Tar føtter på alvor i Elverum

Jan Frenningsmoen (55), for mange kjent som mannen som løp Birkebeinerløpet og Oslo Maraton sammen med ei geit og to hunder for noen år siden, har invitert Kondis til et innblikk i hans nye og langt mer omfattende prosjekt i Elverum. Med sin lidenskap for løping kombinert med faglig bakgrunn som elektroingeniør er han sammen med noen samarbeidspartnere i ferd lansere Nordens første laboratorium med sensorer i gulvet. Lokalredaktøren tok på joggesko og troppet nysgjerrig opp for å få en demonstrasjon av det avansert analyseverktøyet.

I en kjeller i Storgata traff jeg også Carina, Christina og far Helge Sveen som var i gang med ta tak i sitt felles problem. Jan hadde nemlig lagt merke til Carinas utpregde «kalvbeinte» løpesett på et lokalt løp.

Etter hvert har den aktive famlien vært inne til testing og tilpassing av sålene fem ganger med en ukes mellomrom. For Helges del er målet å kunne løpe igjen uten kneproblemer, og for døtrene er det snakk om å være «føre var» siden de har arvet farens utpregde overpronasjon.

– Vi har brukt sålene våre både i joggesko og skisko, men foreløpig ikke på lange turer eller i konkurranser, forteller Helge.

– Det er nemlig veldig små justeringer som merkes godt. Vi har også testet ski på matta, humrer den rutinerte kondisjonsutøveren. Selv har han også som mål å få optimalt trykk ned i pedalene med riktige såler i sykkelskoene til våren.

Bildet: Christina Sveen «videoovervåkes» på tredemølla på sin første testkveld.

Maratonbakgrunn
Jan Frenningsmoen ble selv revet med av joggebølgen på slutten av 70-tallet. Etter hvert ble det vel 30 maratonløp i tillegg til ultraløp. Løpingen foregikk ikke uten skader, bl.a. med konstant beinhinnebetennelse som resultat. På begynnelsen av 80-tallet begynte han i et firma i Oslo som jobbet med elektromedisinsk utstyr der han også ble en del av det aktive bedriftsidrettslaget. Under et bedriftsløp kom en mann bort til Jan og fortalte at han overpronerte, og at dette måtte han gjøre noe med.

Mannen jobbet i samme firma og var ortoped. Jan hadde aldri hørt ordet pronasjon, men stilte velvillig opp på ortopedisk avdeling dagen etter. Ortopeden bygde såler, ulike til høyre og venstre fot. Det tok ikke lang tid før beinhinnebetennelsen var borte, og Jan løp igjen smertefritt. Var sålene virkelig så viktig eller var det tilfeldigheter?

Jan Frenningsmoen tolker diagrammer sammen med Carina og Christina Sveen.

På slutten av 80-tallet startet firmaet hans en ren joggeskobutikk etter svensk modell. Med sin kjærlighet til løping jobbet Jan deltid over noen år og testet mange hundre par sko. Opp i gjennom årene har han med stor interesse lest mange doktorgradsavhandlinger, master- og hovedfagsoppgaver om skoens betydning i forhold til skader, men forvirringen ble nesten større desto mer som ble lest. Selv er Jan lykkelig med sine såler, som er kopiert i 30 år av samme ortoped som nå nærmer seg 80 år.

Prosjektplan
For seks år siden overvar Jan et foredrag av en dansk lege som hadde gjort en stor undersøkelse om skoenes betydning i forhold til skader. Overraskelsen var stor da han konkluderte med at skoene ikke hadde noen betydning i forhold til skader. Samtidig kom boka «Born to Run» ut, og mange begynte å løpe på forfoten. Jan kastet seg over oppgaven for å prøve å finne egne sammenhenger. I sitt daglige arbeid innen elektromedisin hadde han en viss kunnskap om bruk av sensorer og kjente personer som kunne mer.

Frenningsmoen presiserer at han ikke har noen formell utdannelse innen anatomi og biomekanikk, men laget seg en plan for sitt eget prosjekt der han han ville se på følgende punkter:

• Få oversikt over tilgjengelig elektronikk (sensorer/kameraer).
• Intervjue toppløpere og finne ti som har løpt mye uten å pådra seg skader og finne ut om de har noe til felles som kan forklare mange mil uten skader.
• Prøve å finne en sammenheng mellom fotens tilstand og smerter ved hjelp av smerteskjema..
• Prøve å finne sammenhengen mellom løpsteknikk, energiforbruk og skadefrekvens.
• Sjekke hvordan ulike behandlere kan løse hans problem, dvs. overpronasjon på høyre og benhinnebetennelse venstre.
• Sjekker hvilke materialer ulike tilbydere av såler bruker.
• Teste ulike tilbydere i biomekanisk analyse (kameraer)
• Skanne foten og få tilsendt såle fra ortopediingeniører, fysioterapeuter, fotterapeuter og sportsforretninger

Ikke forskning
Testingen er foreløpig ikke er utført på et stort nok antall mennesker til å være presis og kan derfor heller ikke kalles forskning, men jobben med et større antall mennesker for å kvalitetssikre resultatene er i gang. Han forstod tidlig i prosjektet at all synsingen ligger i fotens kompleksitet. Foten består av 26 ben, 33 ledd, 107 ligamenter og 19 muskler. Her er det altså rom for mye matematikk og logaritme-jobbing.

Etter nøye gjennomgang av tilgjengelig utstyr, bl.a. ved hjelp av belgisk teknologi som er lengst framme dag, endte han opp med 16384 sensorer i gulvet og 500 bilder pr. sekund. Dette gir et krystallklart bilde både statisk og dynamisk. Laser og kamera sett bakfra blir benyttet for måling av vinkler. Sensorer til å putte i skoen slik at man kan se stegavviklingen mens personen er ute og løper er også mulig, men holdbarheten på disse sensorene er heller dårlig.

Undertegnedes trykkdiagram etter løping på matta, viser at kraftavviklingen går gjennom stortåledet på venstre fot, men forsvinner på utsiden på høyre.

Pronasjon og fotbue
Frenningsmoen intervjuet 124 personer i fem ulike land før han fant ti personer som løp langt uten skader. Samtlige av de ti hadde en tilnærmet perfekt gangavikling dvs. null overpronasjon og normal fotbue. Mange eksperter mener pronasjon er fotens naturlige måte og dempe støtet på og at overpronasjon kan trenes vekk. Det er også ulike meninger om hva som er overpronasjon og hva som er normalpronasjon. Når det gjelder generelle problemer som hans gruppe har, eller har hatt, er det særlig to ting som gjør seg gjeldende: Pronasjon og hulfot. Pronasjon, dvs. «å tråkke innover» er dessuten mye mer komplisert enn han først trodde. De fleste av oss lander supinert (utsiden), noen pronerer rett etter landing, andre starter på midtfoten eller forfoten og så har vi alle variabler av dette med forskjellige behov til skoen.

Hvilke sko velger du?
De som har lav fotbue (plattfot) er de som har størst fare for pronasjon, men de har til gjengjeld god demping i selve foten. Det sees tydelig når sjokkbølgen de utsettes for avleses. De som har høy fotbue er som regel stabile, men har ofte veldig dårlig demping i selve foten, noe som i enkelte tilfeller gir tre ganger så stor sjokkbølge sammenlignet med en som er plattfot. Mange med høy fotbue pronerer i siste fase av gangaviklingen, noe som gir utfordringer. Til nå har Frenningsmoen testet over 500 personer. Mange medier og eksperter tester og kommer med råd om valg av sko. Han påstår at ca.80 % av som går i en sportsbutikk for å kjøpe sko til fysisk aktivitet tar feil sko! Hvilke velger du når du går inn i en sportsbutikk med et stort utvalg? Tar du de peneste? De som passer lommeboka? God passform? De som passer din gang-/løpsavvikling? Det siste burde vært gjeldende.

3D-printede såler det neste?
Må vi finne oss i at kroppen gjør vondt av og til, eller skal det settes inn tiltak? En god regel bør vel være at vi minimaliserer smerte og jobber skadeforebyggende. Ny teknologi har begynt og gi oss svar på mye av den tidligere synsingen vi har vært utsatt for. Frenningsmoen refererer til nye doktorgradsavhandlinger bl.a. om forholdet mellom fart og sjokkbølge. De konkluderer med at i hastigheter over 11,5 km/t er det minst energiforbruk og minst påvirkning ved å lande på hælen ved asfaltløping.

Jan er overbevist at dersom vi skaffer oss mer kunnskap om egne føtter og jobber mer aktivt med forebyggende tiltak, vil føttene og hele kroppen gi deg mindre utfordringer i fremtiden med dertil høyere livskvalitet. Prosjektet om behandling og forebygging av fotrelaterte problemer er ferd med å realiseres som en forretningsidé. Onfeet i Elverum tilbyr en gå- og løpsanalyse de hveder å være alene om og starter produksjonen av tilpassede såler mens kunden venter. 3D-printing av såler er også en realitet. Denne utviklingen går i ekspressfart og er patentert. 3D-printeren lager såler til ulike behov og tar nå ca. to uker å produsere.