Sebastian Conrad Håkansson – en særdeles sprek askeladd

Dette intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 5– 2021.

Sebastian var minstemann på ungdomsskolen. Ingen forventet at den lille spjælingen skulle kunne kombinere de eventyrlige egenskapene å være blant Norges beste maratonløpere og løfte over 100 kilo i benkpress.

Hans karakteristikk høres ut som en oppdiktet rollefigur i et folkeeventyr. Sebastian spiller hovedrollen i sitt eget, reelle eventyr. Han forfekter gode verdier og karakteriseres ved en eventyrlyst til å gå på nye utfordringer uten motforestillinger. Sebastian er en ekte askeladd – stadig på ivrig jakt etter nye eventyr.

Eventyrlige økter

Idet dette intervjuet finner sted, har Sebastian nettopp tilbakelagt det han kaller «en lengre langtur». Mer presist: 73,5 kilometer med 3.56 min/km i snittfart. Han trenger i utgangspunktet ingen anledning for å legge ut på slike eventyr, men denne gangen falt det naturlig i form av Oslotrippelen virtuelt på Orkanger.

– Det var en god gjennomkjøring på en tung dag. Jeg har følt meg litt dårlig i det siste, men har tidligere respondert godt på å løpe noen sånne brutale turer. Derfor prøvde jeg det i dag òg.

De som følger Sebastian på det sosiale nettverket Strava, har blitt vant til slike eventyrlige økter. Et annet eksempel var da han på nasjonaldagen i 2020 var fanebærer i et usedvanlig sporty 17. mai-tog. Med to bananer og en kaffe på tanken, maktet han kunststykket å tilbakelegge maratondistansen på 2.26.26. De to kapitlene i eventyret ble gjennomført på 1.14.00 og 1.12.26 – helt etter boka, bokstavelig talt.

I jula samme år tok han fatt på en romjulsutfordring om å gjennomføre 10 kilometer, halvmaraton og maraton før året var omme. Denne gang var tanken i overkant full av julemat, men som «forventet» klarte Sebastian det uforventede til 20 i stil.

1. juledag cruiset han igjennom halvmaraton på 1.09.53, vel vitende om at det bare var første kapittel i julefortellingen. 3. juledag sto nemlig «Kværfjordrunden» i Harstad, med 47,2 kilometer og 440 høydemeter i kalenderen. I seks minusgrader og snøvær passerte han maraton på 2.31.15. På nyttårsaften rundet Sebastian av med 10 kilometer på 31.27.

Ingen ultraløper

Selv om Sebastian fremstår som en mann som kunne løpt til verdens ende for å hente vann, vil han likevel ha seg frabedt å bli kalt «ultraløper».

– Jeg er ingen «ultraløper». Treningsfokuset tilsier i hvert fall ikke det. Jeg tror jeg har mest å hente på å bli raskere – først og fremst i form av å øke terskelen – for en sprinter blir jeg aldri. Jeg tåler mye trening, men det er kvalitetsøktene som gir mest.

Naturopplevelse:Sjøl om Sebastian Håkansson gjør unna mye av treninga på mølle, løper han mer enn gjerne sommeren i møte utendørs. (Foto: Linn Charlotte Eide)

Sebastian er av den oppfatning at mange ultraløpere til dels prioriterer feil i treningen.

– Det har frustrert meg litt å se mange ultraløpere som utelukkende løper langt, og dermed mister farten og kapasiteten. Jeg tror ikke man blir noe bedre av å løpe 10-12 timer på trening for hyppig. Da finnes det vesentlig mer skånsomme alternativer. Når man først bestemmer seg i et løp, kan man likevel evne å holde på fryktelig lenge. Det ønsker jeg å være et bevis på.

Han antar prioriteringen kan skyldes en slags forsvarsmekanisme – ved at man slipper tidsjaget og unngår tøffe intervalløkter. Disse ultraløperne ender da gjerne opp med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

– Det er veldig lett å få kudos på Strava ved å løpe lange turer og sanke kilometer. I min verden er det mye tyngre å løpe intensive kvalitetsøkter. Det er de som krever noe å gjennomføre. Jeg tror ikke på at man må trene så hinsides lange turer selv om man skal løpe 24 timer i konkurranse. Jeg tror også ultraløperne har godt av å løpe terskeldrag på trening.

Sebastian utdyper resonnementet.

– Uansett hvor langt man skal løpe, vil man ha nytte av bedre kapasitet, bedre løpsøkonomi og litt fartsressurser. Skal du løpe langt i 5-blankfart, er det klart det er enklere for en løper med terskelfart på 3.20 sammenlignet med en på 4.00. For den med høyest terskelfart vil 5.00 oppleves som en roligere intensitet.

Sebastian anbefaler å være ærlig med seg selv og grundig analysere hvilke styrker og svakheter man har som løper. Treningen burde innordnes deretter.

– For min del har ikke den største utfordringen vært å holde maratondistansen, så treningen min burde absolutt ikke bare preges av mengde. Jeg ønsker å løpe sub 30 minutter på 10 kilometer og sub 2.20 på maraton – det er to milepæler. Dersom jeg trener mot disse målene og hever nivået betydelig på de distansene, vil jeg samtidig bli vesentlig bedre i ultraløp. Det er derimot ikke mulig å gjøre motsatt! Satser jeg på å løpe veldig mye og veldig langt, kommer jeg aldri til å hevde meg på kortere distanser.

Har møttes før:Andreas Grøgaard (1011), som har skrevet dette intervjuet, og Sebastian Håkansson, lå begge langt framme i maratonfeltet under Oslo Maraton 2018. Grøgaard var 2 minutter foran i mål, men slapp å spare seg til Trippelen som Håkansson vant. (Foto: Bjørn Johannessen)

Folkehelse og prestasjon

Sebastian lar seg imponere og inspirere av hvermannsen som gjennomfører store utfordringer som ultraløp. Samtidig en han bevisst på betydningen av relative prestasjoner.

– Jeg har veldig respekt for de som deltar og gjennomfører lange distanser, men det blir fra et folkehelseperspektiv, og ikke i like stor grad med tanke på prestasjon. Jeg beundrer de som legger bort klokka, nyter naturen og kommer seg ut på lange turer fordi de digger det. Det er folkehelse på høyt nivå og skal virkelig respekteres. Likevel, om man ønsker å oppnå resultater og bli best mulig, tror jeg dessverre ikke det er veien til suksess.

Selv om Sebastian er en eventyrer av natur, ser han mer opp til de som presterer eventyrlig bra på mellom- og langdistanse. Han erkjenner at det kan være vanskelig for mannen i gata å vekte nivået på de aller beste når øvelsene og distansene blir så ulike. Med sedvanlig ydmykhet utdyper han sitt perspektiv.

– Det er en nyanseforskjell der jeg kan ta meg selv som kroneksempel. Jeg har uoffisiell bestenotering i Norge på både 50 kilometer, 12-timersløp og 100 miles. Likevel er jeg langt, langt unna de beste mellom- og langdistanseløperne i Norge! Det er en realitet jeg er veldig ydmyk overfor. Om de en dag skulle gidde å løpe langt, så knuser de gjeldende rekorder på ultradistansene. Det er klart de må gjennomføre noen spesifikke langturer i opptreningen, men med den kapasiteten de har, hadde mange prestert imponerende tider på ultradistanser om de hadde bestemt seg for det.

Vi vil sannsynligvis aldri se Jakob Ingebrigtsen briljere på ultradistanser. Sebastian vil likevel oppfordre flere, både mosjonister og mer hardtsatsende, til å oppsøke disse begivenhetene. Han fullroser stemningen og fellesskapet rundt ultraløp.

– Folka i og rundt ultraløpene er helt fantastiske! Alle backer hverandre og motiverer andre til å fullføre. Det er en veldig sunn holdning. Fellesskapet jeg opplever rundt slike begivenheter er hovedgrunnen til at jeg driver med dette. Når alt kommer til alt, er det viktigste å levere på banketten etter løpet, legger han til med et glimt i øyet.

Sebastian drives i vesentlig større grad av opplevelser enn konkrete tidsmål. Det bærer løpskalenderen hans også preg av.

– Jeg elsker for eksempel Oslo Maraton. Det folkelivet trigger meg veldig selv om løypa ikke er blant de raskeste. Backyard Ultra er et annet godt eksempel, der man holder på i 12 timer, men får de sosiale stimuliene mellom hver runde på 6,7 kilometer. Det er opplevelser jeg setter pris på, der man kombinerer det sosiale med det sportslige. Det er sabla moro!

100-kilosutfordring

Sammenlignet med løpere på tilsvarende nivå er Sebastian bred som en låvedør. Han er sterk som en okse, men likevel utholdende som en trekkhund. Som nevnt innledningsvis var det ikke tilfelle på ungdomskolen. Tvert imot var han minst i klassen. Om han ikke var spesielt storvokst og muskuløs, var han svært handlekraftig.

– Det var kjipt den gangen, så da begynte jeg å trene styrke to ganger i uka. Jeg tok bussen til et sted det var 14-årsgrense og trente 90 minutter av gangen. Det holdt jeg gående en stund og ble ganske stor. Etter hvert ble jeg også litt for tung til å spille fotball.

Sebastian har holdt muskulaturen ved like av ren praktisk nytte i arbeidssammenheng som fysioterapeut, men vel så mye for å bevise at man kan løpe ganske fort selv om man veier mer enn andre. Dette var også baktanken da han 13. mars 2021 la ut på en maraton iført vektvest for å veie 100 kilo totalt. Sluttiden 2.44.22 resulterte i mer enn bare en imponerende prestasjon. Det ga kjærkommen innsikt og praktisk nytte i jobbsammenheng.

– Når man tester slike utfordringer innser man at vekt har en betydning. Samtidig fikk jeg vist at man kan løpe bra selv om man veier en god del. Vekt har absolutt ikke alt å si. Tvert imot har jeg hatt fordel av å være relativt robust og sterk på hinderløp. 100-kilosutfordringen ga også god innsikt i hvordan løpingen påvirker de som er overvektige. For min del opplevde jeg bare å ha én fart.

Som fysioterapeut er han vel så interessert i vektens innvirkning på skaderisiko som prestasjon.

– Jeg har også gått fjellturer med 20-30 kilo i sekken og merker det fort – spesielt i knærne. Du skal flytte vekta di fra A til B, så det har selvfølgelig en viss betydning. Det behøver ikke være et hinder, men det kan være lurt å ta hensyn til. Under 100-kilosutfordringen landet jeg naturlig litt foran tyngdepunktet. Sammenlignet med min vanlige vekt i maratonfart – der man i større grad aktiverer hamstring og legger – var det her quadriceps (muskulaturen på fremsiden av låret) som tok mest av støtbelastningen. Det medfører en litt annerledes skaderisiko. Med økt vekt ble det mer bremsing og jeg ble vesentlig mer sår i fremsiden av lårene kontra på langturen i dag (ref. 73,5 kilometer, Oslotrippelen), der hamstringen har vært mer på jobb. Min erfaring er at vondter på fremsiden av knærne forårsaket av støtbelastningen, nok i stor grad påvirkes av vekt.

Sebastians praktiske erfaring er at ulik vekt og fart gjerne fremprovoserer litt forskjellige belastningsskader.

– På den andre siden er det slik at dess fortere du løper, jo mer er du utsatt for seneskader og overbelastning. Løper du for mange, harde intervaller over tid slites senene. Disse bruker lengre tid på å restituere enn muskulaturen. Faren da er at muskulaturen gjerne kjennes klar til nye kvalitetsøkter, men senevevet er ikke helt restituert. Det gir typisk belastningsskader i plantaris, akilles og hamstring.

Elsker utfordringer:Der andre ser stengsel, ser Sebastian en utfordring – som han som oftest forserer lett og elegant. (Arrangørfoto: Cochinero Challenge)

«Practice what you preach»

Sebastian Askeladd har en eventyrer på den ene skulderen og en fysioterapeut på den andre. Motsetningene gjør at han av og til møter seg selv i døra. Sebastian erkjenner at det er lettere å gi fornuftige råd til andre enn å følge dem selv.

– Jeg går nok litt over og utenfor mine egne anbefalinger. Samtidig er jeg en eventyrer, så jeg liker litt action. Jeg vil ikke si det er sunt å løpe 73,5 kilometer, men det er gøy, og man kan ikke alltid være hundre prosent fornuftig. Det er spennende å utforske hva kroppen klarer og artig å oppleve at den makter mer enn man i utgangspunktet trodde. Man må ikke bli helt A4.

Det er likevel temmelig sikkert at man ikke blir like dyktig som Sebastian uten en viss balanse i dragkampen mellom opportunisten og fagmannen. Sebastian innordner generelt treningen etter totalbelastningen i hverdagslivet. Det gir en form for periodisering.

– Treningsukene varierer med hensyn til totalbelastningen. Da jeg hadde fri i januar, løp jeg 170 kilometer i uka i tillegg til en god del alternativ trening. Kontinuiteten og overskuddet gjorde at jeg kom i sinnsykt god form. Nå må kilometerantallet i uka ned igjen, for jobben er krevende og totalbelastningen er høy. De hardeste kvalitetsøktene blir derfor gjerne lagt til helgene, da det passer bedre å dra på litt. Gjennomfører man dem etter tøffe og lange arbeidsdager, føler man seg blytung hele uka etterpå.

Det finnes hederlige eksempler på folk som klarer å balansere livets mange fasetter. Disse er hverdagshelter i Sebastians øyne.

– Jeg har sinnsyk respekt for de som evner å håndtere familie, full jobb og idrett på et høyt nivå. Den totalbelastningen er så mye større enn hos en toppidrettsutøver – så prestasjonen vekter jeg høyere. Jeg hørte episoden med Thomas Fremo i podcasten «I det lange løp». Han fremstår som et kroneksempel. Jeg beundrer det sånne folk får til! De fleste hadde fått bakoversveis om de innså totalbelastningen de har i hverdagen.

Variasjonen i Sebastians egen totalbelastning gjør det problematisk å skissere en typisk treningsuke.

– Dette er jeg litt opptatt av. Er det fryktelig mye på jobben og stor totalbelastning, ønsker jeg å få gjennomført en «basisøkt» i midtuka med 10-20 kilometer kvalitet – litt etter dagsformen. Etter en litt kortere arbeidsdag på fredag blir det en moderat langtur på ca. 20 kilometer. Deretter legger jeg gjerne inn dobbel terskel på lørdag, og en langtur med en god del høydemeter på søndag. Ellers krydrer jeg med rolige joggeturer på 6-15 kilometer utenom og noen styrkeøkter. Om vinteren blir en del av de rolige øktene gjennomført med ski på beina. Hovedessensen er at treningen hele tiden må justeres etter overskudd og totalbelastning.

En eventyrer på hamsterhjul

Sebastian har en enkel og praktisk tilnærming til intensitetsstyring av øktene.

– Jeg synes følelsen burde være veiledende. Dessverre er jeg ikke alltid like flink. Hvis jeg har en dårlig dag, hender det likevel at jeg holder den farten som var planlagt, noe som naturligvis gjør meg mer sliten. Det kan bli følgefeil over tid i en mengdetreningsperiode. Det har jeg løst ved mye mølleløping. Der er det lettere å styre intensiteten.

Sebastian har innfunnet seg med at tredemølleløping er svært hensiktsmessig for å ha kontroll på enkeltøkter og balansere totalbelastningen. Han er faktisk usedvanlig glad i å løpe på hamsterhjulet. Det er et paradoks med eventyreren som trives og responderer best på mølleløping. Han ler litt da han blir konfrontert med denne motsetningen.

– Du vet, hverdagen er grå! Jeg er veldig fan av å løpe på mølle. Det er et veldig godt redskap!

Det er likevel ikke bare kjærligheten som trekker Sebastian innendørs. Det ligger et mer reflektert resonnementet til grunn for den oppsiktsvekkende mengden mølleløping.

– Det passer fint til mitt fokusområde for å bli en bedre løper. Jeg kan løpe lenger med høy puls uten å bli like sliten muskulært. Det at mølleløping er mer skånsomt enn løping ute, gjør at jeg kan trene mer. Formen min har ofte vært best om vinteren, så kroppen responderer nok godt på mengdetrening, med mye terskel og mølleløping. I en hektisk hverdag er mølla også veldig tidsbesparende.

Sebastian trives med den «grå treningshverdagen». Rutiner og monotont treningsarbeid kan altså også fenge en eventyrer – så lenge det sprites opp med noen stunt. Således er han samstemt med Anne-Cath Vestly, som er sitert på følgende: «Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.»

I sprekt selskap: Kilian Jornet (til venstre) og Sebastian Håkansson løp lenge i lag i tet i Måndalen 24-timers. Begge gav seg før døgnet var omme, men Sebastian kom lengst av de to og hadde uoffisielle passeringer bedre enn den norske rekorden på både 12-timers og 100 miles. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Eventyrerens framtidsutsikter

Grunnet den store usikkerheten og de få løpsmulighetene i korona-situasjonen har Sebastian ikke satt seg de store målene i år. Som eventyrer i sin beste alder har han naturligvis sett for seg nye muligheter når verden åpner opp igjen.

– Jeg leker med tanken på å vie 2022 til idrettslig satsning. Jeg er ferdig i denne jobben i oktober, og hvis ting har endret seg litt da, er jeg gira på å ta en mindre krevende jobb med arbeidstid fra kl. 08-15. Det hadde jeg i min forrige jobb, og da fikk jeg mye mer overskudd til å trene i hverdagen. I så fall vil jeg legge ned en skikkelig treningsjobb, for så å reise rundt å være med på noen store løp og opplevelser.

I skrivende stund samarbeider Sebastian med Salomon, Suunto og Maxim. Det fremstår som levedyktige ekteskap: Leverandørene får en eventyrlig flott ambassadør, og Sebastian får utstyret han trenger på eventyrlige treningsøkter og i konkurranser. Uten at han vil initiere et frieri til potensielle samarbeidspartnere og sponsorer, må han innrømme at han likevel er avhengig av en økonomisk trygghet for å ta fatt på en fullsatsing på idretten.

– Jeg er villig til å bruke en del sparepenger på det, men jeg måtte hatt en trygghet i en kontrakt over ett eller to år. Det må være bærekraftig økonomisk så jeg slipper å bruke alle sparepengene. Før koronaen var planen faktisk enten å dra til Australia for å studere litt, eller forsøke å ta ut potensialet mitt som heltidsutøver over et halvt år. Da kunne jeg levd på premiepenger, samt å være litt mer aktiv på sosiale medier og jobbe tettere med noen samarbeidspartnere. Det kunne vært mer aktuelt på hinderløp. Der har jeg et høyere nivå internasjonalt, som kunne gitt muligheter for å få inn noen premiepenger.

Han har ingen konkret «bucket list», men er alltid på utkikk etter nye store løpsopplevelser.

– Jeg har lyst til å løpe noen flere 24-timershinderløp. Disse løpene er så uforutsigbare at de gir et vanvittig adrenalin-kick. Samtidig får jeg oppleve steder som Alpene i Frankrike, fjellene i Andorra og Dolomittene i Italia – utrolig fine plasser. Da sitter jeg igjen med mye.

Han trigges også av å løpe en virkelig rask maraton.

– For å løpe under 2.20 på maraton, vil jeg løpe i et godt felt i et av de store, raske storbyløpene, som eksempelvis Berlin Marathon. Men det kan også oppnås på Perseløpet med et godt, norsk felt. Det trigger meg, men jeg er ikke fan av det tidsjaget. Et løp ispedd noen opplevelser henger litt høyere. Det hadde vært stas å vinne et internasjonalt mesterskap i Spartan Race. Større adrenalinkick finner man ikke!

Den oppriktige og reflekterte eventyreren utdyper:

– Når jeg er ferdig med å løpe, ønsker jeg ikke kun å sitte igjen med en god tid på en distanse, men med mange gode opplevelser. Den tiden er det egentlig bare du selv som bryr deg om. Kudos på Strava er jo artig, og man kan imponere med en god tid eller prestasjon. Det kan også gi en fantastisk mestringsopplevelse. Til syvende og sist er det mye viktigere for meg hvordan alt oppleves underveis, og minnene jeg kan se tilbake på når jeg blir gammel. Derfor vil jeg reise og oppleve mer av alt det sjuke verden har å by på!

Mange gode minner er allerede lagret i hukommelsen, men det er alltid plass til flere hos en lykkejeger og askeladd. Sebastian er alltid på utkikk etter «den neste store løpsopplevelsen». Den kan ikke nødvendigvis reduseres til en sluttid. De beste opplevelsene er de du deler med andre.

– Det viktigste er å levere på banketten etter løpet. Det er stor stas med personlige rekorder og seiere, men det er primært fellesskapet og det sosiale jeg opplever i og rundt løpsarrangementene som er grunnen til at jeg driver med dette. Det er det som driver meg!

Sebastian Conrad Håkansson

Alder: 31 år
Bosted: Er fra Drammen, men bor for tida i Hattfjelldal
Idrett: Løper det meste fra 3000 m til maraton, og de senere årene enda lenger. I tillegg veldig ivrig på OCR (hinderløp).
Sivilstatus: Singel
Klubb: Svorkmo/NOI
Jobb: Fysioterapeut
Perser: 31.15 på 10 km (Hytteplanmila 2019), 1.08.27 på halvmaraton (Mørketidsløpet 2021), 2.26.50 på maraton (Midnight Sun 2021), 12 t og 46 min på 100 miles (Phantasm 24. november 2020)
Meritter: 1. plass Oslotrippelen 2015 og 2018, 2. plass Oslo Maraton 2015 og 2019, 1. plass Ultrabirken 2019, 2.plass Ultra World Championship 24h Spartan Race 2019, 5. plass EM Spartan Race 2018 og 2019, topp 3 i 15 av 17 Spartan Races i utlandet hvorav sju 1. plasser

Noen kjappe

1. Tre ord som beskriver deg som henholdsvis person og idrettsutøver?
– Som person: Jovial, positiv og ekte. Som idrettsutøver: Temperamentsfull, målrettet og vinnerskalle.

2. Hva betyr idretten for deg?
– Den betyr mye. Både med tanke på de enorme mestringsopplevelsene og adrenalinkickene man får gjennom gode økter og konkurranser, men først og fremst som en unik sosial arena. De fineste folka finner du i idretten.

3. 3 «fun facts» om deg selv?
•Utført 222 dype knebøy i Lofoten med en 50 kilo tung stein på skuldrene.
•Spist 18,5 kokte grillpølser med brød på 20 minutter.
•Hadde min første ordentlige jobb som 13-åring. Den varte i knapt 40 minutter før jeg ramlet ned fra en gardintrapp og fikk et brudd i venstre håndledd. En lettelse da jobben var usannsynlig kjedelig.

4. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i?
– Hotel Cæsar er tidenes beste norske tv-serie!

5. På hvilken måte har jobben som fysioterapeut hjulpet deg som idrettsutøver og vice versa?
– Vil nok si at det gir meg en kunnskap om kroppen som gjør at jeg er god til å justere totalbelastningen og dermed unngå skader. Samtidig vet jeg av egen erfaring hvor mye kroppen kan klare og er dermed ikke redd for å sette krav til folk i jobbhverdagen.

6. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i?
– Turn.

7. Forbilde?
– Forbilder var noe jeg sluttet å ha etter dopingavsløringen av Lance Armstrong. Derimot er det veldig mange som inspirerer meg uten at de nødvendigvis er direkte forbilder.

8. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville – død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
•Michael Jordan – tidenes vinnerskalle.
•Michael Schumacher – enorm idrettskarriere. Ville nok foretrukket å ha hatt med den han var før skiulykken. Dagens utgave av denne legenden ville nok ikke bidratt så mye til stemningen rundt bordet.
•Marius Skjelbæk – ansvarlig for underholdningen.

9. Har du noen uvaner?
– Scroller for mye på telefonen før jeg skal legge meg. En fæl uvane jeg garantert ikke er alene om å ha. Folk burde generelt legge fra seg mobilen mye oftere!

10. Hva er din «guilty pleasure»?
– Hvetebakst er det aller helligste! Også kommer sjokoskruer fra Rema 1000 på en god andreplass.

11. Største høydepunkt i livet så langt?
– Første gang jeg ble invitert til Blåsmoen og Eides pizzeria.

12. Beste idrettsopplevelse?
– Må være sølvet under VM 24-timer Spartan hinderløp i Åre november 2019. En haug av fulltidsutøvere var kommet over Atlanteren for å delta. De fikk nok et sjokk da de ble møtt av snø, 10-15 minusgrader og en brutal alpinbakke som skulle forseres utallige ganger. Jeg kom i mål etter 25 timer og 28 minutter mens cut-off tiden var 25.30. Var med andre ord to minutter unna å bli diskvalifisert. Istedenfor ble det et sølv jeg er veldig stolt av. Har aldri vært lenger nede i kjelleren enn under det løpet. Definitivt det sykeste jeg har vært med på noen gang.

13. Favorittøkt?
– Det kjedelige svaret må vel bli 10 x 1000 m, men også langkjøring på 25-30 km lett progressivt i flytfart (sub maratonfart). Det er få økter som er diggere å gjennomføre om man er en solid pakke med folk, har gode ben og himmelen er skyfri.

14. Beste motivasjonstips?
– Tren sammen med andre. Da blir det mye morsommere å holde på samtidig med at kvaliteten øker.

15. Drømmeferie?
– Misunner Frank Løke som nettopp nådde toppen av Mount Everest. Det så ganske heftig ut og noe lignende må være tett på drømmeferien. Det blir iallfall ikke en strandferie, noe kjedeligere finnes ikke.

16. Hva inspirer/motiverer deg i treningshverdagen?
– Fremgang og følelsen man sitter igjen med etter en skikkelig godt gjennomført hardøkt.

17. Foretrukket måltid før kvalitetsøkt/konkurranse?
– Om konkurransen er om morgenen, så trøkker jeg gjerne nedpå gode mengder med lasagne kvelden før. Til frokost blir det så kun et par skiver lyst brød med sjokopålegg og et par kopper kaffe.

18. Tips til a) film, b) dokumentar og c) bok?
a) Braveheart
b) The Last Dance
c) Leser altfor lite, men Jo Nesbø pleier jo å levere bra når jeg først klarer å slå meg til ro med en bok.

Sterk og utholdende:Sebastian Håkansson er en av landets beste maraton- og ultraløpere. I tillegg holder han internasjonal klasse som hinderløper. (Foto: Linn Charlotte Eide)