Marathon Pour Tous – da mosjonistene fikk løpe OL-maraton

Reportasjen har stått på trykk i Kondis nr. 6-2024

Over 400 000 mosjonister fra hele verden prøvde å sikre seg en av de 40 048 gratisplassene, likt fordelt på de to distansene 10 km og maraton.

Euforisk stemning

Maratonløypen var den samme som for eliten, men foregikk på kvelden/natten mellom herrenes og damenes løp. Stemningen før start med lysshow rett ved det ærverdige rådhuset ved Seinen var elektrisk. Mange av deltakerne var helt euforiske, og det var ingen tvil om at de tok muligheten til å være en «OL-løper» på fullt alvor.

De første kilometerne løp mange fra den ene til den andre siden av løypen i (alt for) høy fart i lykkerus og gjorde «high five» med det enormt entusiastiske publikumet. Langs store deler av veien sto det publikum i mange rader bakover fra sperringene og sannsynligvis var det flere ute i gatene og heiet på mosjonistene enn på eliten da de løp, noe Kondis-president Tim Bennet var enig i på sin facebook-side:

«Stemningen var helt ekstrem, med lyd, lys og veeeeldig mange som heiet – jeg tror faktisk flere enn på de to andre løpene. Vi løp gjennom Louvre i mørket, så flammen i mørket. Inntrykkene var enorme. Kanskje for mye for en voksen mann fra Oslo. For jeg var ikke meg selv de første 15 kilometerne og syns det var mye av alt.»

Historisk løype

I motsetning til mange av de flate og raske maratonløpene, hvor det for mange mest handler om å løpe så fort som mulig, hadde de aller fleste deltakerne i Marathon Pour Tous som mål å nyte stemningen og å oppleve den helt spesielle og historiske OL-løypen.

Løypen var nemlig den samme som for eliten og en hyllest til kvinnenes marsj fra Paris til Ludvig XVI i Versailles i 1789. Kvinnene klarte ikke bare å tvinge kongen tilbake til Paris hvor folk sultet, men fikk ham også til å godkjenne Declaration of Rights of Man and Citizen, som stadfestet at alle mennesker er født frie, skal fortsette å være frie og ha like rettigheter. I løpet deltok 50 prosent kvinner og 50 prosent menn.

Starten:Spente mosjonister er klare for OL-debut. (Foto: Marathon Pour Tous)

Mange severdigheter

Starten ble akkompagnert av et lysshow foran Hôtel de Ville som er det imponerende rådhuset i Paris med Seinen og Notre-Dam et stenkast unna. Så løp deltakerne forbi børsen, rundet Opéra Garnier som er verdens kanskje mest kjente operahus, før mosjonistene løp igjennom fasjonable Place Vendôme med den høye bronsesøylen med Napoleon-statuen på toppen. Idet Louvre ble passert, var engasjementet blant det enorme publikummet øredøvende. Så gikk turen vestover langs Seinen med den vakre Tuilerie-parken på høyre hånd.

Det var muligens enda flere publikummere (og engasjerte heiarop!) på Place de la Concorde under giljotineringen av Ludvig XVI, Marie Antoinette, Danton, Robespierre og 1300 andre «fiender» av den franske revolusjonen for mer enn 300 år siden. Men stemningen var god også denne lørdagskvelden.

Videre gikk løypen forbi landemerker som Grand Palais med det enorme buede glasstaket, Trocadéro-Parken hvor blant annet åpningsseremonien til OL ble arrangert, og det opplyste Eiffeltårnet med OL-ringene på den andre siden av Seinen.

Kupert løype

Idet løperne krysset Seinen etter 14 km, startet en 6 km lang motbakke med opp mot 8 prosent stigning. Totalt måtte løperne forsere nesten 450 høydemeter, eller omtrent dobbelt mye som i New York Maraton. På veien opp mot Versailles halvveis ut i løpet gikk løypa 2,5 kilometer gjennom Forêt domaniale des Fausses-Reposes som er en nasjonalskog hvor de store kastanje- og eiketrærne nærmest kapslet inn veien som i en tunell av grønne blader.

Da løperne kom til den fasjonable forstaden Versailles, nådde løperne løypens høyeste punkt 180 meter over havet (løpet startet på ca. 45 moh). Rundt slottet Versailles, som er et av verdens mest besøkte turistmål og står oppført på verdensarvlisten, var heiaropene øredøvende fra et folkehav som kanskje kan sammenlignes med tilstandene rundt Frognerseteren under 5-milen i Holmenkollen. Med slottet Versailles opplyst i bakgrunnen var dette en ekstatisk opplevelse for mange løpere.

Sannsynligvis hadde de fleste deltakerne et høyt nok endorfinnivå idet de forlot slottsområdet og igjen kunne se det opplyste Eiffeltårnet i det fjerne.

Også Tim Bennett satte pris på heiingen rundt Versailles:

«Etter 21 km ble løypa lettere, og gjennom Versailles var den helt kanonkule bra. Fortsatt veldig mye folk, lyd og lys – og kanskje noen flere fulle franskmenn … Men alle jubla og holdt på altså.»

Fem kilometer etter Versailles og idet deltakerne løp inn i en ny vakker skog (Forêt domaniale de Meudon) begynte løypens bratteste motbakker. På en drøy kilometer måtte 76 høydemeter forseres, og på det bratteste er det 16 prosent stigning. Den siste bakken så nesten ut som en vegg fra avstand da det var mørkt rundt, men selve løypen var rammet inn av lysbøyler med neonlys som løperne måtte løpe igjennom.

Gjennom Paris:Artikkelforfatter Sven Kilander har funnet flyten i «Marathon Pour Tous». (Foto: privat)

Eiffeltårnet i sikte

Fra toppen av bakken kunne deltakerne se Eiffeltårnet igjen, og det var nok mange som lot seg lure og ga gass ned de svært bratte bakkene mot Seinen. Med 16 prosent helning var det kanskje dette partiet som etter hvert viste seg å ha tatt knekken på flest løpere.

Kondispresidenten merket seg også de bratte bakkene:

«Etter 28 km kom monsterbakken med x antall grader stigning. Her gikk 90 prosent. Jeg jogga easy opp – de som ikke er glad i St. Hanshaugen, hadde satt gel og alt i halsen her. Og går det opp, må det gå ned. De ca. 2 kilometerne nedover var stupbratte!»

De siste 10 kilometerne var på papiret svært lettløpte, hadde det ikke vært for at mange hadde most musklene ned de bratte bakkene. Sondre Norstad Moen mente at mange deltakere i mennenes maraton OL ble hjulpet av de moderne skoene til å holde farten oppe de siste 10 kilometerne.

Men kanskje hadde synet av det opplyste Eiffeltårnet som kom stadig nærmere en minst like stor positiv effekt. Idet deltakerne løp forbi Eiffeltårnet, var det kun tre kilometer igjen til mål på fantastiske Esplanade des Invalides, som er en park ved Seinen foran imponerende bygninger og monumenter knyttet til fransk militærhistorie. Her ble mosjonistene tatt imot på blå løper som ordentlige OL-helter.

Ingen resultatliste

Løpsglede kan være så mangt: Det er morsomt å være seriøs og få ut sitt potensial i flate, raske maratonløyper. I Marathon Pour Tous finnes ingen resultatlister. For mange deltakere vil nok allikevel følelsen av tilhørighet, glede, nysgjerrighet og kjærlighet til løping overgå det meste de har opplevd i andre gateløp. Selv om dette var første gang mosjonister ble invitert til å selv delta i OL, er det lov å håpe at det ikke var den siste.

Etter å ha gjennomført 89 maratonløp konkluderer Tim med at dette var det aller heftigste:

«Etter ca. 35 km kom et siste lyd-/lysshow i en tunnel. Her skrek jeg WOW høyt! Så utrolig kult var det gjennom der. Etter det var det bare superkult å løpe på lette bein. Å passere forbi Eiffeltårnet 1000 prosent opplyst hjalp også. Og målgangen – den var også helt ut av denne verden. Tiden er helt uinteressant – her var opplevelsen uansett viktigst. Helt klart det heftigste maratonløpet ever.»

På blå løper:Med et smil om munnen løper Sven Kilander mot mål på Esplanade des Invalides. (Foto: privat)