, og lar den styre innholdet og intensiteten på enkeltøkter. Et siste element er å trene til samme tidspunkt, enten sammen eller hver for seg.

Satset langrenn

Hans Christian satset tungt på langrenn inntil han var 20 år gammel. Han lå da og vaket rundt nummer 30 i landet i aldersbestemte klasser – altså et fantastisk høyt nivå, men likevel ikke godt nok til å leve av idretten gjennom landslag eller private sponsorer. Derfor ble det militæret i ett år før han begynte med studier. Hans Christian har alltid vært glad i allsidig idrett og ble derfor fristet med på et klubbmesterskap i triatlon i Trondheim. Det ble en nokså brutal opplevelse, som likevel ga skikkelig mersmak.

– Jeg kunne vel bare delvis svømme den gangen. Man kan vel kalle det å flyte, sier han med et skjevt smil.

– Dette var sent i september i Trondheim, og det slo meg ikke at jeg var avhengig av våtdrakt. Det var sinnsykt kaldt! Jeg hyperventilerte gjennom svømmedelen før det naturligvis gikk langt bedre på sykkel- og løpedelen. Selv om det gikk dårlig, syntes jeg det var veldig gøy. Det å mestre tre forskjellige øvelser i ett ga meg mye motivasjon. Jeg har alltid vært fascinert av lange konkurranser, og jeg hadde tenkt på å fullføre Norseman. Plutselig var det realisme i drømmene. Det ble inngangen til triatlon.

Deretter ballet det på seg med litt lengre og tøffere distanser hver sesong før han nokså uventet vant den yngste klassen under verdensmesterskapet på Hawaii i 2016. Da innså Hans Christian for alvor at han hadde et unikt talent. Erkjennelsen medførte også at han bestemte seg for å satse på fulltid.

Han levde som eliteutøver fra 2017-2021. Årlig treningsmengde lå på 900-1100 timer, litt avhengig av skadesituasjon og konkurranseplan. Vektingen i antall timer trening på de ulike øvelsene reflekterte slik det fordeler seg i en Ironman-konkurranse.

– Typisk 15 prosent svømming, 30-35 prosent løping og 50 prosent sykling, forklarer Hans Christian.

To VM-gull:Med sin bakgrunn som langrennsløper og aktive karriere som triatlet er det ikke rart at Hans Christian gjør det godt når vintertriatlon står på programmet. (Foto: Sylvain Cavatz)

Satset langrenn

Hans Christian satset tungt på langrenn inntil han var 20 år gammel. Han lå da og vaket rundt nummer 30 i landet i aldersbestemte klasser – altså et fantastisk høyt nivå, men likevel ikke godt nok til å leve av idretten gjennom landslag eller private sponsorer. Derfor ble det militæret i ett år før han begynte med studier. Hans Christian har alltid vært glad i allsidig idrett og ble derfor fristet med på et klubbmesterskap i triatlon i Trondheim. Det ble en nokså brutal opplevelse, som likevel ga skikkelig mersmak.

– Jeg kunne vel bare delvis svømme den gangen. Man kan vel kalle det å flyte, sier han med et skjevt smil.

– Dette var sent i september i Trondheim, og det slo meg ikke at jeg var avhengig av våtdrakt. Det var sinnsykt kaldt! Jeg hyperventilerte gjennom svømmedelen før det naturligvis gikk langt bedre på sykkel- og løpedelen. Selv om det gikk dårlig, syntes jeg det var veldig gøy. Det å mestre tre forskjellige øvelser i ett ga meg mye motivasjon. Jeg har alltid vært fascinert av lange konkurranser, og jeg hadde tenkt på å fullføre Norseman. Plutselig var det realisme i drømmene. Det ble inngangen til triatlon.

Deretter ballet det på seg med litt lengre og tøffere distanser hver sesong før han nokså uventet vant den yngste klassen under verdensmesterskapet på Hawaii i 2016. Da innså Hans Christian for alvor at han hadde et unikt talent. Erkjennelsen medførte også at han bestemte seg for å satse på fulltid.

Han levde som eliteutøver fra 2017-2021. Årlig treningsmengde lå på 900-1100 timer, litt avhengig av skadesituasjon og konkurranseplan. Vektingen i antall timer trening på de ulike øvelsene reflekterte slik det fordeler seg i en Ironman-konkurranse.

– Typisk 15 prosent svømming, 30-35 prosent løping og 50 prosent sykling, forklarer Hans Christian.

Stor omveltning

Det ble en nokså stor omveltning i treningen. Bakgrunnen hans var fra tradisjonell langrennstrening der man enten gikk knallharde I4- eller I5-intervaller, eller lange, rolige turer. Han erkjente at arbeidskravene var svært ulike og var villig til å innordne seg etter sin danske treners filosofi.

– 8 timer konkurransetid i triatlon skiller seg mye fra 10 kilometer langrenn. Treneren min var veldig opptatt av å gjøre treningen konkurransespesifikk, noe som innebar lange og moderate økter. Det kunne være 5-6 timers økter på sykkel, inkludert tre intervaller à 1 time i høy sone 2. I starten syntes jeg det var litt kjedelig. Jeg savnet det å gi skikkelig gass iblant. Etter hvert ga det veldig god effekt. Jeg ble mye sterkere og mer utholdende.

Treningsgleden fulgte som en konsekvens av den sportslige utviklingen. Nå som Hans Christian ikke lenger lever av idretten, trener han svært annerledes.

– Treningsmengden er bortimot halvert, samtidig som jeg tillater litt høyere intensitet på intervalløktene. Jeg føler fortsatt at jeg lever veldig godt på de fire årene med mye trening. Det har fungert veldig bra å kjøre kortere, men hardere økter tre ganger i uka.

VM i vintertriatlon er det neste store målet i kalenderen, men paret har også et fellesmål under Marcialonga – som passende nok kickstarter deres bryllupsreise.

– Etter Marcialonga blir det èn uke i Dolomittene. Helene var veldig opptatt av rekkefølgen, altså at vi skulle gjennomføre Marcailonga først, så vi deretter kunne slippe skuldrene, unngå å være «pain in the ass» og stresse med konkurransenerver og slikt.

Gjensidig inspirasjon:Delt glede er gjerne dobbel glede, og slik virker det å være når Hans Christian og Helene enten heier på hverandre eller driver idrett i lag. (Foto: Sylvain Cavatz)

Utelunsj

Helene og Hans Christian dyrker altså idrettsgleden sammen. Det var også idretten som førte dem sammen. I 2019 var Helene med på et forskningsprosjekt der utøverne på Norseman ble testet både før start og etter målgang. Hans Christian var selv ikke et forskningsobjekt, men ble gjort oppmerksom på Helene og kontaktet henne i etterkant. Covid-19 hadde nettopp brutt ut. For å overholde myndighetenes reglement, møttes de første gang på en «Facetime-date».

– Jeg hadde hørt om det på radio og anbefalte en venninne om å gå på Facetime-date, så da Hans Christian inviterte, kunne jeg selvfølgelig ikke si nei selv, sier Helene lattermildt.

Hans Christian bodde vanligvis på Mallorca fra mars til mai, der han fulgte opp supermosjonister som var på treningsleir i området. Da covid-19 brøt ut, ble han tvunget hjem til Asker. For å møte Helene også fysisk kom han på en utradisjonell og sporty ide.

– Jeg bestemte meg for å sykle rundt Nordmarka for så å passere forbi Nittedal der Helene bodde. Jeg var i karantene, så jeg tenkte det ville være en god unnskyldning for å få Helene til å gå innom butikken for meg slik at vi overholdt reglene. Etter 120 kilometer kom jeg til Nittedal og sendte henne en melding. Svaret overgikk mine forventninger, og jeg ble heller invitert på lunsj!

– Ute, riktignok, smetter Helene inn og ler godt.

Ekstreme verdier

Det nevnte forskningsprosjektet inkluderte 1000 utøvere i Norseman. Det ble gjort ultralyd av hjerte og blodårer. Resultatene var fascinerende for noen, skremmende for flere. I løpet av konkurransen (3,8 kilometer svømming i åpent farvann, 180 kilometer i kupert terreng, samt 42,195 kilometer løping med avslutning fra Rjukan opp til Gaustatoppen), slår utøvernes hjerte over 100 000 slag. I målområdet er de blodtrente utøverne som zombier å regne. Blodtrykket faller. Det hvite i øyet blir grønt. Noen ser ut som de holder på å dø. For enkelte er det nok også nærmere sannheten enn man liker å innse.

I forskningsprosjektet viste blodprøvene tatt like etter målgang ekstreme konsentrasjoner av muskelenzymet CK. Normalverdiene for en voksen person er i området 40-400. Helene trekker frem en deltager som hadde 26 000.

– Dette indikerer en alvorlig muskelskade, som kan medføre akutt nyresvikt – i verste fall død.

Videre målte forskergruppen enzymet asat. Forhøyede verdier, som finnes i hjerte- og lever­celler, kan ses de første døgnene etter et hjerteinfarkt eller en leverskade. En forskningsdeltager under Norseman fikk påvist en asat-verdi på 979, noe som er 20 ganger øvre referansegrense på 45 µmol/L.

– Slike verdier kan også ses ved akutte hepatitter og store skader av skjelettmuskulatur.

Utøveren, som litt satt på spissen vel også kan defineres som pasienten, hadde oppsiktsvekkende lave testosteronnivåer og høye betennelsesreaksjoner i kroppen. Hva gjelder hjertesviktmarkøren NT-proBNP, er referanseområdet for en voksen person under 85 ng/L. Forskningsteamet fant NT­proBNP-målinger på nesten 2500 ng/l. Helene oversetter tallene til mer kjente termer.

– Isolert sett er prøvesvarene sammenlignbare med pasienter som har store muskelødeleggelser, hjertesvikt og begynnende multiorgansvikt.

En kjent klisjé stadfester at det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere. Forskerne erkjenner at tallene isolert kan sjokkere. Samtidig understreker de at det verken er dramatisk eller farlig. Derimot vil mange mene det er fysisk inaktivitet som er den store trusselen mot folkehelsen. Det er langt farligere å være fysisk inaktiv enn fysisk aktiv. Helene henviser til forskningsfunnene.

– Det er når organene aldri blir stresset og utsatt for slike aktiviteter man bør bli bekymret. Organene må belastes regelmessig for at de skal fungere optimalt.

Heldigvis viser resultatene at de fleste utøverne bare opplever forbigående tilstander. Noen dager etter konkurransen viste blodprøvene tilnærmet normale verdier igjen. Selv om Helenes ektemann bedriver slike anstrengelser, definerer hun likevel dette som ganske farlig. Ironisk nok debuterte hun selv i idretten etter å ha gjennomført denne studien.

– Det går fint så lenge man tar det skikkelig med ro i etterkant. Det faller også ganske naturlig, slik man føler seg da, legger hun til med en kledelig latter.

Nesten samme nivå

To og et halvt år etter Hans Christian avsluttet satsningen for fullt, er han fremdeles på nesten samme nivå. Det har gitt paret noen erkjennelser og nyttige lærepunkter, som de inkorporerer i hverdagen som klassiske supermosjonister.

– Alt må ikke nødvendigvis være så ekstremt. Det kan være fornuftig å ha litt lavere skuldre og gjøre ting lystbetont. Skulle man få mulighet til å trene sammen med noen, går det helt fint å tilpasse innholdet i økta etter dem. Rekkefølgen på langturer og intervaller kan endres etter vær og vind, og intensiteten på øktene kan justeres etter dagsformen, sier Hans Christian.

– Man blir kanskje ikke olympisk mester av denne tilnærmingen, men ... Idet Hans Christian leter etter en passende beskrivelse, tillater undertegnede seg å smette inn med «norgesmester og verdensmester i vintertriatlon», for henholdsvis Helene og Hans Christian.

De ler godt, før Hans Christian tilføyer et vesentlig element.

– Jeg lever godt på de fire årene med 1000 treningstimer i snitt. Jeg hadde nok ikke oppnådd samme resultater uten det grunnlaget.

Det kan være verdt å merke seg for Kondis sine lesere, som ønsker å kopiere treningsmodellen i diagrammet under, i håp om å bli veldig dyktig, men som ikke har tusenvis av treningstimer som en buffer.

Lystbetont

Selv om Helene og Hans Christian begge presterer på et uvanlig høyt nivå, er de reflekterte nok til å gi gode motivasjonstips til «vanlige mosjonister». Den røde tråden er lavterskel og lystbetont trening, med ambisjon om å oppnå kontinuitet i treningen.

– Tren variert og ikke minst det du synes er gøy. Ikke legg opp til masse lange og harde økter i perioder der det er mye annet som skjer. Jeg løp ikke en eneste hardøkt i hele høst da jeg gikk siste semester på studiet, men jeg trente litt nesten hver dag. Det fungerte overraskende bra, mener Helene.

Hans Christian understreker Helenes anbefalinger og runder av med noen kloke ord.

– Tren lystbetont og variert slik at du orker å holde det gående. Lag gjerne en plan, men ha lav terskel for å gjøre tilpasninger til dagsform, værforhold, lyst og livet for øvrig. Om dørstokkmila er lang, gi det alltid et forsøk, og om det fortsatt føles kjipt etter 10 minutter kan du returnere til sofaen med god samvittighet for å ha prøvd.

Helene Melsom Tungesvik

style="margin-left:18.0pt;">Alder: 27 år
Øvelse: Løping
Klubb: SK Vidar
Yrke/studier: Lege, PhD-stipendiat
Sivilstatus: Gift
Perser: 37.12 på 10 km, 1.21.33 på halvmaraton og 2.49.59 på maraton
(Foto: Bjørn Johannessen)

Hans Christian Tungesvik

Alder: 31 år
Øvelse: Triatlon, vintertriatlon, løping, langrenn
Klubb: Royal Sportsklubb
Yrke/studier: Forretningskonsulent, maskiningeniør
Sivilstatus: Gift
Perser: 31.40 på 10 km, 1.09.47 på halvmaraton, 2.29.47 på maraton og 8.12.24 på Ironman
(Foto: Bjørn Johannessen)