Trening og kosthold for utøvere med diabetes

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5–2024

Type 1 diabetes (T1D) er en sykdom som skyldes at kroppens immunceller har angrepet betacellene i bukspyttkjertelen slik at de ikke lenger produserer tilstrekkelig insulin, hormonet som åpner cellene og slipper inn glukosen fra blodomløpet og senker blodsukkeret. Personer med T1D må tilføre insulin selv for å regulere blodsukkeret og unngå at det er for høyt over tid.

Type 2 diabetes (T2D) skyldes på sin side en kombinasjon dårligere insulinfunksjon og nedsatt insulinproduksjon. Mange greier å kontrollere sykdommen med kostholdet og blodsukkersenkende medisiner, men enkelte vil etter hvert ha behov for insulin i tillegg.

Insulinresistens er et mellomstadium i utviklingen av diabetes (T2D), og utvikles hvis kroppen stadig utsettes for høye glukosenivåer med etterfølgende insulinutskillelse, og cellene gradvis blir mindre følsomme for insulinet. Bukspyttkjertelen kan kompensere med å produsere mer insulin, men etter hvert vil ikke cellene slippe inn nok glukose, og blodsukkeret forblir høyt samtidig som og til tross for at insulinnivåene i blodet er høye. Man har da utviklet prediabetes, som kan utvikle seg til T2D hvis man ikke gjør endringer i matinntak og aktivitetsnivå.

Konsekvenser

Når blodsukkeret faller under 4 mmol/l er det for lite sukker i blodet til at hjernen kan fungere normalt. Faglig heter dette hypoglykemi, og på folkemunne brukes begrepet føling. Føling kan gi symptomer som svette og skjelving, hodepine, kvalme og hjertebank. Ved milde symptomer på føling er det viktig med påfyll av raske karbohydrater, for eksempel fra druesukkertabletter, yoghurt, frukt eller juice.

Når blodsukkeret stiger over 8-10 mmol/l er det for mye sukker i blodet, kalt hyperglykemi. Det kan gi symptomer som tørste og økt vannlating, uklart syn, tretthet og energimangel. Over tid kan det føre til alvorlige komplikasjoner som retinopati, nevropati og nefropati, henholdsvis sykdommer på netthinne, nerver og nyrer.

Om kroppen ikke får nødvendig insulin, kan man få syreforgiftning (ketoacidose), en tilstand som skyldes at syre/base-balansen i blodet blir forstyrret. Forhøyede nivåer av ketonlegemer, en type mellomlange fettsyrer produsert i leveren, brukes som markør på potensielt begynnende syreforgiftning. Det er svært viktig at en med diabetes kan måle ketonmengden i blodet ved sykdom med kvalme og oppkast.

Når kroppen får redusert inntak av karbohydrater til energiforbrenning, eller ved faste, hentes det energi fra andre steder. Kroppen bryter da ned fett og produserer ketoner/ketonlegemer. Når organer som muskler og hjerne slår om til å benytte seg av ketoner, sies det at kroppen er i ketose. De observerte effektene av ketose er blant annet mer energi, lavere søtsug og vektnedgang.

Diabetes, trening og mental helse

Treningshverdagen til personer med diabetes kan være preget av et blodsukker som kjører berg- og dalbane. Har man T1D og må sette insulin inn i underhudsvevet, ender man opp med litt høyere nivåer enn de ville fått uten diabetes der bukspyttkjertelen kan sende ut kontrollerte doser av insulinet. I tillegg øker insulinfølsomheten av aktivitet, så insulinet virker bedre, og da faller blodsukkeret og man kan få føling.

Da starter en runddans der man må innta karbohydrater for å få opp blodsukkeret, må sette mer insulin, kan feildosere insulinet og ende opp med ny føling. Mange opplever det som vanskelig å tilpasse insulindosen fordi det er mange faktorer som påvirker behovet, som inntaket av karbohydrater, trening, stress og temperatur. Setter man for lite insulin blir blodsukkeret høyt, men uten insulin klarer ikke muskler og insulinavhengige organer å nyttiggjøre seg glukosen.

Det samme kan skje hos personer med T2D, der insulinproduksjonen er nedsatt og/eller hormonet ikke virker som det skal. De har spist mat, men kroppen får ikke tak i energien. Personen kan da føle seg trøtt, slapp og sliten og ha vansker med å fullføre ei treningsøkt eller holde følge med treningskompiser. Mentale beskyttelsesprosesser settes da i gang for at personen skal unngå den biologiske slitasjen ved trening. Det går direkte ut over motivasjon, humøret og energinivåene, og trening blir ikke noe gøy.

De offisielle rådene

Den generelle anbefalingen fra Diabetesforbundet til folk med diabetes er å spise «sunt og variert», og som for resten av befolkningen la ca. 50 prosent av energien komme fra karbohydrater. Doseringen av insulin tilpasses måltidene. Før ei treningsøkt anbefales det å spise et måltid med langsomme karbohydrater og protein én til tre timer før, justere ned dosen insulin etter varigheten og intensiteten på økta, og vurdere inntak av raske karbohydrater like før, under og etter økter som varer over én time. På hjemmesiden deres står det at blodsukkerets reaksjon på fysisk aktivitet vil variere mellom personer med T1D, og at man derfor må bruke tid på å kartlegge blodsukkeret sitt for å finne ut hvordan man skal tilrettelegge kosthold og insulindosering til treningen. Men det er lettere sagt enn gjort.

Eirin Winje er blant de som har trukket diabetes type 1-loddet i livet. Hun er psykolog spesialisert innen rus og avhengighetsproblematikk og med ekspertise innen diabetespsykologi. Hun har hjulpet meg i jobben med å skrive denne artikkelen. Hun har også delt sin treningsreise med diabetes i en tidligere Kondisartikkel (15. sept. -23).

Winje forteller at 60 prosent av de med T1D ikke når behandlingsmålene for langtidsblodsukker, og hun mener derfor at det er grunn til å påstå at hovedanbefalingene ikke fungerer.

– Det er ikke «bare» å dosere riktig mengde insulin, og mange med diabetes har derfor en hverdag med mye usikkerhet og et svingende blodsukker.

Hun mener også at det for enkelte diabetikere kan være mer skadelig enn sunt å trene siden det setter i gang et blodsukkerkaos og vil gi en mental påkjenning.

– Målet er at folk med diabetes skal kunne være fysiske aktive på en trygg måte metabolsk sett, og samtidig ha det bra, sier hun.

– Det er kommet mye spennende forskning som utfordrer anbefalingene om et moderat til høyt inntak av karbohydrater for sportslige prestasjoner, også ved høyintensitetstrening, for folk både med og uten diabetes.

Lavkarbo og ketogent kosthold

Et lavkarbokosthold er definert som en diett som inneholder mindre enn 130 gram karbohydrat per dag. Basert på et daglig energibehov på 2000 kcal tilsvarer 130 gram karbohydrat 26 prosent av energiinntaket.

Ved et ketogent kosthold er karbohydrat inntaket enda lavere; 20-100 gram per dag. Da settes kroppen i fettforbrenningsmodus og havner i ketogen tilstand (ketose). I overgangen til å bruke fett som hovedkilde til energi kan man oppleve overgangssymptomer, som kan forstås som sukkerabstinenser. For diabetikere kan både lavkarbo og ketodiett gi et mer stabilt blodsukker, redusere insulinutskillelsen, og redusere insulinbehovet.

Winje viser blant annet til en forskningsartikkel av Volek, om fettforbrenning blant utøvere på et ketogent kosthold. I studien ble 20 ultraløpere og triatlonutøvere delt i to grupper som spiste lavkarbo- (LK) eller høykarbo-kosthold (HK) i 20 måneder, der karbohydrater utgjorde henholdsvis 10 prosent (82 gram) og 60 prosent (684 gram) av energiinntaket. Etter denne perioden gjennomførte de to tester; maksimalt O2-opptak og en 3-timers løpeøkt på mølle med intensitet på 64 prosent av VO2max.

Testene viste at LK-gruppen hadde dobbelt så høyt O2-opptak som HK-gruppen, at fett bidro med henholdsvis 88 prosent og 56 prosent av energien under den submaksimale løpeøkta, og at glykogenlagrene etter trening var like i de to gruppene. Deltagerne som var tilpasset et ketogent kosthold hadde altså større fettforbrenningsevne under aktivitet, samtidig som de opprettholdt normal glykogenkonsentrasjon tross et lavt inntak av karbohydrater.

Trygg trening

Trening er bra selv om man har diabetes, men det krever planlegging og tilrettelegging for å oppnå gode prestasjoner og samtidig unngå komplikasjoner av sykdommen.

Eirin har snart hatt T1D i tre tiår, og for fem år siden la hun selv om kostholdet til en ketogen variant. Hun begynte å løpe i januar 2023, og det nye kostholdet gjorde at sykdommen ikke ødela for treningseffekt og treningsglede. Hun må fortsatt sette insulin, noen ganger til og med mens hun trener, men selve treningen gir ikke lenger det metabolske kaoset som før, og hun kan endelig slappe av mentalt i forhold til diabetesen. I september i fjor gjennomførte hun sitt store mål – Oslo halvmaraton, et løp hun beskriver slik: «Perfekt blodsukker, god form, og jeg har aldri løpt så langt, så lenge, eller så raskt før, og heller ikke vært så glad og så trygg!»

Winje er tilhenger av et kosthold med mindre karbohydrater, lavere insulinnivå og økt evne til å bruke fett som energikilde. Hun forteller at når fett er hovedkilden til energi spares glukose til organer som er avhengig av det. I tillegg blir kroppen flinkere til å lage glukose selv ved fysisk aktivitet. Man får en jevn energitilførsel og unngår å gå tom. Man slipper metabolsk kaos, kan få det bedre psykisk, og det kan føre til økt insulinsensitivitet over tid.

– Hvis diabetes har stått i veien for treningseffekt og treningsglede tidligere, på tross av høy innsats for å holde kontroll på blodsukkeret, så kan denne tilnærmingen være verdt et forsøk, avslutter hun.

Å anbefale lavkarbo- eller ketodiett til diabetikere er kontroversielt i noen miljøer. Winje mener at dette først og fremst skyldes at det er nytt.

– Studier viser at det å være ketotilpasset kan gi bedre blodsukkerregulering, redusere insulinresistens, gi hjernen ekstra energitilgang, redusere inflammasjon og redusere vekt hos overvektige. Men det kan være vanskelig å forske på dette av flere grunner. Både tid, interesse og «gamle sannheter» gjør at mange diabetesavdelinger kvier seg for å undersøke dette mer systematisk. Men mye forskning foreligger allerede, og internasjonalt ser det ut til at det er en endring på gang da for eksempel Diabetesforbundet i Australia har inngått samarbeid med en privat organisasjon som fokuserer på ketogen diett, og det Amerikanske Diabetesforbundet har begynt å snakke høyere om denne behandlingstilnærmingen. Den Amerikanske hjerteforeningen har til og med uttalt at dietter med veldig lavt karbohydratinnhold gir best beskyttelse mot hjerte og karsykdommer, forteller hun.

Diabetesbehandling er vanskelig, krevende og krever individuell tilpasning. Spesielt i kombinasjon med medisiner som brukes ved diabetes, høyt blodtrykk og psykiske lidelser. Diabetikere anbefales derfor å få oppfølging av fagpersonell hvis de ønsker å legge om til et kosthold med lave nivåer av karbohydrater.

Denne artikkelen er kun ment som informasjon og opplysning, og skal ikke erstatte profesjonell medisinsk rådgivning. Ved spørsmål om kilder kan man ta direkte kontakt med Eirin Winje. Se eirinwinje.no.

Kilder
Eirin Winje
J. S. Volek: Metabolic characteristics of keto-adapted ultra-endurance runners (2016)
M. Hjørungdal og M. Sunde: Å prestere på toppidrettsnivå med diabetes type 1. En litteraturstudie. UiO, 2023.

Utslått:Trening vil for enkelte diabetikere oppleves svært krevende siden det kan sette i gang et blodsukkerkaos og føre til en mental påkjenning. Omlegging av kostholdet kan være en mulig løsning. (Foto: iStockphoto)

Om artikkelforfatteren

Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)