Slik skal Sebastian trene bort 30 kilo fett

Sebastian har vært svært glad i å trene og være aktiv helt fra han var 8-9 år. Han gikk både på håndball og fotball i barneåra. I tillegg ble det også skiturer og andre uteaktiviteter.
Han var utrolig treningsglad og spilte mye med eldre aldersbestemte lag. Da han var 15 år var han på hospitering hos A-laget Pors Grenland i 4. divisjon. Etter hvert ble det mindre håndball og andre aktiviteter, og all fokusen ble på fotball.

Bestekompisen, Andreas Grøgaard, var også like fotballinteressert. Da andre ungdommer dro på fest, dro Andreas og Sebastian til fotballbanen og trente med kjegler isteden.
De trente som toppidrettsutøvere to ganger om dagen og elsket det.

Flyttet til Oslo

Etter hvert har de begge flyttet fra Porsgrunn til Oslo. Mens Andreas har opprettholdt treningsgleden, og har utviklet seg videre som løper med en pers på maraton på 2.28, fikk Sebastian etter hvert andre interesser.

– Det var litt spesielt å komme til storbyen. Jeg fortsatte å trene en gang i uka med håndballaget til Høyskolen Kristiania, hvor jeg studerte. Vi spilte på et lavere nivå i bedriftsserien. Det var moro å være med, men det var ikke noe særlig treningsutbytte. Utover dette fikk jeg interesser for alt det andre som studietida og storbylivet førte med seg. Det ble turer, fester og aktiviteter som ikke innebar trening, og jeg kjente at jeg likte det og at jeg egentlig hadde blitt lei av å trene så mye som jeg hadde gjort tidligere, sier Sebastian.

Plutselig var den treningsglade ungdommen blitt drittlei trening.

– Det var litt rart, men jeg fikk lyst til å bruke tida mi på så mye annet som jeg tidligere ikke hadde tatt meg tid til, sier han.
Ikke bitter

Årene gikk og kiloene ble kastet på han med den inaktive livsstilen.

– Jeg er en tettbygd person som veide 83 kilo da jeg var aktiv og fri for underhudsfett. Da jeg sluttet å trene, kom kiloene fort på og plutselig var jeg blitt 113 kilo, sier han, og legger til at han aldri har vært sint på seg selv for at han lot det skli ut.

– Jeg var bare ganske enkelt fryktelig lei av å trene og trengte en pause. Når en ikke er aktiv og i tillegg spiser usunt, så legger en på seg. Det er slikt som skjer. En kan ikke være sint på seg selv for det, sier Sebastian, som nå igjen er motivert for trening, men på et nivå som passer bedre inn i hverdagen til en voksen mann på 27 år med samboer, jobb og et liv utenfor idretten.

– Tidligere bestod livet kun av skole og idrett. Det var veldig enkelt. Nå er det flere ting jeg må ta hensyn til og som jeg gjerne vil ha med meg. Jeg må derfor legge opp treningen slik at den passer til voksenlivet, og ikke slik det var tidligere da jeg var aktiv, sier Sebastian.

I rykk og napp

Det er nå et år siden Sebastian bestemte seg for å ta grep. Da gikk det litt i rykk og napp med treningen.

– Jeg var veldig flink i tre uker. Deretter gikk det dårligere i et par uker, før jeg tok et nytt skippertak. Jeg la nok lista litt for høyt til å begynne med. Noe som gjorde at jeg mistet motivasjonen, sier Sebastian som etter hvert har funnet sitt «innsatsnivå» for treningen.

– Fra oktober i år har jeg fulgt et treningsprogram som Andreas har laget for meg. Dette innebærer tre intervalløkter i uka som jeg har lagt til mandag, onsdag og fredag, og to økter med basis styrketrening for mage, rygg, bein og overkropp. Det synes jeg fungerer bra for meg. Jeg er med mine 100 kilo fortsatt for tung til å tåle lange løpeturer. Jeg trenger pauser innimellom, og da er intervalltreningene fine. Jeg må nok ned 10-15 kilo til før jeg løper en 15-kilometer uten å ta pauser, sier han.
Intervalløktene er varierte med både pyramideintervaller og andre intervaller som 40 sekunder hardt, 20 sekunder pause x 10 gjentatt to ganger slik at han får 20 intervaller på 40 sekunder.

Inspirert av bestekompisen

Det var Andreas sin framgang som løper som inspirerte Sebastian til å ta grep i eget liv.

– Da vi var i ungdommen så var vi omtrent like gode. Det er derfor utrolig inspirerende å se hvordan Andreas har utviklet seg som løper. Det er interessant å se hvordan han setter perser, og i tillegg opplever mye spennende når han reiser rundt for å delta på løp. Jeg har innimellom vært support for han på løp, og det er fine opplevelser, sier Sebastian, som selv løp halvmaraton i Oslo Maraton i september i år på 2.25.49 etter at stemoren meldte på han og henne til start.

– Målet nå er å slå rekorden min til neste år, ler han.

På veien har han tenkt å ta med seg både Sentrumsløpet og Jomfrulandløpet.

– I tillegg til å komme i bedre form, er målet med treninga å få en bedre helse. Det er godt å komme i gang igjen, og å kunne bøye seg med glede, ler han.

Råd til likesinnede

På spørsmålet om hvilke råd han vil gi til andre som er i samme situasjon sier Sebastian:

– Finn ut hva du selv har lyst til å gjøre. Det kan være alt fra løping til tennis. Bare det å ta på joggeskoene og gå seg en tur er bedre enn å sitte inne. Videre kan en gå trappene istedenfor å ta heisen. Alle monner drar. I tillegg bør en ha fokus på kostholdet, sier Sebastian som har droppet Grandiosaen til fordel for ordentlig mat, som han kaller det.

– Jeg spiser sunnere nå, og jeg spiser mindre godtheri. Det er jo lurt om en ønsker å gå ned i vekt. Videre har det vært viktig for meg å starte i det små med treningen. Gaper jeg over for mye så blir jeg fort skadet og treningslei, sier han, og legger til at det viktigste er å være fornøyd med seg selv og ta det derfra.

– Det er ikke noen vits i å være sint på seg selv for at en har sviktet kroppen i en periode, eller forakte seg selv for at en verken har tid eller overskudd til å trene som en toppidrettsutøver. En må legge seg på et nivå som fungerer for seg selv. Selv om jeg nå har startet i det det små, har jeg hatt stor framgang og gått ned 13 kilo på relativ kort tid, sier han.

Sebastian er inneforstått med at han aldri kommer til å bli like godt trent som det han var i ungdommen.

– Den tida er forbi. Nå nyter jeg de små seierene underveis og har mål om at de skal bli en stor seier på sikt, sier mannen som ikke blir sint på seg selv om han må hoppe over en trening.

– Om det kommer noe i veien slik at jeg ikke får trent en dag, trener jeg heller neste dag. Det er ikke noe nederlag i det. Det er viktig at jeg ikke har høyere ambisjoner enn at jeg kan være fornøyd med meg selv underveis, og justere treningen i forhold til andre gjøremål i hverdagen, sier han.