Løpende tanker ...

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Ikke sånn at alt som tenkes ut på en løpetur er verken veldig smart eller klokt da. Egentlig tror jeg vel kanskje det er like mye av alt, fra det helt fantastisk smarte til det like fantastiske stupide.

Løpe og tenke er nok en bra kombinasjon. For det eneste som jeg må passe på er jo å flytte beina. Og i utgangspunktet er det ganske lett, selv om jeg har en lei tendens til å snuble til litt. Sikkert fordi jeg aldri ser ned når jeg løper. Og enda mer sikkert fordi jeg er så opptatt av alt mulig annet som foregår rundt meg mens jeg løper.

Og alle inntrykk er nok også med på å starte en tankevirksomhet. Og når først tankene virkelig kommer i gang, da kan tiden gå ganske fort. Heldigvis er det sånn at jeg ikke tenker på en enkelt greie i løpet av en løpetur – det er mer på kryss og tvers av alt som måtte ligge latent der oppe i topplokket.

Noen ganger fører tankevirksomheten til at ting sies høyt også. Ikke alltid like lurt – i hvertfall ikke for de eventuelle forbipasserende som hører det. For noen ganger burde definitivt tankene mine holde seg innenfor pannebrasken.

Sånn sett er den frasen om at «tankene mine får du aldri» ganske innafor. Så greit å kunne sensurere noe …

Ofte går tankene på at jeg helst skulle vært ferdig med å løpe. Akkurat som jeg tenker – FØR jeg løper også. En skulle jo tro at hver eneste løpetur er en fryd. Inne i hodet mitt er det nok ikke sånn … Jeg vil gjerne bli fort ferdig og er veldig utålmodig i hodet. Og ligger ofte et stykke lenger frem i runden min tankemessig.

Som sikkert er med på å gjøre de litt tunge løpeturene med sko av betong og verk i absolutt alt av muskulatur egentlig mer slitsomme fordi jeg hele tiden bare vil bli ferdig. På de turene tar hver kilometer litt lenger tid faktisk, i hvert fall i hodet mitt. Som regel så viser dataene på Strava noe annet uansett.

Men mitt hode har godt av å løpe. Kanskje mer enn beina mine – i hvert fall nå som fødselsattesten min viser at det er ganske lenge siden jeg hadde min første tanke!

For et litt urolig sinn, som ganske ofte føles som det kjører karusell hele dagen – må liksom nullstilles innimellom.
Og en løpetur, kort eller lang, fikser det ganske greit. Så de første minuttene rett etter en løpetur, så er det faktisk ganske tomt der oppe i etasjen over halsen. Kanskje er det sånn det bør være etter en løpetur uansett?

Jeg vet uansett hva jeg kommer til å tenke på, når jeg om kun kort tid skal ut å løpe. Nemlig hva jeg EGENTLIG burde ha skrevet i denne kommentaren. Det er rart med det, men når jeg løper kommer det alltid frem noe i tankene som jeg burde ha tatt med liksom.

Særlig på de dagene hvor jeg tenker at jeg kan fly med løpesko. Da tenker jeg også at måtte jeg bare aldri lande, men fly til evig tid!

Tim Bennett
President i Kondis

Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957