Kondiskalkulator avslører risiko for sykdom
En kalkulator utviklet av NTNU kan gi en god pekepinn på hvor god form du er i, din biologiske alder, og samtidig avsløre risikoen for at du blir rammet av ulike sykdommer. Test deg selv her.
Kondisjonstallet du får etter å ha testet deg med kondiskalkulatoren er en estimering av ditt maksimale oksygenopptak.
– Kondisjonstallet viser hvor mange milliliter oksygen kroppen klarer å ta opp og utnytte til muskelarbeid hvert minutt ved maksimal anstrengelse. Det gir svar på hvor godt kroppen pumper oksygenrikt blod ut i kroppen, hvor effektivt blodårene transporterer dette blodet til musklene og hvor stor evne musklene har til å utnytte oksygen til å produsere energi, sier professor Ulrik Wisløff som er leder for CERG ved NTNU til forskning.no.
Et godt estimat
Kondiskalkulatoren ble utviklet ved at flere tusen nordtrøndere i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), gjennomførte flere målinger i tillegg til at de svarte på spørsmålene i HUNT-undersøkelsen. Videre fikk de målt sitt maksimale oksygenopptak.
I HUNT-undersøkelsen deltok friske menn og kvinner i alle aldre med svært ulikt kondisjonsnivå.
– Dermed kunne vi finne ut hva som var de viktigste fakturene for å beregne kondisjonen til friske. Det er disse faktorene – alder, kroppsmasseindeks, fysisk aktiviet på fritida og hvilepuls – som er inkludert i formelen i kondiskalkulatoren vår, forteller Ulrik.
Kondisen påvirker disse sykdommene
Nyere undersøkelser viser at kondiskalkulatoren kan si noe om risikoen for å utvikle en rekke sykdommer. I fjor kom seks nye undersøkelser med svært interessante resultater:
Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer synker med drøyt 20 prosent for hver økning på 3,5 i kondisjonstall målt på kalkulatoren. Også risikoen for å dø tidligere enn forventet uansett årsak, er lavere jo bedre du scorer på kalkulatoren.
Den tredjedelen av middelaldrende og eldre kvinner som har dårligst kondisjon, har 25 prosent høyere risiko for hjerteinfarkt enn de som har best kondisjon for alderen. For menn er risikoforskjellen 10 prosent mellom de sprekeste og minst spreke.
Kvinner og menn med bedre kondisjon enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe, har 30-40 prosent lavere risiko for å få hjerteflimmer enn de som har dårligst kondisjon.
Middelaldrende menn og kvinner som beholder god kondisjon gjennom et helt tiår, har større hjerner enn de som har vedvarende dårligere kondisjon i samme periode. De hjerneområdene som er større, er sentrale for aldring og hukommelse.
De som er i den femtedelen av befolkningen med dårligst kondisjon, har også økt risiko for å bli deprimerte. Faren er omtrent 20 prosent høyere enn for de med bedre kondis.
En svært høy andel av personer med dårlig kondisjon har ikke-alkoholisert fettlever som er en tilstand med økt mengde fettvev i leveren hos personer som ikke bruker alkohol eller så lite alkohol at det ikke forklarer tilstanden. Blant de med ikke-alkoholisert fettlever, hadde de med dårligst kondis 50 prosent høyere sjanse for å dø det neste tiåret enn de med bedre kondis.
Håpet er ikke ute
Om en ikke skårer særlig høyt på kondiskalkulatoren, så er ikke alt håp ute av den grunn. Du kan selv påvirke din risiko om du begynner å trene for å bedre kondisen din.
Forskerne kan også vise til resultater som viser at de som forbedrer kondisjonen sin i løpet av en tiårsperiode, har nesten halvert risiko for å få hjerteflimmer sammenlignet med de som ikke har forbedret kondisen sin.
Videre at om du klarer å forbedre kondisjonstallet ditt så reduserer du faren for demens med 16 prosent for hver økning på 3,5 i kondisjonstall.
Undersøkelser viser også at middelaldrende som klarer å forbedre kondisen sin fra under middels til over middels, har generelt sett større hjernevolum enn de som beholder lav kondis over tid.
Forskerne understreker at det da er viktig å trene på en måte som gjør kondisen bedre over tid.
– Både vår og andres forskning viser at trening med høy intensitet er langt mer effektivt for kondisen enn rolig trening, sier Ulrik.
Test deg selv
Har du lyst til å teste deg selv i Kondiskalkulatoren kan du gjøre det her.
Del gjerne dine erfaringer med oss på Kondis sin Facebookside. Dersom du har tatt en VO2max-test nylig er det også moro å se hvordan dine målinger samsvarer med resultatet fra kondiskalkulatoren.