
Løpstrender og konkurransesko
For tiden holder jeg på med en stor opprydding i heimen. Det er i den forbindelse mye rart, men til tider også interessant, som har dukket opp. Blant annet kom jeg over et ni år gammelt nummer av Kondis. I bladet stod det en bokanmeldelse av «Født til å løpe» - altså den norske oversettelsen av bestselgeren «Born to run» - av amerikanske Christopher McDougall.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
I anmeldelsen av «Født til å løpe» skrev jeg blant annet: «Boka (originalutgaven) fikk mye oppmerksomhet og ble en stor suksess da den kom i 2009. Den startet også en debatt om løpeteknikk og løpesko. Skoprodusentene, og i særdeleshet Nike, får gjennomgå i «Født til å løpe». Nettopp dette var også starten på den nye trenden og økende interessen omkring barfotløping og forfotløping».

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Bestselgeren:Den amerikanske forfatteren og ultraløperen Christopher McDougall gjorde stor suksess og var med på å skape en trend med barfotløping da han utga boka "Born to run" i 2009. Den norske oversettelsen kom i 2012. (Faksimile av Kondis nr. 5-2012)
I forbindelse med boka og den økende interessen med barfotløping fikk også de noe merkelige skoene Vibram Fivefingers sine «15 minutters berømmelse». Fivefingers ble opprinnelig introdusert på markedet i 2005, men da som et alternativt fottøy til utendørsaktiviteter som seiling, kajakk og kanopadling. Ved å ha tynne, fleksible såler formet etter foten, og med individuelle «rom» for tærne, var Fivefingers ment å etterligne det å være barbeint.
Da boka «Born to run» ble lansert i 2009 gikk også salget av Vibram Fivefingers oppover. De ble markedsført som en «snillere» og mer skånsom versjon av det å løpe helt barbeint.
Også jeg måtte selvfølgelig teste Fivefingers, men konkluderte den gang raskt med at det hele var en gimmick og best egnet til å tiltrekke seg oppmerksomhet fra mosjonister som aldri hadde løpt med annet enn tyngre, oppbygde mengdetreningssko med mye støtdemping. Var man vant med å løpe i lette konkurransesko og piggsko (for baneløping), så framstod Fivefingers for meg som tunge, klumpete og upraktiske.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Døgnflue:Vibram Fivefingers ble for ti år siden en kortvarig trend og framstod for undertegnede, som på den tiden var vant med piggsko og lette konkurransesko, som tunge, klumpete og upraktiske. At Vibram i tillegg fikk et søksmål mot seg, gjorde nok ikke saken noe bedre. (Foto: Bjørn Johannessen)
Med til Fivefingers-historien hører det også at Vibram i 2012 fikk et søksmål mot seg etter selskapets påstander om at skoene skulle «redusere fotskader og styrke fotmuskulaturen». Hvilket, ble det hevdet, ikke var tilfellet. Vibram gikk med på å sette av 3,75 millioner dollar for tilbakebetaling til alle som hadde kjøpt skoene siden mars 2009.
Vibram Fivefingers kan neppe kalles noen bestselger i dag.
Lettere skomodeller
I det tidligere nevnte nummeret av Kondis fra 2012 var det også en stor test av konkurransesko. Innledningsvis skrev jeg den gang at «konkurransesko kjennetegnes ved at de både har lav vekt og lav profil på mellomsålen». Videre stod det at det de siste årene hadde vært en økende interesse rundt barfotløping, forfotløping og minimalistiske sko. Dette hadde også gitt en økende interesse for lette konkurransesko. Av de 13 skoene i testen veide de fleste godt under 200 gram – og de aller letteste kun litt over 100 gram.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Test av konkurransesko: I 2012 testet Kondis konkurransesko. Den gang var skoene så tynne og lette som mulig. Flere av modellene veide ned mot 100 gram. (Faksimile av Kondis nr. 5-2012)
I forbindelse med trenden med minimalistiske sko, hadde det også de siste par årene dukket opp et nytt begrep, nemlig hæl-tå-dropp. Denne anga høydeforskjellen (i millimeter) i oppbyggingen i sålen mellom hæl og forfot. Liten høydeforskjell (altså lavt dropp) skulle gjøre det lettere å komme opp på mellom- eller forfot når man løp. Men ville samtidig øke belastningen på legg og akilles.
Begrepet «dropp» blir i dag fremdeles flittig brukt i spesifikasjonene til løpesko og har således overlevd lengre enn de minimalistiske skoen.
Motvekten til barfotskoene
Samme år, våren 2012, ble Hoka One One lansert på det norske markedet. Dette franske skomerket ble startet i 2009 og var en ny løpesko som med sin ekstra tykke mellomsåle (opptil 2,5 ganger tykkere enn det som på den tiden var «vanlig» for løpesko) gikk stikk i strid med trendene innen barfotløping og minimalistiske sko.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
"Mine første Hoka": Høsten 2011 testet undertegnede de store, oppbygde og superdempede skoene fra Hoka for første gang. Her modellen Bondi B. Nå, ti år etter, har Hoka fremdeles en veldig stor markedsandel innen løpe- og gå-sko. (Foto: Bjørn Johannessen)
Selv fikk jeg testet Hoka året i forveien, høsten 2011, og skrev blant annet i omtalen at «skoene av utseende kan virke enormt store og tunge, men vektmessig ligger de bare rett i overkant av 300 gram (altså mellom en tradisjonell lettvekts- og mengdetreningssko)».
I motsetning til «døgnfluen» Vibram Fivefingers ble Hoka en stor salgssuksess. Og det er den fortsatt. Modellene er populære og har i perioder vært vanskelige å få tak i.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Duell:For ti år siden pågikk det en duell mellom minimalisten og maksimalisten innen skotrender. Sistnevne gikk seirende ut av det oppgjøret. Tiden vil vise om minimalisten vil reise seg igjen og invitere til ny kamp. (Foto: Bjørn Johannessen)
Det beste fra to verdener
Men begrepene «popularitet» og «vanskelig å få tak i» ga en helt ny mening da Nike, skoprodusenten som i sin tid fikk gjennomgå og ble kritisert i boka «Born to run», lanserte sine nyeste og mest moderne konkurransesko Vaporfly og Alphafly. Begge med karbonplate og superlett skum i mellomsålen. Skoleveransene har til butikkene vært svært begrenset og etterspørselen stor. Løpere har gjentatte ganger stått i både fysiske og digitale køer i håp om å sikre seg de nyeste og beste modellene.
Utviklingen og skoteknologien har nå kommet så langt at dette er sko som av utseende kan minne mest om de «overdimensjonerte» Hoka-skoene, men samtidig veie omtrent like lite som konkurranseskoene som ble brukt for ti år siden. Det beste fra to verdener, vil nok mange si.
Minimalisme, barfotløping og Fivefingers har det vært lite snakk om de siste årene. Konkurransesko på 100 gram, blottet for alt som finnes av demping, er det ikke stor etterspørsel etter lenger. Nå er det karbonsko, respons og demping som gjelder – i tillegg til stadige endringer av utstyrsreglene for løpesko.
Så får vi se hvor veien går videre: Om dette også er en forbigående trend eller om den blir mer langvarig enn tilfellet var for minimalismen. Alt tyder på sistnevnte.

En kombinasjon: Med sin mest populære konkurransesko, Vaporfly Next%, har Nike klart å lage en konkurransesko med lav vekt som samtidig har god støtdemping og god respons i frasparket. (Foto: produsenten)
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957