Hva er dine løpsambisjoner for i år?
Terminlista til Kondis er full av spennende løp. Både korte og lange, med og uten høydemetre, på asfalt eller grus og skogsstier. Her kan du stille til start enten du har ambisjon om å vinne eller det er andre mål du har for deltakelsen.
Dette er en kommentarsak. Innholdet representerer skribentens meninger.
Til tross for en hoven akilles, kjente jeg meg lykkelig da jeg stod i dusjen noen minutter seinere.
I helga var jeg reporter for Kondis på Oppdal Fjellmaraton. Min mann var med som sjåfør på første del av turen. Vi startet klokka 06.50. Mitt mål var å ta bilder av tidligstarten på helmaraton klokka 08.00 ved Gjevilvasshytta, og deretter kjøre til Remma hvor starten for halvmaraton var. Derfra skulle jeg gå til mål samtidig som jeg tok bilder av deltakerne. Jeg sa til min mann der vi satt i bilen denne lørdagsmorgenen, at jammen var jeg heldig som hadde en slik jobb. Jeg fikk faktisk betalt for å bruke en hel dag i fjellet i dette flotte landskapet.
Krevende løype
Løypa til Oppdal Fjellmaraton har en del høydemetre som mørner beina, men som også gir en fantastisk belønning når en kommer opp, og kan kruse avgårde på flotte fjellstier langs fjellrygger med vid utsikt over dalen nedenfor og etter hvert også bygda Oppdal som Terje Tysland synner så fint om i Bøgda mi.
Etter at jeg hadde tenkt meg litt om, slo det meg at det sikkert fantes en rekke medarbeidere som ville syntes det var forferdelig å måtte stå opp klokka seks lørdag morgen for å da ut i regn-yr for å labbe avgårde 22 kilometer i fjellet. Kanskje de til og med ville ment at oppgaven var grunnlag for et varsel om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen?
Jeg forstår dem godt. Jeg gledet meg fordi jeg hadde valgt det selv, og fordi jeg liker å gå og løpe i fjellet. Det ville vært værre om jeg hadde andre interesser, og som i tillegg ikke ga meg det grunnlaget jeg trenkte for å klare å nyte dagen.
Ulike ambisjoner
Jeg merket meg at de som deltok hadde svært ulike ambisjoner for deltakelsen. Noen hadde mål om å vinne løpene, andre om å vinne over seg selv enten det var å perse eller klare å gjennomføre på en ok måte, mens andre igjen var der for å bidra for andre.
Selv hadde jeg den enkleste jobben. Jeg skulle bare komme meg i mål innen klokka 15. Da var det premieutdeling i Oppdal sentrum. Jeg hadde over seks timer på meg. Det burde gå greit.
Fotograferingen tok imidlertid litt lengre tid enn jeg hadde regnet med. Jeg ville ikke forstyrre deltakerne, og gikk ut av sporet hver gang det kom noen bakfra som ville forbi. I tillegg merket jeg at min betente akilles ikke likte motbakkene selv om jeg forsøkte å gå forsiktig.
Kom meg ikke til mål
Jeg endte derfor med å avslutte da jeg kom til Vekveselva og ruslet ned mot Haugset gård hvor jeg igjen ble møtt av min mann som ventet med bilen som tok meg tilbake til Oppdal.
Til tross for en hoven akilles, kjente jeg meg lykkelig da jeg stod i dusjen noen minutter seinere. Det hadde vært noen fantastiske timer i fjellet. Nå hadde jeg over 900 bilder jeg skulle se igjennom før jeg kunne skrive ut saken.
Jeg kom meg ikke til mål for å se hvor lykkelige vinnerne av de tre distansene var, men det gjør ikke noe. Jeg så dem underveis i løypa, og flere av dem tok seg tid til å smile selv om det begynte å røyne på underveis.
Smilte gjorde også mange av de andre, og på toppen av Storgruvpiken 1389 moh, løypas høyeste punkt, stod en løypevakt og håndhilde på hver og en av de som passerte.
– Gratulerer så mye, sa han og nikket til 906 deltakere denne dagen.
Løpsambisjoner?
Så hva er dine løpsambisjoner i år? Det er utrolig få som kan vinne, til alle oss andre som ikke har den muligheten vil jeg si: Hva med å glede seg over veien mot målseilet isteden? En kan ha det mye moro underveis i løypa. Det beviste iallfall de 1338 deltakerne i årets Oppdal Fjellmaraton.
