Kan smertestillende gjøre vondt verre?

Artikkelen har også stått på trykk i Kondis nr. 7 - 2018

For enkelte av oss er terskelen for å åpne pilleeska lavere enn for andre, men er det egentlig det smarteste å gjøre?

Trening skaper betennelse
Først litt grunnleggende teori for å vite hva vi snakker om. Under trening brytes muskelfibrene ned og sender ut forskjellige signalstoffer. Noen av dem kalles prostaglandiner, som er hormonlignende signalstoffer med mange ulike virkninger i kroppen. Funksjonen deres etter trening er å legge til rette slik at muskelen kan lege seg selv og bli sterkere. Til det trenger musklene nok tid, energi og hvile.

Ved skade og overbelastning bidrar prostaglandiner til å skape en betennelsestilstand (inflammasjon) som gjør skadestedet hovent, varmt, rødt og sårt. De sørger blant annet for at blodårene utvider seg slik at mer blod kan strømme til. På denne måten har stoffene også en blodtrykksregulerende effekt. I tillegg beskytter prostaglandiner slimhinnene i magen, de produserer kollagen og sørger for at blodet koagulerer.

Hva er smertestillende?
Poenget med smertestillende medikamenter er å motvirke plagene man opplever under betennelse eller skade. Dette gjør de ved å hemme enzymer som danner prostaglandinene.

To grupper av smertestillende midler er paracetamol og NSAIDs. Paracetamol, virkestoffet i bl.a. Paracet og Pinex, virker smertestillende og brukes ofte ved moderate ledd- og muskelsmerter, tannpine og menstruasjonssmerter. Medikamentet har også en viss feberdempende effekt. NSAIDs er en forkortelse for Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs. I tillegg til å være smertestillende er NSAIDs også betennelsesdempende, såkalt anti-inflammatorisk. Ibux, Ibuprofen, Voltaren og Naproxen er kjente NSAID-preparater, som ofte brukes ved betennelser forårsaket av overbelastninger, revmatiske sykdommer og ved smerter etter operasjoner.

Alle medikamenter har bivirkninger
Alle tåler ikke smertestillende midler like godt, og noen er til og med allergiske. Men også for dem som tåler lave doser, vil overforbruk øke risikoen for en rekke bivirkninger. Noen kjente bivirkninger av NSAIDs er irritasjon i mage-tarmsystemet, som kan gi utslag i kvalme, brekninger og magesmerter. Ved høy bruk over tid kan man utvikle magesår og blødninger. Årsaken er at prostaglandinene, som altså skal beskytte magens slimhinner og fremme blodkoagulasjon, ikke får fungere optimalt. Mindre prostaglandiner betyr også lavere produksjon av kollagen, som vil forsinke tilhelingsprosesser ved skade. Andre bivirkninger av smertestillende er svimmelhet, øresus, tretthet, hodepine og utslett, og ved langvarig høyt forbruk kan man utvikle lever- og nyreskader. I motsetning til NSAIDs påvirker ikke paracetamol koagulasjonen i nevneverdig grad og skader heller ikke mageslimhinnen. Derfor anbefales Paracet fremfor Ibux som førstevalg ved moderate smerter.

Smertestillende i idretten
I den sportslige verdenen brukes smertestillende legemidler forebyggende i treningsperioder eller for å behandle skader og dempe smerter. I tillegg er det flere som bruker dem i konkurransesituasjoner for å øke prestasjonsevnen. Professor og idrettsmedisiner Inggard Lereim forteller at bruken hos godt opplyste toppidrettsutøvere er lav, men at man vet lite om inntaket blant mosjonister siden de ikke gjennomgår dopingkontroller eller trenger å opplyse om dette til noen. Undersøkelser kan tyde på at flertallet av oss bruker smertestillende i større eller mindre grad. En studie av deltakere i Brazil Ironman Triathlon (Gorski, 2011) fant for eksempel at 60 prosent av utøverne hadde brukt NSAIDs i løpet av de siste månedene, hvorav halvparten av disse underveis i løpet. I treningsperioden ble midlene hovedsakelig brukt for behandling av skader, mens de under konkurranse ble brukt for å dempe smerter. Samme resultat ble funnet i en spørreundersøkelse gjort for BBCs State of Sport Week (2017), der 60 prosent av hobbymosjonistene rapporterte bruk av Ibuprofen eller Naproxen minst én gang i uka. Formålet var å øke prestasjons- eller restitusjonsevnen.

Effekter på prestasjon
Smertestillende har (naturlig nok) effekt på smerter, og NSAIDs også på betennelse. Men hittil har ikke forskning funnet god nok dokumentasjon for å si at det er prestasjonsfremmende. Nylig publiserte de Souza en studie på 20 mannlige maratonløpere, der halvparten fikk 400 mg Ibuprofen 15 minutter før løpet, og en ny dose etter fem timer dersom de ikke allerede hadde fullført. Løperne som inntok medikament bevarte styrken i beina selv etter å ha løpt 42 km, mens løperne i den andre gruppa ble svakere. Graden av muskelskade var derimot lik for de to gruppene. Forfatterne tror ikke at medikamentgruppa presterte bedre enn den andre fordi Ibuprofen øker styrken, men fordi smerter i bestemte muskler bak på leggene ble redusert. Derfor kunne denne gruppa presse seg ekstra tross muskelskader. Om dette førte til overbelastning, og hvilken effekt denne belastningen hadde på beina i etterkant, ble ikke testet.

Samme funn ble rapportert av Eduardo de Silva (2015), som ikke fant effekt av Ibuprofen på hverken smerte eller prestasjon. Studien ble gjort på 20 mannlige løpere i 18-årsalderen. Løperne ble delt i to grupper som fikk enten Ibuprofen eller placebo. De ble testet 48 timer før og 48 timer etter å ha blitt påført muskelskader i beina (ble indusert med eksentriske og konsentriske øvelser på knærne). En time før den siste testen fikk halvparten spise 1,2 g Ibuprofen. Det var ingen forskjell mellom gruppene på testene fra start til slutt. Begge fikk økt grad av smerte, og begge presterte dårligere. Forfatterne konkluderer med at Ibuprofen ikke bevarer prestasjonsevnen blant mannlige løpere med muskelskade, og at smertestillende midler bør bli brukt med forsiktighet siden bivirkningene trolig er verre enn forventede effekter.

Konklusjonen basert på disse eksemplene kan være at smertestillende midler ikke reduserer graden av muskelskade. De kan derimot øke risikoen for overbelastning og skader siden de kamuflerer smerter. En annen negativ virkning av overforbruk kan være hyponatremi (nedsatt mengde natrium i blodet) som følge av dårligere nyrefunksjon. Dette har blitt vist i en studie på ultraløpere. Siden natrium er viktig for overføring av nervesignaler, vil et lavt nivå påvirke musklenes evne til å jobbe, og hyponatremi kan derfor redusere prestasjonsevnen.

Hva er riktig og gal bruk?
Jeg har bedt professor Lereim kommentere ulike tilfeller der smertestillende brukes av idrettsutøvere og mosjonister. Rådene hans er skrevet i kursiv.

1. Lett feber og gryende sykdom, der en pille gjør deg i stand til å gjennomføre ei treningsøkt. Trening og konkurranse med feber i kroppen øker risikoen for lengre formsvikt selv om det ikke trenger være farlig.
2. Forebyggende mot stølhet i muskulaturen. Man bør heller trene slik at man tåler å bli litt støl. Det er jo ikke farlig.
3. Skade, overbelastning eller betennelse som hindrer deg fra trening og konkurranse. Skader som krever medikamenter bør alltid diagnostiseres av lege før medikasjon. Man bør også tenke over hva som er årsaken til smertene. Kan endret eller redusert aktivitet fjerne smertene?
4. Før og under et løp for å kunne prestere maksimalt og forebygge smerte. Smertestillende og NSAIDs bør ikke brukes som forebyggende tiltak. Belastningen og progresjonen på trening må være slik at man tåler det uten å bli syk eller skadet.

Smertestillende er ingen «quick fix»
Dessverre er det mange som inntar høyere doser smertestillende og over lengre tid enn anbefalt, uten å være klar over effekter og eventuelle bivirkninger.

- Langvarig bruk øker faren for bivirkninger av alle slag, og man risikerer å utvikle avhengighet. Man må aldri drive kroppen så hardt at man må bruke medikamenter for å tåle aktiviteten, sier Lereim.

Utøvere kan møte seg selv i døra hvis de bruker smertestillende for ikke å gå glipp av noe i en viktig treningsperiode. Ifølge Lereim er det flere som bruker smertestillende for å dempe symptomer som egentlig tilsier at man bør roe ned en periode. Dette øker risikoen for overtreningssyndrom eller feiltrening.

- I kondisjonsidrett kan dette føre til formsvikt som ødelegger en hel sesong, altså mellom 6 og 12 måneder. Vi har mange eksempler på slike treningsfeil både i bredde- og toppidrett, forteller han.

Årsakene kan være mange, og Lereim nevner blant annet urutinerte trenere, utøvere som ikke lytter til kroppens signaler ved for høy belastning, er utålmodige eller trosser rådene de har fått.

Nå skal ingen sitte igjen med den oppfatningen at alle pilleesker og salver må kastes ut av huset. I noen tilfeller er smertestillende midler riktig og nødvendig behandling, men det krever at utøver og støtteapparat følger kvalifiserte råd og evner å se sammenhengen mellom sykdomsbilde og totalbelastning.

Lereim har en siste kommentar til temaet:

- Idrett skal være sunt og ikke forbundet med medikamenter. Veien over i dopingbruk kan være kort om man tyr til medikamenter i stedet for å styre totalbelastningen. Det er både medisinsk uforsvarlig og idrettsetisk forkastelig, og det er både utøvere, foreldre og støtteapparats ansvar å unngå dette. Jeg har arbeidet i nasjonal og internasjonal idrett på alle plan i mange år og har dessverre sett mange tragiske følger av ikke-indisert medikamentbruk i idretten. Jeg mener det er bedre å gi utøverne kvalifiserte råd og oppfølging fra start og oppover på prestasjonsskalaen.

Om artikkelforfatteren
Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Oppfrisk i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @drivstofftanker.(Foto: privat)