TV2-journalist Per Angell Berntsen blir glad av å løpe

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 6-2020

– Hvor ofte bruker du vanligvis å trene?
– Når jeg ikke er skadet, så trener jeg mellom tre og fem ganger i uka på hverdager. Når jeg har fri, eller ferie, prøver jeg å være i aktivitet hver dag. Men ettersom alderen begynner å tynge litt, så trenger kroppen en dag eller to med hvile innimellom. Jeg tror vi kan si at jeg prøver å trene så mye jeg kan, men det må balanseres med jobb, familie og andre aktiviteter.

– Hva slags trening liker du best?
– Jeg elsker å løpe, så det er jo det 90 prosent av treningen min består av. Så prøver jeg å supplere med styrke, selv om det kun er vellykket i perioder. Ellers blir det en håndfull sykkelturer når det er bart på veiene. Og er det en god vinter, så liker jeg lange skiturer. Har faktisk fått meg skøyteski også, og det er kjempegøy å bruke for eksempel i kunstsnørunden på Linderudkollen. Men det er løping som er hovedgreia mi.

Når det gjelder løpeøktene, så liker jeg spesielt godt det jeg kaller «halvhardt», der jeg løper rundt en mil med progressiv fart. Jeg har en runde der det går oppover 4 kilometer i starten. Det blir oppvarmingen, og så gønner jeg på i slak nedoverbakke på vei hjem og avslutter med konkurransefart. Dette er en type økt jeg gjør innimellom når formen begynner å bli såpass at man kan dra på litt. Det føles alltid deilig å avslutte med litt puls og bein som har fått jobba litt med frekvensen.

Ellers liker jeg også rolige prateturer med kompiser, og faktisk 45/15 på tredemølle med progressiv fart. Det er en effektiv intervalløkt jeg ofte bruker å kjøre når jeg er på jobbreiser og har begrenset med tid til å trene. Da får man blåst ut litt slagg på 30-40 minutter.

Varierer intensiteten

– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg trener mest alene, og trives egentlig bra med det. Men som sagt så elsker jeg også rolige langturer med kompiser, eller kona, der vi kan prate om løst og fast. Det er lettere å løpe sakte sammen med andre. Så det er å anbefale hvis man er opptatt av å variere intensiteten i treninga. I fjor høst trente jeg intervaller på bane sammen med en guttegjeng omtrent på min alder. Det var en god erfaring som jeg har planer om å fortsette med når jeg er helt skadefri.

– Hender det at du deltar i konkurranser? I tilfelle hva slags konkurranser?
– Jeg har vært relativt flittig til å melde meg på gateløp de siste årene. Jeg har løpt maraton seks ganger. Blant annet i Berlin (tre ganger) og i New York. Halvmaraton to ganger pluss en del 10 km gateløp. Til og med på bryllupsreisen vår i USA meldte jeg og kona oss på et løp i Vermont. Det var skikkelig trivelig. Jeg vant til og med klassen min på den 10 kilometeren og fikk en premie som var så stor og tung at jeg bare måtte legge den igjen på hotellet. Det morsomste var nesten da speakeren leste opp navnet mitt med amerikansk «slæng».

Så har jeg tatt merket i Birken, men det er lenge siden jeg har gått turrenn på ski. Det blir mest for kosen sin del.

Jeg drømmer litt om å delta i et ultraløp, men har ikke hatt bein til å trene så mye og langt de siste to årene. Men jeg har ikke helt sluppet tanken ennå. Vi får se.

Overskudd i hverdagen

– Hva betyr det å holde seg i form for jobben din som journalist?
– Det betyr enormt mye. Jeg får overskudd i en travel hverdag. En ting er den fysiske formen, men jeg gjør det mest for psykisk velvære. Man får kanalisert tankene og ryddet opp i harddisken oppi hodet når man er ute og trener. For jeg trener for det meste ute. Det gir en naturlig glede å komme seg ut i naturen, eller langs Akerselva der jeg bor. Dessuten har jeg vært så heldig at jeg har fått være med på rolige langturer sammen med både Ingebrigtsen-gutta, Sondre Moen, Karoline Grøvdal og Sindre Buraas. Da får man snakket med utøverne på en helt annen måte. Eller de har snakket mest, mens jeg har pusta og pesa, he, he.

Min egen trening, med formtopping til løp, har også gitt meg en del kunnskap om hva de driver med. Selv om jeg er på et langt lavere nivå, så er det mange like prinsipper. Og det har gjort det lettere for meg å prate fag med både friidrettsfolk og skiløpere.

– Hender det at du får gode ideer mens du trener?
– Ingenting er så bra som å løpe for å få tankene til å spinne. Så det har kommet mange gode ideer i mitt hode ut fra trening.

Skrev låt på løpetur

– Enn musikeren Per, får han noe utbytte av treninga?
– Jeg synger jo i et band, og kondis er bra for vokalister. Spesielt hvis man skal showe litt på scenen. Da blir man andpusten. Så da er kondis en nøkkel. Det er vanskelig å synge med høy puls. Det er bare å prøve. Jeg har også fått gode ideer til tekster og melodier på joggeturer. Jeg og en kompis «skrev» en låt en gang under en løpetur. Det var litt morsomt. Så det må definitivt sies å ha gitt utbytte for musikeren i meg.

– Bruker du å høre på musikk når du trener? Hva slags musikk?
– Jeg hører nesten aldri på musikk når jeg trener. Aldri når jeg er ute. Da liker jeg stillheten, og bare lyden av min egen pust. Men det har hendt jeg har hatt litt musikk på øret på tredemølla på SATS. Da har det stort sett gått i rock, fordi jeg er ikke så veldig begeistret for den musikken som for det meste spilles på treningssentrene rundt forbi. Foo Fighters funker på en intervalløkt. Så har jeg en spilleliste som heter «Classic rock» som jeg også har brukt litt. Der er det alt fra Eagles og Dire Straits til AC/DC og System of a Dawn.

– Har det hendt at du har hatt trøbbel med den berykta dørstokkmila? Hva gjør du i tilfelle for å komme over den?
– Alle har vel opplevd dette. Men min opplevelse er at jo mer jeg har trent, jo mindre blir dørstokkmila. Det handler om å skape gode vaner. Så de siste årene er det stort sett vært skader som har gjort at jeg ikke får trent. Når det er sagt så er jeg snart 50 år, og jeg har den holdningen at hvis jeg er sliten en dag, så trener jeg ikke. Jeg prøver heller å være effektiv og trene med kvalitet de øktene jeg gjør. Det er viktig å finne en god balanse.

Handler om prioritering

– Hva sier du til de som sier at de ikke har tid til å trene?
– Det skjønner jeg godt. Noen ganger har jeg faktisk ikke tid jeg heller. Men som det meste andre i livet så tror jeg mye handler om hva man velger å prioritere. Tid er noe man skaper seg rom for selv. Men hvis man ikke har tid til å trene og velger det bort, så mener jeg det får være greit det også. Jeg liker ikke å skylde på at jeg ikke har tid til ting, for alt handler om hva jeg prioriterer. Så er det perioder i livet der man prioriterer annerledes enn man gjorde før. Men tid er det nok av. Så de som vil trene, må bare finne motivasjon til å prioritere trening.

– Hva var det du ville savne mest hvis du ikke lenger kunne ta deg en løpetur?
– Jeg har dessverre vært en del skadet de siste to årene og har fått kjenne på det savnet i flere perioder. Og det jeg savner er først og fremst frihetsfølelsen, samt det å kunne bli litt fysisk sliten. Jeg har jo gått turer og vært ute i skadeperiodene. Så det er det frihetselementet – til bare å fyke rundt – som er det vesentlige for meg. Det er rett og slett gøy å løpe. Jeg blir glad av det. Det er den fineste måten for meg å lokke fram endorfiner i kroppen på.

Stor opplevelse: I 2016 løp Per Angell Berntsen New York Marathon under den magiske 3-timersgrensa. (Foto: Marathonfoto)