Ledestjernen blant supermosjonistene

Dette intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 4 - 2020

Sigrid Jervell Våg har gjort seg bemerket med positive fortegn i en rekke sammenhenger. Hun har prydet forsider, vært trekkplaster for inspirasjonskvelder, spilt en sentral rolle for Friidretts-Norge og opparbeidet seg en merittliste lang som en maraton. Hadde Kondis bedt Gro Harlem Brundtland om en karakterbeskrivelse, ville den nok lydd som følger: «Det er typisk Sigrid å være god.»

Snev av Snåsa i blodet

På Wikipedia har en ivrig snåsing ført inn Snåsa som Sigrids oppvekststed. Det er en sannhet med modifikasjoner. Hun er nemlig født og oppvokst i Trondheim, men har slekt i Snåsa. Sigrid har likevel ikke noe behov for å rette opp i kilden. Hun synes derimot det er hyggelig å bli assosiert med den lille, nordtrønderske kommunen, som av mange forbindes med «Snåsamannen», Joralf Gjerstad.

Videre tilskriver hun onkelen Terje Johan Våg, som representerer Snåsa IL, mye av æren for at hun begynte med friidrett. Under Idrettsgallaen på Hamar i 2018, ble onkelen kåret til «Årets ildsjel». Da han fikk ha med seg én ledsager, var det naturlig at Sigrid ble med.

– Farsiden av familien er fra Snåsa. I tillegg har jeg flere søskenbarn på min alder der. I travle perioder da jeg har vært spesielt sliten, har Snåsa vært et fristed. Jeg føler meg veldig hjemme der.

Til tross for sine avstamninger fra Snåsa påberoper Sigrid seg verken klarsynthet eller varme hender. Hun uttrykker dog et varmt hjerte for fysisk aktivitet. Sigrid er som smidd ut av norsk idretts verdier. Hun gjennomsyres av idrettsglede, fellesskap og samhold, fysisk og psykisk helse, ærlighet, frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd.

Med slike karaktertrekk utgjør hun et forbilde både i idrettslig sammenheng og væremåte generelt. Selv beundrer Sigrid friidrettsstjernene, som har fulgt et strengt treningsregime over mange år, og nå høster fruktene på internasjonalt nivå. Hun drar på smilebåndet da hun blir presentert med karakteristikken «supermosjonist-versjonen av Karoline Bjerkeli Grøvdal».

Sigrid har i manges øyne en nokså gjenkjennelig hverdag. Hun deler både oppturer og nedturer og bidrar villig til barne- og ungdomsidretten, bedriftsmarkedet og breddeidretten. Derfor er det også mange som følger karrieren hennes tett og unner henne fremgang og suksess. Hun er en slags ledestjerne blant supermosjonistene.

– Jeg er litt redd for at det å kunne inspirere andre er min unnskyldning for fortsatt å holde på, og å være så egoistisk som jeg faktisk er, svarer hun på en beskjeden og ydmyk måte. Hun er tydelig pinlig berørt.

Sigrid erkjenner at sjansen for å ta medalje i internasjonale mesterskap er svært liten. Det fremprovoserer ikke motløshet. Hun finner drivkraft i egen utvikling og ikke minst i det å kunne bidra som lagspiller og inspirasjonskilde til både lagkamerater, konkurrenter og unge lovende friidrettstalenter.

– Mitt egoistiske gen sørger for at det er motiverende å søke kontinuerlig utvikling – uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Samtidig synes jeg det er veldig viktig og artig å kunne påvirke juniorer som driver med mellom- og langdistanse, og som har mange år igjen før de skal være på topp.

Hun har de siste årene bidratt på flere måter, eksempelvis gjennom aktivitetscamper og treningssamlinger, inspirasjonskvelder og foredrag. Hun legger også mye energi i å besvare spørsmål og henvendelser på sosiale medier på en god måte.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Seiersglede:Sigrid er en taktiker og spurter av rang, og det har foreløpig gitt henne hele 9-NM gull. Her ser vi henne vinne 5000 meteren under NM i 2018. (Foto: Arne Dag Myking)

Aktiv og variert barndom

Fra åtte- til elleveårsalderen bodde Sigrid i Danmark med sin mor. I denne perioden av barndommen smakte hun på de fleste fristelsene fra idrettens tapasbord. På stående fot ramser hun opp badminton, håndball, fotball, ulike typer dans, turn, svømming og friidrett. Da Sigrid skulle returnere til fedrelandet, uttrykte hun et tydelig ønske om å bo på gård. Moren hennes visste samtidig godt at datteren savnet faren, og tilbydde Sigrid et intrikat valg.

– Hun ga meg valget om å flytte på gård eller flytte tilbake til pappa. Da følte jeg at jeg valgte å flytte tilbake til pappa. Selv om jeg følte det slik, var det vel kanskje ikke mitt valg i utgangspunktet, reflekterer hun.

I de påfølgende årene var hun én av åtte jenter i skoleklassen som drev med friidrett. Det ble naturlig for Sigrid å snevre inn fokuset på én idrett, og kjærligheten til løping blomstret i tråd med både fellesskaps- og mestringsfølelse. Etter noen år med sportslig motgang begynte hun å prestere på ønsket nivå i 17-årsalderen. For Sigrid var likevel ikke idrettslig suksess ensbetydende med idrettsglede.

– Det var kjempegøy, og jeg hadde høye ambisjoner. Likevel følte jeg at jeg mistet eierskapet til min egen satsing. Jeg opplevde ikke at jeg gjorde det for min egen del. Samtidig erkjente jeg en iboende egoisme som satsende idrettsutøver. Jeg ønsket å være mer spontan og stille mer opp for de rundt meg, og ikke bare at de skulle tilpasse seg meg og min treningshverdag.

Da hun, i sportslig villrede, flyttet til Oslo som 18-åring, ble hun i tillegg skadet. Slik ble valget om å legge opp og studere isteden ganske enkelt.

– I ettertid antar jeg hormonelle endringer spilte en sentral rolle for motivasjonssvikten. Studieavbrekket ga meg kjærkommen erfaring og kunnskap, og jeg ble vesentlig sterkere mentalt enn det jeg var i ungdomsårene. Da jeg fant tilbake løpeskoene, satt jeg om mulig enda større pris på det sosiale og fellesskapsfølelsen.

Sigrid lener seg ikke bare på anekdotiske evidens og egenerfaringer når hun vektlegger viktigheten av det sosiale i idretten – og da spesielt for kvinner. Hennes bacheloroppgave ved Norges idrettshøyskole tematiserte nettopp motivasjonsfaktorer blant langdistanseløpere. Litteratursøket dokumenterte svært interessante kjønnsforskjeller. Mens kompetanse, mestring og målsetting ble ansett viktigst blant herrene, var sosiale aspekt mer motiverende for damer. Sigrid nyanserer og utdyper:

– Det betyr nødvendigvis ikke at det ikke er viktig for kvinner å sette seg mål, eller at det ikke er viktig for menn med det sosiale. Likevel utgjør funnene en forklaringsmodell for oppslutningen om mange populære jenteløp, som KK-mila og Trysilrypa. Betydning av det sosiale åpenbarte seg for jentegjengen på skolen i form av en dominoeffekt: Da først én sluttet, sluttet alle.

Gjensidig coaching

Sigrid mener friidretten ha mye å lære av langrennsmiljøet, som i større grad trener sammen som lag og dyrker teamfølelsen. Det faktum at det er litt tynnere i rekkene på kvinnesiden av norsk mellom- og langdistanse, blir gjerne en trend det er vanskelig å snu uten konkrete og betydelige tiltak.

– Hvis vi fortsetter i samme spor, tilrettelegges det primært for de som ikke er så avhengig av det sosiale for å bli skikkelig gode. De kvinneløperne som lykkes aller best internasjonalt er gjerne del av et lag, som eksempelvis gruppa til Emma Coburn og de som kaller seg Bowerman Babes. Det er ikke mange eksempler på kvinnelige løpere som har motivasjonen og dedikasjonen til å flytte alene til Kenya og trene der over mange år. Det kan ha noe å gjøre med at motivasjonsfaktorene er litt forskjellige. Vi burde organisere idretten deretter.

På bakgrunn av dette resonnementet konkluderer Sigrid med viktigheten av samarbeid og inkludering på tvers av klubbene.

– Utgangspunktet burde alltid være jo flere, dess bedre. Man burde ikke utelukkende konkurrere mot hverandre internt her i Norge. Derimot burde man se utad – slik Team Ingebrigtsen har gjort.

Sigrid er fremdeles avhengig av det sosiale og skaper gjerne relasjoner og samarbeid selv, på tvers av klubbene. I skrivende stund trenes hun av Erik Sakshaug, men har fremdeles mange (løpe)venninner i både BUL og Tjalve. For å ta ytterliggere steg selv – og ikke minst for å følge sin visjon om å bidra aktivt til et kvinneløft blant norske løpere generelt – bruker hun både konkurrenter og herreløpere som sparringspartnere. I tillegg engasjeres hun i «gjensidig coaching».

Dette innebærer at Sigrid veileder, motiverer eller forsøker å hjelpe andre utøvere – både lagvenninner/kamerater og konkurrenter – men også lytter aktivt og stiller spørsmål for å søke personlige råd og oppmuntring. Det startet med uformelle samtaler med bestevenninnen, Mari. De byttet på å coache hverandre gjennom å bruke enkle teknikker de hadde lært av treneren Erik Sakshaug. Selv opplyser hun at praksisen har utspring i et ønske om å bidra til andres fremgang, som igjen vil gi henne et løft. Man skal heller ikke se bort ifra at det er ildsjelgenene som synliggjøres.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Vår i hovedstaden: Sigrid Jervell Våg har gener fra Snåsa, men trives også i urbane omgivelser. (Foto: Bjørn Johannessen)

Meritter

Sigrid har en sammensatt personlighet og karakter. På den ene siden er hun ydmyk og behjelpelig som Snåsamannen. På den andre siden oser det kynisme og konkurranseinstinkt som hos en toppidrettsutøver av Petter Northugs kaliber. Hun er også en taktikker av rang og har spurtegenskaper få kan matche.

Til tross for at hun ikke har prestert tider på internasjonalt toppnivå, har de særegne ferdighetene sørget for en merittliste lang som en maraton. I det lange løp har hun sanket NM-gull på 5000 meter, 1500 meter både innendørs og utendørs, samt terrengløp på både 2 kilometer og 6 kilometer. Videre har hun vunnet Hytteplanmila, Tel Aviv Half Marathon, stafetten i NM terrengløp, Holmenkollstafetten, KK-mila samt en rekke stevner på distanser fra 800 til 3000 meter. Den omfattende merittlisten til tross, Sigrid har ingen omfattende Wikipedia-side. Den minner mer om en sprint.

Med sin sammensatte og beundringsverdige personlighet beinfløy hun ikke overraskende inn på nominasjonslisten til «Utøvernes egen pris» under Idrettsgallaen. Det knallsterke startfeltet bestod av Jakob og Henrik Ingebrigtsen, Sigrid Borge og Karsten Warholm. I nominasjonsbeskrivelsen heter det at utmerkelsen tildeles «en aktiv utøver som på en utmerket måte utøver sin idrett i tråd med NFIFs verdigrunnlag». Det utdypes videre at de nominerte karakteriseres ved holdninger og væremåte som skaper fellesskap, mestring, begeistring og grensesprengende vilje både i den daglige treningen i klubbmiljøet og i konkurransesituasjonen.

Innstillingen hennes til å konkurrere er om mulig enda mer karakteristisk. Mens svært mange bekymrer seg for potensiell fiasko og dveler ved ambisjoner og tidsmål, anser Sigrid en konkurranse som en anledning for å lykkes. Om det er snev av engstelse å spore, angår den heller det å ikke skulle utnytte de få sjansene hun får.

– Så lenge jeg gjør mitt aller beste, vet jeg at det enten går bra, eller at jeg lærer noe gjennom at det går dårlig. Altså går det bra det også!

Treningsfilosofi

I løpet av karrieren har Sigrid blitt veiledet av ulike trenere og vært en del av både friidrettsklubbene Strindheim, BUL og Tjalve. Det har gitt god erfaring med hva slags type trening hun responderer på. Hun bedyrer derfor at den grunnleggende treningsfilosofien har vært den samme, og opplegget ganske likt.

– Ettersom treningen har gitt kontinuerlig fremgang, er det ikke noe poeng å gjøre store endringer. Sammen har vi funnet noe jeg åpenbart responderer på. Det har egentlig vært en rød tråd hele veien fra videregående, og er ikke så ulikt det Team Ingebrigtsen gjennomfører. Generelt er det ikke spesielt intensiv trening, men stort fokus på terskeltrening.

Til forskjell fra våre kjæledegger i Team Ingebrigtsen tilpasses Sigrids treningsopplegg etter en nokså hektisk jobbhverdag. Treneren skisserer det antatt mest optimale opplegget. Deretter justerer Sigrid selv etter hvilke dager som er spesielt hektiske for å håndtere totalbelastningen.

Totalt består uken av ca. 110 løpskilometer, inkludert tre eller fire kvalitetsøkter. Med andre ord gjennomføres en relativt stor prosentandel med en viss intensitet.

– Filosofien er ganske lik, men selve utførelsen differensieres ved at jeg løper litt roligere når jeg først løper rolig, og jeg har litt mindre tid på terskel foreløpig. Denne modellen nødvendiggjør at den roligere treningen er spesielt rolig, utdyper hun.

Sigrids utgave av etter hvert velkjente «dobbel terskel» utfolder seg gjerne i form av en tirsdag med lavterskel om morgenen og en mer typisk terskeløkt om ettermiddagen. Torsdagen gjennomfører hun litt kortere terskeldrag – til gjengjeld med et relativt høyt volum. Lørdagen står helst bakkedrag eller kontinuerlig terskel (langkjøring) på tapetet. Om det ikke løpes bakkedrag, gjennomføres til gjengjeld de korte terskeldragene på torsdagene litt progressivt og med en solid avslutning. Altså har hun alltid én dag i uken med skikkelig fokus på 1500-metersegenskaper. Slike spesifikke økter er også det Sigrid oppgir som det artigste i treningsuken.

– Favorittøktene er 2 x 10 x 40 sekunder i motbakke og 8-10 x 1000 m. Jeg elsker begge disse variantene!

Intensitetsstyring

Et slikt treningsopplegg er svært tøft. Ingen enkeltøkter er brutale i seg selv, men totalbelastningen er stor og vanskelig å håndtere. Et sentralt element for å lykkes med kontinuitet i treningen over tid er intensitetsstyring. Sigrid har lang erfaring med laktatmåling og har dermed opparbeidet et slags indre kompass.

– Da jeg var yngre, manglet jeg fullstendig intensitetsfølelse. Jeg kunne tenke at jeg hadde full kontroll, men likevel ligge rundt 10 i laktat. Nå kan jeg derimot anslå at jeg ligger rundt 2,3, og så viser målingen 2,2.

Da denne egenskapen er såpass godt utviklet, styrer hun intensiteten på terskeløktene primært på «feelinga». Unntaket er på den ukentlige bakkeøkta, der feilmarginene er større, og hun gjerne tar sikte på å ligge rundt 10 i laktat. Sigrid utdyper.

– Mens målet på terskeltreningen er å ligge innenfor melkesyregrensen, ønsker man med denne økten å pushe ganske hardt. Gjennomfører jeg økten på identisk måte, kan jeg bruke målingen til å analysere utviklingen av 1500-metersegenskaper. Videre kan informasjonen brukes til å justere litt med tanke på totalbelastningen.

Et religiøst forhold til fysisk aktivitet

Det kan heves over tvil at løpingen betyr veldig mye for Sigrid. Om mulig, betyr den dog litt ekstra i disse unntakstilstander. Dette har hun et bevisst og reflektert forhold til.

– Vi løpere er heldige som har en hobby vi fremdeles kan utøve. For noen er den eneste hobbyen å være sammen med venner. Det kan jeg forestille meg er spesielt kjipt i denne perioden. Jeg burde sikkert svart reflektert og rasjonelt, at løpingen har blitt mindre viktig under disse omstendighetene, men for meg er den fremdeles minst like viktig. Mulig det er en klisjé, men jeg anser løpingen som en gave i livet. Den gir meg glede og er et verktøy som får meg til å tenke bedre og mer kreativt. I tillegg gir løpearenaen meg anledning til å møte masse spennende folk!

I unntakstilstander eller krisesituasjoner blir folk gjerne sterkere i troen. Det å ha et religiøst forhold til noe eller noen, oppleves for mange spesielt trygt under slike omstendigheter. Sigrids overbevisning gjør henne til en slags ledestjerne for norsk idrett.

– Jeg er ingen religiøs person, men om jeg skulle fulgt en religion, ville det hatt noe med fysisk aktivitet å gjøre.

”Jeg er ingen religiøs person, men om jeg skulle fulgt en religion, ville det hatt noe med fysisk aktivitet å gjøre.”

Kontinuerlig utvikling

Unntakstilstanden gir intet unntak fra Sigrids ønske om kontinuerlig utvikling. Selv om mange andre ting i samfunnet stopper opp, gir løpingen anledning til en aktiv og foretaksom innstilling.

– Jeg synes det er veldig gøy og føler på sterkere motivasjon enn noen gang. Derfor er jeg også villig til å ta konkrete valg som kan hjelpe meg til å nå målene mine. Et eksempel er at jeg har investert i laktatmåler, samt at jeg planlegger innkjøp av massasjepistol eller Z-roller for å løse opp i leggmuskulaturen jevnlig. Nå som Coronaen skapte unntakstilstand, kjøpte jeg umiddelbart ellipsemaskin, for å kunne håndtere en større treningsmengde. Henrik har sykkel, og jeg har ellipse i stua.

Samboeren Henrik er selv en habil triatlet og maratonløper. I 2019 løp han blant annet ærverdige New York City Marathon på 2.47.26. Således kler paret betegnelsen «Family Fitness».

Med en mastergrad i ledelse- og organisasjonspsykologi har Sigrid både fagkompetanse og interesse for mental trening. Hun iverksetter tiltak både før, under og etter øktene for å videreutvikle sine psykiske egenskaper.

– Den seneste tiden har jeg jobbet mye med tilstedeværelse på trening og enda mer visualisering underveis i økta. I en travel hverdag er det mye som krever viljestyrke, og treningen utgjør kun en liten del. Jo mer man putter inn i hverdagen, jo mer må man gjerne fokusere for å yte det man ønsker på trening.

I perioder med spesielt stor arbeidsbelastning jobber gjerne hodet konstant på høygir. På enkelte intervalløkter har Sigrid erfart at farta plutselig gikk ned på et av dragene, ettersom hun allerede forberedte seg mentalt på et møte dagen etter.

– En egenskap jeg har trent opp over tid, er evnen til å legge fra meg jobben den tiden jeg trener – spesielt på kvalitetsøkter. Det gjelder også å kunne komme raskt i pausemodus fra både jobb og trening.

Sigrid beskriver seg selv som vimsete. For å oppnå struktur lager hun lister og sverger til gjøremålsapper. Det er også streng disiplin og orden i gjøremålenes rangorden.

– Prioritering er noe jeg jobber kontinuerlig med. Det er sjeldent jeg prioriterer andre ting enn løping eller jobb i ukedagene. Skal jeg ha inn noe mer, må det gi meg mye energi.

Sigrid erkjenner at det har vært litt vanskeligere å jobbe med tilstedeværelse og visualisering i skadeperioder, der ellipse utgjør store deler av treningen. I treningsdagboka loggføres i hvilken grad hun får til visualiseringen. På bakgrunn av dette iverksettes konkrete tiltak.

– Om jeg ser at jeg har sviktet litt noen dager på rad, kan jeg for eksempel legge meg ned i ti minutter før en økt, for å nullstille meg og samle fokus.

Med en overhengende unntakstilstand er konkurranseplanen svært uviss. Årets store mål var i utgangspunktet EM i Paris i august. I tillegg var NM i friidrett, Sentrumsløpet, Holmenkollstafetten og en rekke andre løp plottet inn i løpskalenderen. Ønsket om kontinuerlig utvikling gjennomsyrer alltid det Sigrid gjør. Uten konkurransemål i sikte fokuserer hun nå utelukkende på treningsmål.

– Jeg jobber med en del elementer på styrkefronten, samt å bygge meg opp til å tåle en større mengde løpetrening. Så gjelder det å få rytme i det. Deretter vil det i større grad handle om å utvikle aerob kapasitet, for så å bygge fart og 1500-metersegenskaper. Men først og fremst må jeg jobbe en god stund med aerob kapasitet.

Toppidrettsmentalitetens fordeler og fallgruver

Hovedfokuset for å bli en bedre løper starter for Sigrid med å designe en hverdag hun kan trives med over tid. Videre vekter hun viktigheten av å kjenne egen kropp – i form av når man kan kjøre på og når man burde bremse. Dette danner grunnlaget for kontinuitet og utvikling.

– Det dummeste man kan gjøre er å stole blindt på det andre gjør eller sier at du skal gjøre, uten selv å ha et bevisst forhold til hva som er riktig for deg og din kropp.

Målet er å gjennomføre 110-120 kilometer i uka over en periode. Helt fra hun løp 80 kilometer har det vært en rød tråd med prinsippet om ca. ti prosents økning i året. Planen er å fortsette slik også i årene som kommer.

Toppidrettsmentaliteten er en åpenbar styrke Sigrid har stor nytte av i mange av livets faser – også utenfor løpingen. Hun vil alltid søke fremgang. Samtidig kan innstillingen være en byrde, i form av at man aldri blir helt fornøyd. Sigrids eventyrlige merittliste til tross, hun hviler ikke på laurbærene. Derimot er hun overbevist om at fremtiden innbefatter enda flere og større oppturer.

Som Edmund Bruke en gang sa: «Man kan aldri planlegge fremtiden ved hjelp av fortiden.» Med Sigrids intense fokus på nåtiden, følger hun Alan Kays råd om at «den beste måten å forutsi fremtiden, er å skape den».

Seierssmil:Sigrid Jervell Våg smiler mye, og det blir på ingen måte borte når hun vinner løp. (Foto: Arne Dag Myking)

Sigrids treningstips til mosjonister under unntakstilstanden

Tenk på denne perioden som en investering i fremtiden når du plutselig kan konkurrere igjen. Du kan gjerne bruke fondsinvestering som metafor. Så lenge du gjør smarte investeringer med langsiktig fokus, kan du være rimelig sikker på at det gir god avkastning på sikt. (Bonus: Treningsarbeidet du legger ned påvirkes ikke av økonomiske nedturer).

Tips for hjemmetrening: Benytt deg av alle digitale gratisinitiativ – som Pilates og yoga. Det tror jeg mange løpere vil ha mye igjen for. Prøv å få inn 1-2 helkroppsøkter i uka og bruk gjerne egen kroppsvekt eller vær kreativ med å finne egne typer vekter hjemme. Sigrid viser hvordan på kondis.no.

Sigrids beste motivasjonstips

Ha et bevisst forhold til hva som motiverer deg, og hva som demotiverer deg, og ta valg ut ifra det. Er det for eksempel viktig for deg med en sosial arena, må du sørge for å ha flere du kan trene sammen med.

Sigrids tips for å yte maksimalt på trening og i konkurranse

Vær skikkelig til stede! Legg fra deg jobb, husarbeid, problemer osv. Fokuser på treninga eller konkurransen og hvordan du skal komme inn i den tilstanden du trenger å være i for å yte best. For min del kommer jeg i riktig modus ved å tenke positivt. Jeg pleier å si til meg selv: «Nå skal jeg ut og være rå.» Da tar jeg imot nerver med takknemlighet – de gjør meg gira og klar til å prestere.

Tok teten: Under NM terrengløp i fjor høst gikk Sigrid Jervell Våg djervt i tet foran Therese Joahug og resten av feltet.(Foto: Stian Schløsser Møller)

14 kjappe

1. Beskriv deg selv med tre ord som løper og privatperson?
– Som løper: uredd, sosial og reflektert. Som privatperson: energisk, vimsete og positiv.

2. Forbilde?
– Grete Waitz og Laura Muir.

3. Beste løpsopplevelse?
– Mitt første NM-gull på 1500 m utendørs i 2017. Da var jeg på papiret ikke med i gullkampen, men perset med 4 sekunder og vant overraskende. Jeg lyktes bedre enn noen gang med innstilling og tilstedeværelse i løpet og innså først da jeg gikk over målstreken at jeg hadde vunnet. Det som er gøy å tenke på i etterkant, er at jeg sa til treneren min før start: Jeg satser alt nå – gull eller sisteplass. Den offensive holdningen førte til avgjørelser som ga meg muligheten til å kjempe om førsteplassen.

4. Hva inspirerer/motiverer deg i treningshverdagen?
– Jeg inspireres og motiveres av gjennomførte treningsøkter og gode råd fra folk rundt meg. Jeg sparer på kontinuerlig godt gjennomført treningsarbeid og kommer nok til å spare til jeg føler jeg har nådd potensialet mitt.

5. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i?
– Kanskje langrenn, rett og slett fordi de har profesjonelle lag som reiser og trener sammen uke etter uke og måned etter måned, noe jeg synes virker veldig gøy og inspirerende. Hvis ikke ville jeg vært ballettdanser, selv om det der hadde vært en ulempe med min begrensede bevegelighet og koordinasjon.

6. «Fun fact» om deg selv?
– A) Jeg har spilt instrumentet «maremba» i et band som het «Blue Bananas». B) Jeg har ødelagt en vaskemaskin fordi jeg ved et uhell vasket en NM-medalje.

7. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i?
– Jeg tror jeg kan få hvem som helst til å bli glad i å løpe hvis de gir meg et år på å jobbe med dem!

8. Hvordan ser din «perfekte dag» ut?
– For øyeblikket er dette min perfekte dag: Våkne av meg selv, gjerne på treningsleir i varmere strøk. Deretter delta på et 10 km mosjonsløp på formiddagen sammen med andre løpere, før vi alle spiser en lang lunsj ute. Så drar vi hjem for å sove bittelitt, spiser litt mer og løper en ny tur, for så å trene styrke med vekter. Kvelden rundes av med middag sammen med mine nærmeste, samt litt lesing på senga!

9. Foretrukket måltid før kvalitetsøkt/konkurranse?
– Brødskiver med ost og syltetøy eller Nugatti, eller havregrøt med blåbær.

10. Tips/anbefaling til a) bok, b) film, c) TV-serie, d) hobby?
– Bok: Northug sin bok, «Min historie». Film: «Rain Man». TV-serie: «Silicon Valley» eller «Friends». Hobby: Mine er jobb, løping og folk.

11. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville – død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
– Bill Gates, Oprah og Jon Almaas. Bill Gates og Oprah er begge smarte og altruistiske. Jeg er interessert i å høre Bill fortelle om hvordan vi skal bekjempe koronakrisen. Videre tror jeg Oprah hadde stilt de beste spørsmålene rundt middagsbordet, for å sørge for en god flyt i samtalen. Jon Almaas tenker jeg egentlig ha med bare fordi han er morsom, og fordi jeg vil trenge en nordmann å debriefe med i etterkant av opplevelsen.

12. Drømmeferie?
– Akkurat nå er mine drømmeferier treningsleirer fordi det er i feriene jeg kan fokusere 100 prosent på treninga. Jeg har veldig lyst til å dra til Iten en dag, for å se hvordan de beste lever og trener. Men synes også Flagstaff i USA eller Sør-Afrika hadde vært veldig gøy.

13. Dilemma: over eller under terskel?
– Under. Masse, masse trening under, så blir terskelen til slutt så høy at man nesten aldri trenger å gå over.

14. Når får vi se deg debutere på maraton?
– Plutselig …

3 om Sigrid

Erik Sakshaug (treneren til Sigrid)
– Sigrid er en sprudlende person jeg har hatt gleden av å kjenne i mange år – helt fra vi løp på samme stafettlag under Grensestafetten i 2004 til i dag, hvor jeg er hennes trener. I tillegg til å være en gledesspreder, er hun også en svært målbevisst idrettsutøver som jeg ser frem til å jobbe videre med.

Henrik Samdal (samboeren og forloveden til Sigrid)
– Sigrid er nok det mennesket jeg har møtt som er mest motivert for å bli god. På en merkelig måte er hun likevel «avhengig» av å løpe med andre. Selv i koronatider avtaler hun å løpe noen få kilometer med noen før jobb. Jeg pleier å kalle henne verdens mest sosiale løper. Hvis standardløpevennen er opptatt, dukker det plutselig opp en ny. Det sier noe om henne som person også: Hun er en gladlaks, som ønsker alle alt godt, men som likevel lever for å knuse folk i spurten. Det er ganske fascinerende. Konkurranseinstinktet er stort, men kommer ikke så ofte til overflaten i det daglige.

Maria Sagnes Wågan (venninne, konkurrent og sparringspartner)
– Sigrid er et forbilde – både som løper og menneske. Hun er positiv, dedikert, målbevisst, strukturert og tålmodig. Hun er tøff mot seg selv og raus mot andre.

Mengdetreningsuke for Sigrid

Sigrids treningsuke varierer naturligvis med årstid og sesongfase, samt jobbsituasjon. Dette er et eksempel på en «mengdeuke» høsten 2019.

Sigrid Jervell Våg

Alder: 27 år
Bosted: Oslo
Yrke: Jobber i team Marked og Distribusjon i Vipps
Sivil status: Samboer og forlovet med Henrik
Utvalgte meritter: 9 NM-gull fra 2017-2019 (på 1500 m, 5000 m og NM terreng lang og kort løype)
Perser på utvalgte distanser: 4.17,16 på 1500 m, 9.15,34 på 3000 m og 32.50 på 10 km gateløp