Tenker teknikk i stedet for kraft

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5 – 2021.

Les de tidligere delene i denne serien:
1500 m: Tim Bennett –DNS
Tim Bennett jakter på 1500 m-steget
Mer fokus på teknikk enn fart
Ikke så enkelt å løpe fort i 5 minutter

I hvert fall ikke så lenge åra har bikket i feil retning. Og så er det jo sånn at jeg heller ikke er veldig rask fra naturens side. Kroppen og beina mine trenger veldig lang tid på å komme opp i fart.

Men jeg jobber på og har nå fast én økt i uka på bane med piggsko. Lengden på de øktene har gradvis økt, og jeg kjenner at det stemmer bedre hver eneste gang jeg bruker piggskoene. Jeg har ennå ikke prøvd å løpe 1500 m, men har kommet meg opp i 800 m. Det merkelige er at det å løpe 800 m i 3.40 fart ikke kjennes veldig tungt, der og da.

Lettere og morsommere

Så sånn sett tenker jeg at piggsko faktisk virker – fordi de er lettere og ikke minst morsommere å løpe med. Leggene mine har heller ikke blitt ødelagte. Frustrasjonen med piggsko går fortsatt mest på det å treffe riktig med steget, for hvis jeg treffer galt, så bremser piggene.

Og det merkes godt. Alt dette blir veldig mye tydeligere når jeg løper på bane. Jeg må bruke hodet enda mer for å få til det rette fotisettet, og ett dårlig steg ødelegger fort rytmen. Det kan godt komme av at jeg fortsatt ikke har optimalisert løpesteget på bane – og ei heller automatisert det. Til det trenger jeg nok enda mer tid. Og apropos leggene; hos meg er det lårene som får mest juling. Det kjennes veldig godt etter hver baneøkt, og det har helt sikkert noe med steget å gjøre.

Det fine med å løpe på bane er at det alltid finnes noen «gode» som løper samtidig. Da følger jeg veldig godt med – for å se hvordan de som kan bane, faktisk beveger seg. Det er kjempegøy å se på, og noe som gjør meg enda mer misunnelig, og som gir meg en tankegang om at dit vil jeg også.

For det vil jeg faktisk. Men det betyr ikke at jeg kommer til å slå Karoline noen gang da. Hun og jeg løp faktisk samme draglengde på Bislett for litt siden – dog i forskjellig fart! Det var vakkert å se på.

Steget som gjelder

Foreløpig har jeg altså som lengst løpt 800 m. I forrige uke løp jeg 5 x 800 på bane med kortere pause enn før. Det føltes ganske ok – selv med kortere pause. Følelsen der og da var at jeg ikke løp veldig fort, selv om jeg var under 4-blankfart på alle og nede på 3.40-tallet på den raskeste.

Jeg tror det har litt å gjøre med at jeg forsøker bare å løpe på teknikk. Da blir det ikke den voldsomme innsatsen der hele kroppen brukes. Det er steget som gjelder liksom – og ikke noe annet.

Så tror jeg også at det å løpe på teknikk er mest hensiktsmessig. Det er også dette som er litt av bakgrunnen for at jeg begynte med piggsko. Jeg vil kompensere kraft med teknikk og på den måten kanskje(?) opprettholde et ganske ok nivå på for eksempel halvmaraton. Det er også morsommere å ha litt annet fokus på minst én treningsøkt i uka. Så baneløping og piggsko er kommet for å bli hos meg. Ergo venter jeg på nye piggskomodeller også.

Slitne bein

Det med å løpe på teknikk mer enn kraft har gitt meg noen nyttige erfaringer. På «Kondistreninga» denne uka så hadde jeg så slitne bein at jeg egentlig ikke visste om jeg skulle orke intervallene. Den første 4-minutteren var rett og slett slitsom.

Da bestemte jeg meg for å løpe resten av økta på teknikk – og rett og slett droppe å bruke kraft. Og vips, fra da av gikk alt mye lettere – og ikke minst fortere. Det forteller meg at fokuset på teknikk har noe for seg. For en intervalløkt som egentlig virket håpløs, ble en av de bedre øktene på lang tid. Jeg fikk noen kommentarer underveis på den økta om akkurat det – at jeg løp fortere og bedre teknisk enn noen minutter tidligere.

Jeg senket bare skuldrene, fokuserte på teknikken og hadde et bilde i hodet av hvordan jeg skulle løpe teknisk bra, og det fungerte faktisk.

Fortsatt ligger 1500 m-løpet der foran meg. Det skal løpes 1500 m, enten jeg vil eller ikke. Noen har jo selvsagt spurt meg om hvor fort jeg skal løpe osv. Tiden som sådan er ikke så viktig. Det viktige er prosessen og hva sånn type trening faktisk betyr for min egen motivasjon.

Men jeg skal prøve å løpe så fort jeg kan på 1500 m – minst én gang!

Kong David: Det er knapt noen gitt å løpe som David Rudisha, men det er lov å la seg inspirere av både steget og farten. Her ser vi han løpe inn til OL-gull på 800 meteren i Rio i 2016. (Foto: Mark Shearman)