Toppturer og løping på flytstier i De sveitsiske alper

Etter å ha syklet gjennom mange alpedestinasjoner i forbindelse med etapperittet Swiss Epic 2014-2016 var det én alpelandsby som virkelig skilte seg ut: Leukerbad. Dette til tross for at den lille fjelldestinasjonen nesten utelukkende er kjent som kurort, og de aller fleste besøkende har grått hår som koser seg med å slappe av i de mange varme badene med vann fra varme mineralkilder. 

En gjemt perle

Med kun 20 prosent utenlandske turister er stedet nesten helt ukjent utenfor landets grenser. For de få fjelløperne, terrengsyklistene og klatrerne som kjenner til Leukerbad er stedet derimot et paradis for lek og moro og et sted hvor man kan ha stiene, klatrerutene og toppene nærmest helt for seg selv.

Landsbyen, som ligger øverst i en bratt sidedal til Rhonedalen i Valais 1400 meter over havet, er omkranset av 1000 meter loddrette fjellvegger mot vest og nordvest og bratte fjellsider også mot øst. Da vi i 2014 syklet ned 1000 høydemeter med flytstier i frodig alpeterreng fra nordøst til Leukerbad, var det et av de aller største høydepunktene på det syv dager lange etapperittet. Vi syklet også fine stier mot sør fra Leukerbad, selv om stemningen var noe mindre entusiastisk opp de lange bakkene fra Rhonedalen…

Gemmipass

Formålet med denne turen var å utforske området på beina i stedet for på sykkelen. Midt i det ellers loddrette fjellmassivet mot vest går det en 4 kilometer lang sti som tar deg opp 1000 høydemeter. Det er en gammel og historisk viktig passasje over Gemmipass og var et av få steder hvor man i gamle dager kunne krysse fjellmassivet i nord/sørlig retning.

Å løpe opp stien i tordenvær var kanskje ikke det lureste jeg har gjort, men en kul opplevelse. Uværet stoppet oss fra å klatre den lengste og mest krevende via ferrata-leden i Sveits som går rett opp fjellveggen til toppen Daubenhorn ved siden av stien. Det finnes også en kortere og betydelig enklere via ferrata som er tilgjengelig ved toppen av gondolbanen. Den tar i underkant av to og en halv time, og vi konstaterte at den er utfordrende og eksponert nok for de aller fleste. Klatresele med karabiner kan leies, og det er bare å koble seg inn og gå uten guide hvis man ønsker det.

Fra toppen av den bratte fjellveggen mot vest er det ubegrensede muligheter for toppturer. Vi løp blant annet opp mot Schwarzhorn (3104 moh) via Lämmernhytte med en vidunderlig utsikt mot det islagte fjellmassivet Wildstrubel, frodige dalfører ned mot Rhonedalen og et hav av andre fjelltopper.

Det går også en gondol ca. 1000 høydemeter opp på østsiden av Leukerbad. Denne fjellsiden er bratt, men har ikke loddrette fjellvegger opp fra dalen og er fin å løpe opp og ned. Fra gondolstasjonen er det igjen mange toppturmuligheter som byr på fantastisk utsikt mot de loddrette fjellveggene mot vest og fjelltopper i alle retninger så langt man kan se. Vi løp blant annet opp på Torrenthorn (2998 moh) som er lett tilgjengelig fra toppen av gondolheisen, men som byr på en litt eksponert fjellrygg nærmere toppen.

Det er også mange fine flytstier parallelt med dalen både mot sør og nord på østsiden av dalen. Barnefamilier kan leie sparkesykler og kjøre ned bakkene fra toppen av gondolen. For de litt større anbefales det i stedet å leie terrengsykler, da stiene i området er fantastiske.

Etter tre dager i Leukerbad kunne vi konstatere at vi (i stort sett) var alene på stiene, fjelltoppene og på via ferrata-leden. Det eneste stedet hvor vi gjerne skulle ha hatt litt mer plass til oss selv, var i badstuen på kurbadet Leukerbad Therme da det kom inn en større gjeng eldre nakne damer…

Bortsett fra det, er det helt genialt å benytte seg av de mange varme utendørsbassengene med panoramautsikt mot de loddrette fjellsidene etter lange dager i fjellet. Både Leukerbad Therme med mange bassenger og badstueanlegg og det mindre, men koselige Therme 51 anbefales.

Den lille landsbyen lengst opp i den bratte dalen omkranset av stupbratte fjell har til og med en full friidrettsbane, en ishall, innendørs tennisbaner og et velutstyrt offentlig treningssenter (nesten uten besøkende) så her ligger alt til rette for en skikkelig treningsleir.

For fjelløpere og eventyrlystne er Leukerbad en gjemt perle som byr på fantastiske omgivelser uten hype, kombinert med muligheter for avslapping og restitusjon i verdensklasse. 

Skidestinasjonen Saas-Fee

Vår søken etter flytstier og toppturer gikk så videre til Saas-Fee. Mens Leukerbad nesten utelukkende er kjent som kurort, er Saas-Fee mest kjent som skidestinasjon og et møtested for alpinlandslag og klubblag fra hele verden for skikjøring på Allalinbreen i sommerhalvåret.

I likhet med Leukerbad ligger Saas-Fee øverst i en sidedal til Rhonedalen i Valais og byr på svært dramatiske omgivelser. Landsbyen som ligger hele 1800 meter over havet ved foten av Allalinbreen mot sør, er omkranset av ikke mindre enn 18 firetusenmeterstopper, inkludert den spisse og imponerende toppen Dom (4545 moh), Täschhorn, Allalinhorn og Weissmeis. Det er et imponerende skue. 

På solsiden mot vest er det fantastiske stier til fjelløping i frodig alpeterreng og også her er det god plass på stiene: På tre dager så vi knapt noen andre løpere eller turgåere. I godt vær er det mulig for fjellvante å gå opp flere av 4000-meterstoppene uten tau, men på grunn av mye snø da vi var der i slutten av september, måtte vi nøye oss med løping i «lavlandet» fra 1800 opp til 3500 moh. Ved kaldere vær anbefales spesielt stiene på solsiden/ vestsiden av dalen bak Hannig. De byr både på et frodig landskap og en nydelig utsikt. 

Det er også veldig fint å løpe/ ta bussen eller til og med å klatre ned til Saas-Grund på en via ferrata og så løpe/ ta gondolbanen opp til Kreuzboden på østsiden av dalen. Vi valgte via ferrata-leden som inkluderer både lett klatring, men også et par ziplines og rapeller. Litt gøy selv for voksne karer og en drøm for barn.

Fra Saas-Grund kan man i godt vær gå/ løpe opp til firetusenmeterstoppen Weissmeis. Ved dårlig vær er Jegihorn (3206moh) et bedre alternativ med noe enkel klyving nærmere toppen. Fra Weissmeishytta går det også en ganske krevende via ferrata til Jegihorn med 450 høydemeter vertikal klatring. Også her er det bare å ta med klatresele og et par karabiner og gå uten fører dersom man ønsker det. 

Fra Saas-Grund går det gondolbane først til Kreuzboden og så videre opp til Hohsaas (3101 moh). Hele denne siden byr på fine muligheter også til terrengsykling.

En fordel med Saas-Fee er for øvrig at alle heiser er gratis så lenge man bor i landsbyen og betaler den obligatoriske turistskatten. Det holder til og med å bo på campingen. Det kan ha ganske mye å si dersom man er flittig bruker av heiser for å komme seg opp i høyden, eller vil spare beina når man skal ned etter en krevende topptur. En annen fin ting med Saas-Fee er at fjellandsbyen er bilfri med unntak av de mange elektriske små kjøretøyene til hotellene som henter gjester og bagasje fra busstasjonen.

Hvorfor Leukerbad og Saas-Fee?

Når «alle» enten reiser, eller drømmer om å reise til Chamonix for å løpe UTMB, eller bare for å oppleve stemningen i episenteret for fjelløping og klatring i alpene, kan det være fint å gå motstrøms. I Leukerbad og Saas-Fee kan du i stor grad ha fjellstiene for deg selv i, mener jeg, like dramatiske omgivelser: Leukerbad på grunn av den loddrette 1000-metersveggen mot vest og Saas-Fee på grunn av at den er omkranset av 4000-metertopper på alle sider og Allalinbreen mot sør. I tillegg er det en svært avslappet stemning i begge stedene og spesielt i Leukerbad som er kjent siden romertiden for sine varme mineralbad.

Mange tenker umiddelbart at det er altfor dyrt å reise til Sveits og det stemmer at prisene er høyere der enn mange andre steder i Alpene. Men i Saas-Fee er heiskortet gratis når man bor der, så der kan man spare mye penger. Prisene kan være nokså stive i Chamonix og andre kjente plasser også, og i Leukerbad og i Saas-Fees er det flust av steder å velge mellom: alt fra luksushoteller i Saas-Fee til campingplasser begge steder.

I Saas-Fee bodde vi på Allalin Hotell som har vært drevet av den samme familien i fem generasjoner og hvor de hyggelige eierne gjør alt for at gjestene skal trives. Ganske kostbart, men en spesielt fin opplevelse og med panoramautsikt mot breen og imponerende 4000-meterstopper.

Sveits er kanskje det landet i verden ved siden av Japan med best fungerende offentlige transport, og det tar hverken lang tid eller er spesielt kostbart å komme seg til begge plasser med tog og buss. Vi fløy til Zürich, men Geneve fungerer også.

Så kan man spørre seg hvorfor man i det hele tatt skal reise til alpene for å løpe i fjellene når vi har så mye av det her til lands. For er det bare urørt natur i dramatisk fjellterreng man er ute etter, kan man vel like gjerne dra til Vestlandet eller Nord-Norge? Jeg er egentlig enig, men dersom man vil oppleve skikkelig høyfjellsterreng, kombinert med flytstier i frodige omgivelser, er det lite som slår Alpene. Og dersom man setter pris på matkultur, oppvartning i verdensklasse og et unikt levende kulturlandskap, er det lite som slår en tur til De sveitsiske alper.