Kondis tester de raskeste superskoa i 2025

Artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 8 - 2025

De moderne konkurranseskoene for asfaltløping, heretter kalt supersko, kjennetegnes av tre hovedelementer:

• En høy mellomsåle av lett og responsivt skum (som PEBA, A-TPU eller gassinjiserte materialer).
• En støttende karbonplate som stabiliserer og forbedrer frasparket.
• En kraftig avrunding foran i sålen («rocker») som bidrar til en mer effektiv stegavvikling.

Disse elementene reduserer muskulær slitasje og gir en overlegen energiretur, noe som forbedrer løpsøkonomien markant sammenlignet med tradisjonelle konkurransesko fra tiden før Nike lanserte Vaporfly i 2017. Forskning tyder på at en forbedring av løpsøkonomien på fire prosent tilsvarer en fartsforbedring på 2,5 til 3,5 prosent. For en som i utgangspunktet løper maraton på tre timer, vil det i så fall gi 4,5 til 6,3 minutter bedre sluttid.

Se video av testen

Testmetode

I år, som de foregående årene, har Kondis gjennomført en test etter samme strenge testprotokoll som den kjente internasjonale studien fra Stephen F. Austin State University.

Hensikten med labtesten er å måle hvor mye energi man må bruke (oksygenopptak) for å løpe på en gitt fart med forskjellige sko. Mindre oksygenforbruk indikerer bedre løpsøkonomi.

• Testpersoner: Tre sterke løpere: Sjur Prestsæter, Sven Kilander og Madelène Holum.
• Hastighet: 16,3 km/t for Sven og Madelène, 18 km/t for Sjur, noe som var klart under deres respektive terskelfart.
• Gjennomføring: Hver skomodell ble testet to ganger med en ukes mellomrom. Dragene varte i 4 minutter, adskilt av 2 minutter hvile.

For å sikre at resultatene ikke ble påvirket av at testdeltakerne ble slitne i løpet av testen, var farten moderat. Dette ble kontrollert ved å måle laktat, puls, karbohydratforbrenning (RER) og opplevd anstrengelse. I tillegg ble rekkefølgen på skoene snudd den andre testdagen sammenlignet med den første. Det var spesielt sterk korrelasjon mellom oksygenopptak og puls. Laktatmålingene var alle svært lave eller lave (godt under terskel), men varierte i litt større grad. Hensikten med laktatmålingene var uansett bare å sikre at man ikke løp over terskelfarten, dvs. at man ikke bygget opp melkesyre. Opplevd anstrengelse var konsekvent lav under alle tester.

Testskoene

Testen inkluderte et bredt spekter av supersko fra ulike leverandører:

• Puma Fast-R Nitro Elite 3
• Adidas Adizero Adios Pro 4
• Asics Metaspeed Edge Tokyo
• On Cloudboom Strike
• Nike Vaporfly 4
• Nike Alphafly 3
• Hoka Rocket X3
• Brooks Hyperion Elite 5
• New Balance FuelCell Supercomp Elite v5
• Xtep 160x 7.0 Pro
• Hoka Cielo X1 2.0

Resultater – Puma helt til topps

Resultatene fra årets test viser en relativt jevn toppstrid, selv om Puma Fast-R Nitro Elite 3 skilte seg ut som den klare vinneren. Relativt tett bak Puma var det nesten dødt løp mellom Adidas Adizero Adios Pro 4 og Asics Metaspeed Edge Tokyo.

De beste skoene

• Puma Fast-3 Nitro Elite: Står øverst på pallen med den beste gjennomsnittlige løpsøkonomien. Puma har klart å heve seg betydelig sammenlignet med tidligere modeller. Skoen var den mest økonomiske for både Sjur og Madelène og den nest beste for Sven. Alle testløperne opplevde at dette var den klart mest responsive skoen, og at den skilte seg merkbart ut fra konkurrentene.
• Adidas Adizero Adios Pro 4 og Asics Metaspeed Edge Tokyo: Disse to følger tett bak Puma og er nesten identiske i resultatene, med ca. en halv prosent dårligere løpsøkonomi. Også her stemte den subjektive følelsen fra testløperne med testresultatene da de unisont mente at skoene fra Asics og Adidas skilte seg ut fra resten – med unntak av Puma.

Andre viktige funn

• Nike Alphafly 3 og Nike Vaporfly 4: Nike-modellene, som lenge har dominert testene, ligger i år midt på treet. Dette bekrefter at konkurrentene for alvor har tatt igjen forspranget Nike hadde tidligere. Så skal det sies at Nike Alphafly 3 ble opplevd som den mest stabile og støttende skoen, noe som kan være en stor fordel utover i et løp når man begynner å bli sliten. På den annen side av skalaen ble Asics Metaspeed Edge oppfattet som den minst støttende skoen, spesielt for de som lander lenger bak på foten.
• Xtep 160x 7.0 Pro: Denne skoen ga den nest dårligste gjennomsnittlige løpsøkonomien i testen. De ble ikke bare oppfattet som de klart stiveste skoene, men også som litt klumpete.
• Hoka Rocket X3 og Hoka Cielo X1 2.0: Den største overraskelsen for alle testpersonene var at skoene fra Hoka kom så dårlig ut. Faktisk var Hoka Cielo X1 2.0 den aller dårligste i hele testen. At Cielo X1 2.0 kom så dårlig ut, kan forklares av den ekstremt aggressive rockeren som åpenbart ikke passer alle. For Sven var det den aller dårligste skoen, for Madelène var det den nest dårligste skoen, mens den var tredje best for Sjur. Det kan forklares av at Sjur har et mer fremoverlent steg enn spesielt Sven, som lander lenger bak på foten. Alle testløperne mente at Rocket X3 var svært komfortabel å løpe med og at den ga en bra løpsfølelse. For Sven som har testet omtrent alle supersko på markedet de siste fire årene, er dette den aller mest behagelige superskoen han noen gang har testet og også den som gir best løpsfølelse. At den ikke kom bedre ut i testen, kan muligens forklares av at den er mykere enn mange andre sko i testen, og at rockeren er mindre aggressiv. De er også blant de tyngste. Eller kan det være at PEBA-blandingen i skoene fra Hoka rett og slett ikke er responsiv nok?

Individuelle forskjeller

Som allerede nevnt kan resultatene variere en god del mellom testpersonene. F.eks. var skoene fra On best for Sven, mens de var langt ned på listen for Sjur og midt på treet for Madelène. Forskjellen kan muligens ligge i at On-skoene gir den kraftigste støtten for å hjelpe løperen til å lande mer frempå i skoen. Siden Sven er den testpersonen med minst fremoverlent steg, kan det være at han har størst nytte av denne hjelpen. Skoene har også testens laveste dropp, og det er ikke utenkelig at lav dropp passer løpssteget til Sven spesielt bra. Det samme kan muligens forklare hvorfor skoen fra Xtep gjorde det relativt bra for Sven, men dårlig for Sjur og Madelène da Xtep-skoen har testens nest laveste dropp.

Vi har allerede nevnt at Sjur fikk merkbart bedre resultater med Hoka Cielo X1 2.0 enn både Sven og Madelène. En annen sko som viste store individuelle forskjeller var Nike Vaporfly 4. Mens skoen viste de nest dårligste resultatene for Sjur, var de midt på treet for Sven og tredje best for Madelène. Alle var dog enige om at begge skoene fra Nike, sammenlignet med skoene fra Puma, Asics og Adidas, fremsto som litt kjedelige å løpe med. Har Nike sovet i timen de siste årene?

Selv om det altså er en del individuelle forskjeller, er det ikke noe tvil om at Puma Fast-R Nitro Elite 3 skiller seg ut som den mest responsive skoen. Det er også den letteste skoen ved siden av skoene fra Asics. De to øvrige pallplassene er også nokså tydelige, og dette støttes opp av at alle tre testpersonene opplevde nevnte sko som de tre beste, med Puma på toppen.

Betydning for konkurransetiden

Selv om forskjellene mellom superskoene blir mindre, er det fortsatt et klart prestasjonsgap mellom den beste og dårligste skoen.

Forskjellen i løpsøkonomi (oksygenopptak) mellom Pumaskoen og Hoka Cielo X1 2.0 var 2,62 %. Om vi bruker den antatte sammenhengen at 1 % forbedring i løpsøkonomi gir 0,75 % forbedret fart, gir dette en fartsforbedring på 1,97 %.

Med utgangspunkt i en maratonløper som løper på 2.30 (150 minutter) med testvinneren Puma Fast-R Nitro Elite 3, ville vedkommende teoretisk sett løpt nesten tre minutter tregere med den dårligste skoen i testen, Hoka Cielo X1 2.0, noe som viser at valget av supersko fortsatt påvirker prestasjonen markant.

Refleksjoner

Valg av supersko er uten tvil viktig for prestasjonen selv om forskjellene mellom dårligste og beste sko er mindre enn noen gang. Årets test viser at Puma har gjort et stort byks og ligger i toppen etterfulgt av Adidas og Asics. For testdeltakerne var det gledelig å se at Puma-skoen ga best testresultater da de skilte seg så tydelig ut i positiv forstand hos alle testpersonene når det gjaldt subjektiv opplevelse.

Selv om årets testresultater er troverdige, er det en svakhet at testen kun har tre testløpere og at de alle er sterke løpere. Vi vet ikke hvordan resultatene ville ha sett ut dersom testen f.eks. hadde vært gjennomført av vesentlig svakere løpere. Det er godt mulig at stabilitet er langt viktigere for en middels mosjonist som løper maraton for første gang enn hva det er for de godt trente løperne som deltok i denne testen. Men dette vet vi ikke.

Man må også huske på at resultatene potensielt kunne ha sett annerledes ut om vi hadde hatt mulighet å gjøre den samme testen mot slutten av et maratonløp. Da kan det være at andre faktorer spiller vel så mye inn som respons, f.eks. hvor mye støtte skoene gir, og hvor mye skoene hjelper løperen til å holde oppe løpesteget.

Og selv om forskjellen i løpsøkonomi er markant mellom skoen fra Puma og Hoka Cielo X1 2.0, er det også verdt å nevne at forskjellene tross alt er relativt små mellom de tre-fire beste skoene. Men Puma skal ha for at det aldri tidligere har vært en så unison hyllest til testvinneren som det var i år. Det er ikke rart det er nærmest umulig å få tak i skoene.

.

Test av superskoene

Puma Fast-3 Nitro Elite 3

Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 170 gram
Pris: 3600 kr 

Mest responsive sko! Wowfølelse! Lettest!

 Favorittskoen til alle testdeltakerne. Lettest og mest responsiv og gir en skikkelig «wow-følelse»! En helt enorm oppgradering fra forgjengeren. Den råeste superskoen som Kondis noen gang har testet!

Adidas adizero Adios Pro 4

Mellomsåletykkelse: 39 mm – 33 mm
Dropp: 6 mm
Vekt: 205 gram
Pris: 3000 kr 

Myke og relativt fleksible.

Myk og skånsom sko og mer fleksibel enn mange andre supersko pga. energy rods i stedet for hel karbonplate. En av de mest responsive skoene på markedet, men de er så myke at de muligens passer lettere løpere best.

Asics Metaspeed Edge Tokyo

Mellomsåletykkelse: 39,5 mm – 34,5 mm
Dropp: 5 mm
Vekt: 170 gram
Pris: 3000 kr 

Behagelig og spretten. Lettest!

Lettest ved siden av Puma Fast-R Nitro Elite 3 og oppleves som responsiv. Samme dropp og sålehøyde som Metaspeed Sky og Ray, men mindre aggressiv rocker og platen nærmere underlaget. Lett og responsiv sko, men gir ikke den beste støtten for hælløpere.

On Cloudboom Strike

Mellomsåletykkelse: 40 mm – 36 mm
Dropp: 4 mm
Vekt: 210 gram
Pris: 3000 kr 

Lavt dropp og god støtte.

Testens laveste dropp, men skoen er bygget opp slik at den gir testens kanskje aller beste støtte ved siden av Alphafly. Men den stiller noe høyere krav til leggstyrke. Ikke blant de letteste i testen.

Nike Vaporfly 4

Mellomsåletykkelse: 36 mm – 30 mm
Dropp: 6 mm
Vekt: 190 gram
Pris: 3000 kr 

Bedre respons og mer aggressiv enn forgjengeren. Lett.

Mer responsiv og aggressiv rocker enn forgjengeren, men oppleves allikevel som litt kjedelig sammenlignet med skoene fra Puma, Asics og Adidas i denne testen. Merkbart mykere og mer aggresiv rocker enn Alphafly.

Nike Alphafly 3

Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 202 gram
Pris: 3550 kr 

Best beskyttelse og støtte.

Kanskje den skoen som gir best støtte og demping i denne testen. Alphafly har lenge vært maratonskoen alle sammenligner seg med, men sammenlignet med de beste superskoene på markedet i dag utmerker de seg kun på stabilitet og demping. Wow-følelsen er borte!

Hoka Rocket X3

Mellomsåletykkelse: 40 mm – 33 mm
Dropp: 7 mm
Vekt: 209 gram
Pris: 3400 kr 

Fantastisk løpsfølelse og komfort!

Testens mest behagelige sko som fungerer like bra til jogging som intervaller. Føles ut som en spretten og lett treningssko og gir en fantastisk løpsfølelse. Derimot er de ikke like responsive som de aller råeste konkurrentene.

Brooks Hyperion Elite 5

Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 201 gram
Pris: 3300 kr 

Bra innstegsmodell.

Romslige, mykere og mindre aggressiv rocker enn mange andre sko i denne testen. En av de mest komfortable superskoene på markedet og en bra innstegsmodell. Derimot sliter Brooks fortsatt med å konkurrere med de aller beste superskoene når det gjelder respons.

New Balance FuelCell SuperComp Elite v5

Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 215 gram
Pris: 3400 kr 

God innstegsmodell.

Fastere og mer responsivt skum sammenlignet med tidligere versjoner. Bred passform som passer de fleste, men testens tyngste sko. Dette er ved siden av Brooks Hyperion Elite 5 og Hoka Rocket X3 en god innstegsmodell.

Xtep 160X 7.0 Pro

Mellomsåletykkelse: 39,5 mm – 34,5 mm
Dropp: 5 mm
Vekt: 207 gram
Pris: 3700 kr 

Stive!

Testene klart stiveste karbonplate og aggressiv rocker. De fleste vil nok oppleve at de er for stive og harde til et maratonløp. Ikke det beste alternativet for vanlige mosjonister, men for en topptrent løper kan de fungere fint.

Hoka Cielo X1 2.0

Mellomsåletykkelse: 40 mm – 33 mm
Dropp: 7 mm
Vekt: 212 gram
Pris: 3700 kr 

Kun for forfotløpere!

Superaggressiv sko hvor man er avhengig av å lande på midt-/forfot. Enten elsker du denne skoen eller helt motsatt. Selv om skoen er mye lettere enn forgjengeren, har Hoka fortsatt en vei å gå når det gjelder å holde vekten nede.