Tung periode med en opptur

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3 – 2022

I år vil Kondis sine lesere kunne følge treningsveiledningen som den erfarne ultraløperen Didrik Hermansen gir til kondisskribent og supermosjonist Sven Kilander. Sven har som mål å trene seg opp til å tåle de virkelig lange terrengultraløpene.

Terrengultratrening del I: Vegen til ultraløping
Terrengultratrening del II: Skadefri og motivert for vårlig stiløping

Da jeg begynte samarbeidet med Didrik Hermansen som trener i november med mål om å trene meg opp til å tåle ultraløping med stil, hadde jeg løpt lite en periode og trent ustrukturert nesten hele livet.

Overgangen gikk egentlig overraskende bra de første drøye tre månedene gjennom vinteren selv om jeg til tider var mye sliten. Det var ikke bare det at mengden økte, jeg gjennomførte to til tre kvalitetsøkter hver uke, noe jeg ikke hadde gjort på svært lang tid. Jeg har til tider trent mye i mange år, men jeg er ikke vant til å bare male på med trening. Når jeg har vært sliten, har jeg bare tatt noen dager fri og gjort noe helt annet. Det var det ikke rom for i det nye treningsopplegget fra Didrik.

«Too much, too soon, too fast?»

Sett i ettertid er det lett å se at jeg balanserte på en knivsegg med kraftig økt treningsbelastning, samtidig som jeg undervurderte hvor krevende totalbelastning jeg har utenom løpingen. Det har resultert i varierende form i mars og april med lengre perioder med svært tunge bein. Jeg har også merket meg at terskelfarten i hvert fall ikke har steget siden november og at den fortsatt er markant lavere enn den var i 2019. Det er mulig det har blitt «too much, too soon, too fast».

Fra trener Didriks perspektiv er det ikke løpingen som isolert sett har gjort meg så sliten. Å løpe ca. 100 km i uken med to-tre hardøkter, en langøkt og rolige økter innimellom skal ikke være noe problem med min varierte treningsbakgrunn. Jeg kan også vise til nokså gode løpsresultater så sent som i 2019, noe som skulle tilsi at jeg tålte mye mer trening enn det jeg har gjort i vinter. Man hører også om mange som klarer å løpe mye mer enn det jeg har gjort, som klarer det helt fint. Så hva er det da som har gjort at jeg ikke alltid har klart å absorbere treningen?

Totalbelastning

Jeg tror svaret er ganske enkelt. Antall løpte kilometer har aldri vært høyt over tid (jeg har ikke logget det), og jeg har heller aldri fulgt en strukturert plan som innebærer kontinuerlig løpetrening nærmest hver dag uansett dagsform tidligere. Så 90-110 km i uken som jeg har løpt i denne perioden har vært en kraftig økning.

Det er litt flaut å innrømme, men jeg løp nok også konsekvent hardøktene en del hardere enn det Didrik hadde lagt opp til. Jeg er vant til å gi alt når jeg først tar i, og det har vært vanskelig å holde tilbake selv om jeg har prøvd.

Da jeg startet samarbeidet med Didrik, tenkte jeg at det ville bli lett å fokusere mer på løping siden jeg ikke er trener for barna lenger. Det har frigjort mye tid, og hadde jeg fortsatt som trener, hadde jeg vært sjanseløs til å fokusere så mye på egen trening og spesielt på å følge et strukturert opplegg. Allikevel har det altså vist seg vanskelig å ha nok overskudd til å følge treningsplanen.

Prioriteringer

Jeg har som prinsipp at egen trening ikke skal gå ut over familielivet og spesielt oppfølgingen av barna som nå er ungdommer. Den nye hverdagen med nesten daglig løpetrening, flere hardøkter og en langtur i helgene tidlig om morgenen hver uke, har gjort meg oppmerksom på hvor aktive mine barn (og kone) fortsatt er. Det er jo gledelig at de er aktive, og det å være på tur med barna og familien er det jeg liker aller best i livet.

Allikevel har jeg måtte gå i meg selv noen ganger i vinter når jeg for meg selv har tenkt at det nesten er litt irriterende at vi alltid skal ut på tur når jeg egentlig er klar for å ligge med bena høyt en stund etter en hard løpeøkt før frokost.

Totalbelastningen blir svært mye høyere når man i tillegg til å følge treningsprogrammet skal kjøre telemark i Hemsedal hele dagene i helgene vinteren igjennom. Jeg redusere treningen noe i jule- og vinterferien, og jeg syntes egentlig at jeg fikk det til, men etter hvert tror jeg bare at kroppen satte ned foten og gav beskjed om at jeg måtte roe ned.

Jeg kunne utvilsomt ha løpt ganske mye mer, eller i hvert fall ha gjennomført treningen med mer overskudd dersom jeg bare hadde tatt det med ro utenom løpingen, men det er ikke slik livet mitt er, og heller ikke slik jeg vil ha det. Det er så mange aktiviteter som gir meg glede og som de rundt meg er vant til at vi gjør sammen, og det hadde vært galskap å kutte det ut fordi jeg har lyst å løpe langt med stil. Når sønnen min vil dra på sykkelferie i påsken, gjør vi selvfølgelig det, selv om det innebærer lange dager på sykkelsetet i stedet for løping. Da er det ikke vits i å stresse med å løpe i tillegg. Selv om jeg ikke har hatt noen vondter de siste månedene, er det nok veldig sunt å trene litt alternativt også.

KRSUltra

For å få en morsom løpsopplevelse valgte jeg å melde meg på KRSUltra, 62 km og 2400 høydemeter. Målet med turen var å fullføre mitt første ultraløp, ha det gøy og å bli litt kjent med ultramiljøet. Selv om jeg klarte å henge med teten i et par mil, gikk det tungt fra første motbakke, og jeg fikk det skikkelig etter hvert. Morsomme stier med utsikt til sjøen, sol og hyggelige funksjonærer fra det lokale ultramiljøet bidro til at det ble en flott opplevelse allikevel, og jeg kom til slutt i mål til en sjetteplass. Alt i alt en fin tur, og det var morsomt å bli kjent med ultramiljøet som jeg oppfatter som svært inkluderende og hyggelig.

Gleder meg til fortsettelsen

Selv om det har vært en tyngre treningsperiode en stund, gleder jeg meg masse til å løpe i shorts og T-skjorte på bare markastier fremover. Jeg skal gjøre det jeg kan for å finne tilbake til overskuddet, for det å løpe raskt på kronglete stier er noe av det morsomste jeg vet.

Jeg har også meldt meg på Nøsen Hundreds 100 km 18. juni, så da har jeg noe å glede meg til. Jeg tenker egentlig at det er litt tidlig for meg å løpe et så langt løp allerede nå, men akkurat den helgen har jeg mulighet å finne på noe morsomt uten familien så da valgte jeg det løpet. Dersom jeg klarer å fullføre uten å få vondter, har jeg kommet et godt stykke på vei mot målet.

Våren er en herlig tid, og jeg gleder meg til endelig å finne tilbake til følelsen av å fly frem på smale markastier.

I aksjon:Sven Kilander løp inn til en fin sjetteplass i KRSUltra 9. april. (Foto: Thomas Øderud)

Trener Didrik Hermansen

Født: 24.03.1980
Sivilstatus: Gift, to barn på 10 og 12 år
Arbeid: Naprapat, ultraløper og løpecoach
Høyde: 179 cm
Vekt: 70 kg
CV i kortform: Grunnfag idrett og befalsskole 1999, idrettsbefal 2000, idrettsoffiser 2001, Naprapathögskolan 2002-2006, naprapat 2006-2022
Meritter/perser: Norsk rekord på 6-timersløp (88,826 km) og 100 km (6.45.43), 1.plass Transgrancanaria og Lavaredo Ultra Trail, 2.plass Western States, 10. plass VM terrengultra 2013 og 2015, 2 gull NM 100 km og 1 bronse NM maraton. Kåret til årets ultraløper i 2015, 2016 og 2017
(Foto: Tommy Kristiansen)

Utøver Sven Kilander

Født: 24.11.77
Sivilstatus: Gift, 2 egne barn på 14/16 år, 2 bonusbarn på 16/18 år
Arbeid: Eier og leder et konsulentselskap
Høyde: 185 cm
Vekt: 80 kg
CV i kortform: Associate i Exportrådet, direktør i RGP (amerikansk konsulentselskap), Senior Manager i Deloitte og daglig leder i Evolutio
Meritter/perser: 16. plass Cape Epic 2013, 11. plass Swiss Epic 2014, 3 seire Icebug Xperience, 32.38 på 10 km (Hytteplanmila 2011), vinner av Halvtraver’n 2019, 1.51 på Lidingöloppet 30 km 2019, 6. plass NM langdistansetriatlon og 11. plass Norseman 2011
(Foto: Marianne Røhme)