Hvordan spiser man riktig for å få ned vekten?

Menneskekroppen er designet for at vi skal kunne overleve harde tider, og den har avanserte mekanismer som gjør at vi kan lagre energi fra maten vi spiser, i form av fett. Dette har sikkert vært nyttig for oss i steinalderen, men i den vestlige verden i dag, hvor det som regel er god tilgang på et svært bredt utvalg av matvarer, kunne vi noen ganger ønske at kroppen ikke var fullt så god til å lagre fett. Overvekt og fedme som et resultat av mindre gode matvaner og livsstil, er et økende problem i Norge, og siden kroppen er laget for å lagre energi, er det for mange veldig vanskelig å gå ned i vekt. I tillegg til at det er mye man kan gjøre med kosthold og trening, har vi idag også mange muligheter for sunt vekttap med slankepiller og andre produkter.

Hvordan definerer vi overvekt?
For å bestemme hva som er overvekt og normalvekt, brukes kroppsmasseindeks (KMI) som er et mål basert på gjennomsnittsverdier i befolkningen. KMI er et forholdstall mellom høyde og kroppsvekt hvor vi deler vekten i kg på høyden opphøyd i andre, altså ganget med seg selv. Vi bruker KMI til å dele mennesker i kategoriene undervektig, normalvektig og overvektig, i tillegg til at det er tre ulike grader av fedme. Overvektige har en KMI på over 25, og fedme tilskrives mennesker med en KMI over 30. KMI er kun veiledende, da vi har ulike kroppsfasonger, og noen har naturligvis mer muskelmasse enn andre. Siden 1980-tallet har vi registrert en betydelig økning både i de som klassifiseres som overvektige, og i mennesker som faller inn i fedme-kategorien. I dag rammer fedme en femtedel av befolkningen, og både overvekt og fedme øker risikoen både for hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Hvilke typer slankeprodukter finnes?
Det finnes en rekke produkter på markedet som kan hjelpe oss til å gå ned i vekt. De mest effektive har som regel en del bivirkninger, og er derfor reseptbelagte, og bør kun benyttes etter vurdering av lege. Disse brukes gjerne i alvorligere tilfeller hvor fedme utgjør en betydelig helserisiko. Mildere produkter fås uten resept, og kan også utgjøre en effektiv slankekur, spesielt når disse benyttes med både riktig kosthold og regelmessig trening eller mosjon. Man bør sette seg litt inn i hva de ulike typer slanketilskuddene gjør, for å finne ut hvilken som best vil passe til dine behov. Generelt sett kan reseptfrie slankeprodukter deles inn i følgende kategorier:

Karboblokkere og fettbindere.
Disse tablettene binder til seg karbohydrater eller fett i kostholdet, slik at det skilles ut av kroppen uten å bli tatt opp og brukt til energi. Dermed reduserer man lagring av fett, og kan også promotere bruk av de eksisterende fettlagrene i kroppen. Det må være en del fett eller karbohydrater tilstede i maten du spiser for at disse skal ha noen nytte.

Piller som øker fettforbrenning
Det finnes produkter som på ulike måter enten øker kroppens generelle forbrenning ved å øke kroppens kjernetemperatur. I tillegg har vi produkter som påvirker energiprosessene i fordøyelsessystemet slik at vi brenner av mer av fettet som er lagret i kroppen.

Appettittdempere.
Disse påvirker prosessene hvor signaler sendes til hjernen om at du er mett. Hjernen ‘lurer’ til å tro at du har spist nok, og skrur derfor av sultfølelsen.

Et godt kosthold for å gå ned i vekt og for å holde den nede, er variert og bør i hovedsak bestå av en rekke matvarer som dekker alle kroppens næringsbehov. En forholdsvis høy andel av proteiner kan være nyttig, da disse bidrar til en mer effektiv forbrenning, og er en god energikilde. Gode proteinkilder er kylling, kalkun, tofu, bønner og lette meieriprodukter. Når det gjelder karbohydrater bør disse i størst mulig grad være komplekse karbohydrater, som sikrer kroppen en jevnere tilgang til energi. Dette sikrer at kroppen oppfatter et mindre behov for å lagre fett. Eksempler på mat med komplekse karbohydrater er fullkornsprodukter, brun ris, søtpoteter, quinua, en rekke grønnsaker og noen typer frukt som for eksempel plommer, pærer eller epler. Unngå enkle karbohydrater og ‘tomme’ kalorier, som man finner i søtsaker, brus, hvitt brød, sirup, syltetøy og i hvitt sukker. I tillegg bør kostholdet inneholde umettede fettsyrer, som man finner i fet fisk, frø og for eksempel rapsolje eller linfrøolje.